Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Nina Heiberg Roald LundeSammendrag
Artikkelen omtaler resutlat fra flere forsøk med bringebær, bjørnebær og hageblåbær. Alle forsøk foregikk med planter dyrket i potter. For bringebær og bjørnebær var formålet med forsøkene å finne gode metoder for høstproduksjon. Kjølelagring av plantene er en vanlig metode for å få sein avling, men forsøk viste at ved å forlenge kjølelagring fra 15. mai til 15 juni reduseres avlingen med ca 20 %. I bjørnebær er tilbakeskjæring av sideskudd en lovende metode for å forsinke avlingen i sorten Loch Ness, men også denne metoden reduserte totalavlingen. Det tok ca 8-9 uker fra beskjæring til høsteperiode startet. Hageblåbær ser ut til å være velegnet for potteplantekultur.
Forfattere
Arnfinn Nes Nina HeibergSammendrag
Dei nyaste skotske og norske bringebærsortane har dei siste åra vore prøvde i forsøk på Njøs og Kise. For dei beste sortane som har vore prøvde begge stader, er det godt samsvar mellom resultata. Dei skotske sortane "Glen Ample" og Glen Magna" har synt seg å vera gode sortar. Dei er nokså like, men "Glen Ample" har meir tiltalande bær og bør veljast. "Glen Ample" høver og godt for dyrking i veksthus. Dei nye, norske sortane har til no berre vore prøvde på Njøs, og resultata derifrå var følgjande: "Stiora" gav stor avling av store, fine bær med god smak. Sorten er interessant både for konsum, industri og lokalmarknaden. "Hitra" gav stor avling og store bær, hadde god smak og fine, faste bær. Sorten er interessant både for konsum, industri og lokalmarknaden. "Tambar" gav også god avling, men bæra var litt små. Dei hadde høgt sukkerinnhald, var faste og smaka godt. Sorten er interessant som konsumsort og for lokalmarknaden. "Varnes" har store, gule bær som er litt mjuke og vil vera ein spesialsort. Plantene hjå denne sorten fekk ein del frostskade på Njøs og ser såleis ut for å vera lite herdige. Dei norske sortane må prøvast meir før dei kan verta tilrådde for planting i større felt. Dei høver svært dårleg for dyrking i plasthus. Det kan tyda at dei stiller særlege krav til klima for å trivast. "Tulameen" har svært fin bærkvalitet, men er svak mot frost og vil truleg først og fremst vera ein god sort for dyrking under tak eller i plasthus. "Algonquin" er vinterherdig og gav gode avlingar, men bæra var for små og ikkje gode nok på smak.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Åtte jordbærsortar har vore prøvde i forsøk ved Planteforsøk Kise i to år. Dei fleste hadde ein eller fleire svake eigenskapar og vert vraka etter prøvinga. Sortane "Florence" og "Frida" vil verta prøvde vidare. "Florence" er svært sein - om lag ti dagar etter "Korona" - med store bær og stor avling. Planta er bra sterk mot skadegjerarar og bæra har bra kvalitet. "Frida" er ein heilt ny sort som enno er lite prøvd. Sorten modnar fire - fem dagar etter "Korona". Planta er svært frisk, bæra har god farge, er store og har god smak. "Frida" skal difor prøvast vidare både i forsøk og praktisk dyrking.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire stader i Norge: Holt (Tromsø), Kvithamar (Stjørdal), Løken (Øystre Slidre) og Særheim (Klepp). Kvar stad er fire haustesystem og to sortar av kvitkløver prøvde. Reint gras var med som kontroll. Avling og nitrogenfiksering var høgast på Særheim og lågast på Holt. Fôrkvaliteten var høg, sjølv om proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten. Forskjellane mellom kvitkløversortar og haustesystem var små.
Forfattere
Tor Lunnan Lars NesheimSammendrag
Rettleiingsprøvinga i engvekstar er lagt til forsøksseriar i forsøksringane. Resultat frå prøving av italilensk raigras som toårig vekst og prøving av raisvingelsortar er presentert. Italiensk raigras gav usikker overvintring og ser ut til å overvintre brukbart berre i ytre kyststrøk på Sør-Vestlandet. Overvintringa kan gå bra også andre stader, og ein kan vente med å pløye opp om våren til ein ser korleis vekstkrafta i graset er. I såingsåret har italiensk raigras gitt om lag 150 fôreiningar meir enn fleirårig raigras. Strålause sortar av italiensk raigras er aktuelle som undersådd i kornåker og gir bra gjenvekst og beite etter tresking. Nye sortar av raisvingel har gitt lovande resultat med overvintring og avlingar på høgde med fleirårig raigras og strandsvingel. Prøvinga held fram.
