Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Fuglekirsebær (søtkirsebær, villmorell) tilhører slekten Prunus i rosefamilien. Det er vanlig å dele Prunus-slekten inn i tre grupper; plomme-gruppen, hegg-gruppen og kirsebær-gruppen. Kirsebær-gruppen har over 100 arter, og to av dem er vanlige i Norge; fuglekirsebær (Prunus avium) og surkirsebær (Prunus cerasus). Materialet, i alt 90 trær, ble samlet inn fra representative forekomster i Aust-Agder, Hordaland, Rogaland og Østfold. Midlere dobbel barktykkelse for hele materialet varierte fra 17.2 mm ved rotavskjær til 8.7 mm ved 70 % av trehøyden. Barkvolumprosenten ble beregnet som barkvolum i prosent av ved og bark. Midlere barkvolumprosent for hele materialet varierte fra 12.2 i brysthøyde til 18.8 ved 70 % av trehøyden. Barkvolumprosenten var tilnærmet lik mellom rotavskjær og 20 % av trehøyden, mens den økte fra sistnevnte høydenivå mot toppen av treet. Barkvektprosent er tørrmasse av bark i prosent av tørrmasse av ved og bark. Barkvektprosenten var litt lavere enn barkvolumprosenten. Kvistantallet ble registrert innen tre forskjellige seksjoner av stammen:fra rotavskjær til 20 % av trehøyden, fra 20 til 50 % av trehøyden og fra 50 til 70 % av trehøyden. Midlere antall tørrkvister pr. m innen forannevnte seksjoner var henholds-vis 0.6, 3.0 og 1.6, mens tilsvarende resultat for frisk kvist var 0.2, 1.8 og 3.7. Basisdensiteten (tørr - rådensiteten) viser innholdet av tørrstoff pr. volumenhet av virket i rå tilstand. Basisdensiteten avtok fra rotavskjær til 20 % av trehøyden for så å øke igjen mot toppen av treet. Midlere basisdensitet ved rotavskjær, i bryst-høyde, ved 20, 50 og 70 % av trehøyden var henholdsvis 556.1, 499.4, 478.1, 486.3 og 504.5 kg/m³. Barken hadde noe lavere basisdensitet enn veden. Midlere basisdensitet for bark avtok jevnt fra rotavskjær mot toppen av treet. Midlere basisdensitet for bark ved rotavskjær, i brysthøyde, ved 20, 50 og 70 % av trehøyden var henholdsvis 486.7, 463.9, 448.7, 433.8 og 428.3 kg/m³. Vanninnholdet økte fra rot til topp. Midlere vanninnhold ved rotavskjær, i brysthøyde, ved 20, 50 og 70 % av trehøyden var henholdsvis 40.8, 42.9, 44.0, 45.8, og 48.1 %. Bøyefasthet er den spenning som fører til brudd i et prøvestykke når det belastes ved bøying. Midlere bøyefasthet for hele materialet var 78.8 Mpa. Variasjonen mellom de ulike delmaterialene var fra 74.4 (Ulvik) til 82.3 Mpa (Strand). Elastisitetsmodul ved statisk bøying er et uttrykk for forholdet mellom belastning og nedbøying i det området hvor trevirke er elastisk. Midlere E - modul for hele materialet var 12.2 Gpa. Variasjonen mellom de ulike delmaterialene var fra 11.7 (Moss) til 12.9 Gpa (Grimstad). Hardhet er et uttrykk for trevirkets evne til å yte motstand mot inntrengning av et hardt legeme. Midlere hardhet på radiell-, tangentiell- og endeflate var henholdsvis 51.4, 54.7 og 73.6 Mpa. På radiell flate var variasjonen mellom de ulike delmaterialene fra 46.0 (Strand) til 58.6 Mpa (Moss). I lengderetningen (endeflate) var tilsvarende variasjon fra 68.1 til 80.1 Mpa. Slagbruddfasthet er det arbeidet som absorberes på et prøvestykke ved slagbrudd. Midlere slagbruddfasthet for hele materialet var 80.5 kJ/m². Variasjonen mellom de ulike delmaterialene var fra 69.7 (Strand) til 89.9 kJ/m² (Grimstad). Aksial skruefasthet er trevirkets evne til å yte motstand mot aksial uttrekking av en treskrue av standard størrelse. Midlere skruefasthet i radiell- og tangentiell retning var henholdsvis 172.1 og 158.6 N/mm. I radiell retning var variasjonen mellom de ulike delmaterialene fra 156.1 (Strand) til 187.2 N/mm (Moss), mens tilsvarende variasjon i tangentiell retning var fra 145.8 til 172.9 N/mm. Avsmalingen ble målt mellom fem forskjellige høydenivåer. Midlere avsmaling var størst (39.5 mm/m) mellom rotavskjær og brysthøyde, og minst (8.3 mm/m) mellom 20 og 50 % av trehøyden. Avsmalingen var klart minst i materialet fra Strand og størst i materialet fra Moss. Mellom rotavskjær og brysthøyde var midlere avsmaling i de to delmaterialene henholdsvis 25.3 og 48.7 mm/m, mens av-smalingen mellom 20 og 50 % av trehøyden var 5.4 og 10.3 mm/m. Flattrykkingen (ovaliteten) ble uttrykt ved en flattrykkingskoeffisient, som er forholdet mellom største og minste diameter målt på bark. Flattrykkingen avtok fra rotavskjær mot toppen av treet. Midlere flattrykkingskoeffisient var 1.17 ved rotavskjær og 1.09 ved 50 % av trehøyden. Over 40 % av trærne hadde en flattrykkings-koeffisient på mellom 1.05 og 1.10 i brysthøyde. Krok (pilhøyde) ble målt innen tre seksjoner av stammen:fra rotavskjær til 2 m, fra rotavskjær til 4 m og fra rotavskjær til 6 m. Kroken ble uttrykt i % av stokk-lengden. Midlere krok for de forannevnte seksjonene var henholdsvis 3.9, 4.6 og 5.1 %.
