Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Dagens miljøvernproblemer lar seg ofte bare løse gjennom internasjonalt samarbeid, som det ikke alltid er like lett å få til. Derfor utarbeides det konvensjoner eller liknende avtaleverk som gir regler for hvordan samarbeidet skal gjennomføres og derved underletter det. Konvensjoner består gjerne av to deler: en substansiell del, som beskriver hva som er formålet med avtalen, og en operasjonell del, som gir regler for hvordan samarbeidet skal skje. De to konvensjonene som foreløpig har hatt størst betydning for arbeidet med kulturlandskapet i Norge er Rio-konvensjonen om biologisk mangfold og Bern-konvensjonen om truete arter og deres leveområder. Det er imidlertid en omfattende oppgave å følge opp disse konvensjonene med hensyn til kulturlandskap. Dette krever kontinuitet og kunnskap om riktig skjøtsel, samt god koordinering av de økonomiske virkemidlene. Sist men ikke minst trengs det en levende landsbygd og entusiasme.
Forfattere
Jan-Ole Skage J.I. RødlandSammendrag
Et lite juletreforsøk med edelgranarter på Bolstadøyri i Hordaland viste at koreaedelgran var klart best med 77 % juletreutbytte. Utbyttet ble oppnådd uten klipping av trærne, bortsett fra klipping av doble topper. Med enkle tiltak mot usymmetriske trær og doble stammer kunne utbyttet vært hevet. Koreaedelgran hadde meget god overlevelsesevne og tilfredsstillende vekst med mange kvister mellom kransene, samt lite med skader og feil. Det anbefales derfor å plante koreaedelgran i ytre og midtre strøk på Vestlandet til produksjon av juletrær. Imidlertid er koreaedelgran utsatt for skader av høstfrost og streng vinterkulde. Arealer med kuldegroper og flatt terreng er derfor viktig å unngå
Forfattere
David Wei Zheng Petter Nilsen Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gudbrand Lien Bente FredriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Turi KvameSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjengroing er et landsdekkende problem i kulturlandskapet. Den har mangfoldige negative konsekvenser. Bl.a. fører den til dårligere beiteforhold, tap av biologiske mangfold og andre kulturelle og estetiske verdier. Interessen for beitekultivering i utmarka er derfor økende, og i mange beitebruksplaner landet over er krattknusing foreslått som beiteforbedrende tiltak. Det foreligger imidlertid lite systematisert kunnskap om krattknusing i utmark, og derfor ble det tirsdag den 21. november arrangert et diskusjonsmøte om krattknusing i regi av Selskapet for Norges Vel og Planteforsk. Seminaret ble holdt på Planteforsk Løken forskingsstasjon i Valdres. Formålet var å få oversikt over dagens kunnskap samt å få i gang en dialog mellom dem som har behov for bedret beitetilgang i utmarka, dem som utfører krattknusingen, forvaltning og forskere.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Bjørn TveiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Kronikk om kulturlandskapets og landbrukets utvikling i Norge og Tyskland
Sammendrag
Landskapet i Nord-Trøndelag forandrer seg. Blomsterenga gror igjen med krattskog, og plantearter er i ferd med å forsvinne. Forandringene skjer relativt fort, men vi ser ikke forskjell fra dag til dag og legger derfor ikke merke til det. Er vi klar over hvilke verdier som står på spill? Større enheter og lavere tilskudd er signalene fra landbruksmyndighetene. Mange bønder velger å selge melkekvoten fordi økonomien i det norske landbruket gjør framtida for usikker til satsing. Kulturlandskapet som særpreger Trøndelag er imidlertid et produkt av et levende landbruk. Forsvinner beitedyra fra landskapet blir det fritt fram for buskas og kratt. Vi tar tilgjengelighet i landskapet som en selvfølge, i tillegg til utsikt og variasjon. Et velholdt kulturlandskap gir mange verdier som vi ikke legger merke til før de har forsvunnet. Utviklinga i landbruket har hatt, og vil få, store konsekvenser for mangfoldet i kulturlandskapet. Når arealer gror igjen mister mange arter leveområdene sine. Forebygging er bedre, enklere og billigere enn reparasjon. En del av dagens småskala-landbruk bør opprettholdes for at vi skal kunne bevare et landskap med et rikt artsmangfold i framtida. Vi betaler store summer for ferie og fritid, der opplevelser står i sentrum. Vi som forbrukere bør også støtte opp om det norske landbruket, og betale det norske landbruksvarer koster. For inkludert i prisen er også kulturlandskapet med alle dets verdier.