Sammendrag
Neozygites floridana er en sopp innen orden Entomophthorales som infiserer og dreper veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae). Forekomsten av N. floridana i veksthusspinnmidd i økologiske og konvensjonelle jordbærfelt ble undersøkt sommeren 2002. Jordbærblader ble samlet inn fra to felt, ett økologisk og ett konvensjonelt, fra hver av 6 lokaliteter i Norge (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Innsamlingen ble foretatt to ganger med fire ukers mellomrom. En gang i overgangen juni/ juli og en gang i juli/ august. Foreløpige resultater viser at N. floridana infiserte og drepte veksthusspinnmidd i jordbær i alle undersøkte felt, med unntak av ett konvensjonelt jordbærfeltet i Lier. Infeksjonsprosenter fra rundt 0 til 19% ble registrert, og de høyeste infeksjonsprosentene ble observert sent på sesongen, det vil si ved den andre prøvetakningen. Svingningen i infeksjonsprosenten gjennom sesongen kan imidlertid ha vært betydelig større, og det tas sikte på å studere dette nærmere senere i prosjektet. Slik resultatene foreligger i dag kan vi ikke vise noen sammenheng mellom forekomst av N. floridana og dyrkningssystem i jordbær.
Forfattere
Ingeborg Klingen Gunnhild Jåstad Jorunn Børve Ingrid Helleland Karin Westrum Olav Opedal Berit HovlandSammendrag
Bladlus fra familien Aphididae er blant de viktigste skadedyrene i jord og hagebruk i den tempererte klimatiske sonen. De bekjempes hovedsakelig ved bruk av kjemiske insektmidler, men både insektpatogene sopp og parasitoider (insekt parasitter) er viktige for den naturlige kontrollen av bladlus. I et studie ved Planteforsk undersøkes derfor forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopper og parasitoider som naturlig fiende til kirsebærbladlus (Myzus cerasi). Foreløpige resultater viser at det for det meste var parasitoider som drepte bladlusa tidlig i sesongen (opptil 30%). Noen få kirsebærbladlus med den insektpatogene soppen Verticillium lecanii ble også funnet tidlig i sesongen. Fra midten av juli ble et betydelig antall kirsebærbladlus (opptil 50%) infisert og drept av insektpatogene sopper innen ordenen Entomophthorales (Entomophthora planchoniana, Erynia neoaphidis og Conidiobolus obscurus). Antall soppdrepte bladlus så ut til å øke mot slutten av juli. I et annet studie ved Planteforsk undersøkes det om bruk av soppmidler og dekking av kirsebærtrærne har effekt på kirsebærbladluspopulasjonen og soppene som dreper kirsebærbladlusa. Foreløpige resultater viser at kirsebærtrær som ikke er dekket mot regn og som ikke behandles med soppmidler muligens kan få en reduksjon i kirsebærbladluspopulasjonen mot slutten av sesongen. Effekten av dekking og soppmidler på soppene som dreper kirsebærbladlusa er enda ikke evaluert.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
For snart 60 år siden ble de første syntetiske insektmidlene tilgjengelige i Norge. De to kjemiske hovedgruppene klorerte hydrokarboner og organiske fosformidler var dominerende i mange år. De klorerte hydrokarbonene er ute av markedet for flere år siden, og det synes nå som om fosformidlene snart også er en saga blott. Nye milder kommer til, men disse er ofte spesialmidler mot bestemte skadedyr og med et begrenset bruksområde innen visse kulturer. For å møte denne situasjonen, blir integrert tiltak viktigere enn noen gang.
Forfattere
Morten GuntherSammendrag
Sommeren 1999 ble minst fem reir av dvergmåke (Larus minutus) funnet på en holme utenfor Svanvik i Sør-Varanger. Selv om man i en årrekke hadde hatt mistanke om hekking av dvergmåke ved Varangerfjorden ble det altså i Pasvik man første gang kunne dokumentere hekking i Finnmark. Rapporten oppsummerer forekomsten av dvergmåke i vårt nordligste fylke og de tilgrensende områdene av Barentsregionen.
Sammendrag
Denne artikkelen omtaler resultater etter to år med feltforsøk med alternative midler mot mjøldogg (Sphaerotheca alchemilla) og nyttesopper mot gråskimmel (Botrytis cinerea), og resultater etter ett år med sortsutprøving i økologisk jordbærproduksjon.