Forfattere
Knut FinstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans J. Rosenfeld Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Prøver av fem gulrotsorter dyrket på mineraljord på felt og i torvjord i plastbøtter på to klimatisk forskjellige steder av Norge (nord=Tromsø og sør=Ås) viste at ca halvparten av totalvariasjonen i kjemiske, sensoriske og fysiske kvalitetsparametre kunne relateres til klimatiske forhold, mens mindre enn femteparten av variasjonen kunne tilskrives forskjellige jordtyper eller sorter. Virkning av jordtype var klarest i sør. Gulrot dyrket i sør hadde sterkest bitter smak og mest av andre, negative smakskomponenter, men hadde sterkest farge og høyest innhold av karoten og sukrose. Gulrot dyrket i nord oppnådde høyest karakterer for hvithet, søtsmak og syrlig smak, og hadde størst innhold av fruktose og glukose.
Forfattere
H. Bonesmo Helge BonesmoSammendrag
Notatet gir en oversikt over hvilke ytre faktorer som betyr noe for innhold og kvalitet av strukturelle karbohydrater hos engvekster. Virkningene av de ytre faktorene drøftes med hensyn til engvekstenes fôrverdi.
Forfattere
T. HåkestadSammendrag
Påvisning og identifisering av rattelvirus og mopptoppvirus ved bruk av RTPCR.
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
I fire feltforsøk, våren 1997, ble dypping av stammebasis i voks (Bugstop) sammenlignet med helplantebehandling med insektmidlene Gori 920 L og Bancol, samt to permetrinbaserte forsøkspreparater. I to feltforsøk anlagt våren 1998 ble en ny formulering av voks med lavere smeltepunkt sammenlignet med helplantebehandling med Gori 920 L. Plantenes toleranse overfor ulike temperaturer ved voksbehandlingen, ble da også undersøkt. På alle forsøksfeltene har det vært betydelige populasjoner av rothalsgnagende insekter. Således er avgangen 96 % etter 3 år for ett av feltene for ubehandlete planter. Den beste behandlingen, 4 % Gori 920 L, har da redusert avgangen til ca 30 % etter 3 år. Behandling om våren med 4 % Gori 920 L (23,5 % permetrin), 12 % Bancol 25 FL (28,8 % bensultap) og Bugstop (voks fra Hydro Wax A/S) hadde ikke negativ virkning på strekningsveksten. Det hadde imidlertid de to forsøksformuleringene med permetrin, FP 382/10 og FP 382/12, i det første året etter utplanting. Disse to permetrinformuleringene hadde i tillegg en signifikant større andel planter med dobbelttopp etter to år. Hel behandling med 4 % Gori 920 L på planter som kom rett fra vinterlagring ga ikke plantene redusert apikal dominans. Planter behandlet med Bugstop (1997) har hatt signifikant større avgang enn behandlingene med insekticider både første år (15 %), men spesielt andre år etter utplanting (41 %). Avgangen fortsatte det tredje året til over 50 % mens ubehandlet hadde en avgang på over 75 %. Etter den første vekstsesongen viste det seg imidlertid at det var en noe større andel med planter behandlet med Bugstop som var døde av andre årsaker (ca 10 %). De voksbehandlete plantene hadde også en større andel planter (i likhet med Bancol-preparatet) som hadde fått anmerkning for gule eller svidde nåler over behandlingsområdet. I det andre året er beskyttelsen av Bugstop svært redusert fordi mesteparten av voksen er brutt ned eller falt av. For de andre behandlingene er det ikke signifikante forskjeller i avgang. Bancol-behandlete planter har imidlertid det første året en stor andel planter med betydelige gnagskader. Bugstop har minst andel av denne type skade og signifikant mindre enn Bancol. Men mange av plantene med betydelig gnagskader har overlevet det andre år etter utplanting. Gnagene fortsatte imidlertid det tredje året og gjorde stor skade. På alle feltene er det i tillegg til gnag av gransnutebillen (Hylobius abietis) også gnag av granrotbillen (Hylastes cunicularius). Uten at det ble undersøkt i detalj fikk forfatteren ved siste revisjon et inntrykk av at granrotbillen kanskje sto for den største delen av skadene på felt nr. 2. Her gikk 96 % av kontrollplanten ut. Dette feltet var fuktigere enn de andre, og granrotbillen kunne synes å preferere planter som var satt inntil eller i kvisthauger. Behandling med 4 % Gori 920 L har gitt den beste beskyttelsen mot angrep av snutebiller. Denne behandlingen beskytter plantene godt også i det andre år etter utplanting. Behandlingen med 12 % Bancol kan synes ikke å gi helt den samme beskyttelse som 4 % Gori 920 L, men det er ikke sikre forskjeller mellom preparatene. Det er tydelig tendens med avtagende snutebilleangrep med økende alder på flatene. Men selv fire år etter er det fortsatt betydelige angrep. I det forsøket som ble anlagt våren 1998, og hvor en ny formulering av Bugstop ble testet, er det ikke signifikante forskjeller i avgang mellom Bugstop (4 % avgang) og 4 % Gori 920 L (0,5 % avgang) samme høst mens de ubehandlete plantene skiller seg signifikant med en avgang på 39 %. Etter to vekstsesonger er 16 % av Bugstop-plantene og 8 % av Gori-plantene døde. Det er signifikante forskjeller mellom de behandlete planter og kontrollen der 61 % av plantene nå er døde. Begge midler har m.a.o. gitt svært god beskyttelse første år, og det er beskyttelse også av voksen det andre året. Bieffekter av Bugstop, i form av gule nåler og redusert barmasse, er ikke registrert for den nye formuleringen av Bugstop. Det er påvist en sikker reduksjon i plantenes transpirasjon når temperaturen på voksen er 80 °C eller mer. Det er også funnet en sikker reduksjon i toppskuddlengden med økende temperatur ved behandlingen. Men selv ved en behandling ved 96 °C var det ikke mulig å identifisere mikroskopisk skader på kambium eller rothals. Det er diskutert hvorvidt en tilfeldig bruk av noe større planter ved de høyeste temperaturer kan være årsaken til dette. Uansett synes det betryggende å behandle ved inntil 75 °C med dyppemetoden. Behandling med Bugstop kan være et interessant alternativ til de kjemiske midler når eventuelle bieffekter, som f.eks. ved behandling med for høy temperatur, kan unngås. Også vedheften må bedres slik at midlet kan gi beskyttelse mot snutebillene i to år.
Sammendrag
Løse vokterhunder brukt i kombinasjon med tilsyn har gjennom utprøving i åtte besteninger fordelt på tre beiteområder i Hattfjelldal vist en tapsreduserende effekt i to av områdene. Ser man hele forsøksmaterialet under ett, har likevel ikke tiltaket hatt signifikant effekt.
Forfattere
Peder Gjerdrum H.M. StorøSammendrag
Venstrevridd i ungdommen og høyrevridd som gammel har vært hovedregelen også når det gjelder trær. Men ved nærmere undersøkelse viser bildet seg å være noe mer nyansert.
Forfattere
H.M. Storø Peder GjerdrumSammendrag
Hensikten med arbeidet har vært å kartlegge fibervinkelen (FV) og undersøke betydningen for egenskapene hos trelast. Det er gjennomført målinger på 1050 sagstokker fra Namdalen. Ialt vel 6.800 observasjoner er gjort av FV og tilhørende alder i varierende avstand fra margen. Både for enkelttrær og for gjennomsnittet endrer FV seg lineært fra et punkt 15 mm fra margen (første observasjon) utover mot mantelen. Den store spredningen i materialet er likevel det mest fremtredende trekk. Midlere FV (std.avv.) var 2.0 gr. venstre (1.7 gr.) ved 15 mm fra marg mot 2.4 gr. høyre (4.0 gr.) ved 150 mm. Midlere FV var null 70 mm fra margen. I forhold til alder var midlere FV 1.7 gr. venstre ved 10 år mot 2.9 gr. høyre ved 100 år. FV forblir litt mer venstrevridd under gode vekst-betingelser (dvs. høy bonitet, lav høyde over havet og i et syd-svensk sammenligningsmateriale). Stokker med stor årringbredde ut mot mantelen viser ca. 1 gr. mer mot venstre for hver 1 mm økende årringbredde. De systematiske effektene er likevel små. Innenfor det undersøkte materiale (inntil 5-10 gr. fibervinkel) er det ikke funnet negativ effekt av økende FV på E-modul. Bruddstyrke er ikke undersøkt. FV påvirker kvaliteten hos sentrumstrelast antagelig mest ved effekten på deformasjoner og vridning under tørking, og særlig da FV i området nærmest margen. I dette området er variasjonen i FV (og dermed sorteringsmulighetene) beskjedne.