Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
J. Peter HallSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A.S. IsaevSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anthony A. Hopkin J. Peter HallSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen omhandlar utprøving av ulike metodar for testing av resistens mot rotstokkròte (Phytophthora cactorum) i jordbær.
Forfattere
Maury E. Bredahl Nils Kristian Nersten Sjur Spildo PrestegardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The objective structure of parameters of soil acidity and cation exchange properties of podzols affected by the emission of the Pechenganikel factory (the Kola Peninsula) is revealed. The multiparametric analysis of soil properties and the traditional correlation analysis complement one another. They point to the complex character of interrelations between soil properties in conditions of progressing human-induced acisification.
Forfattere
Øystein Dale Morten NittebergSammendrag
Aptering og kapping på hogstmaskiner utføres med utgangspunkt i kontinuerlig registrering av diameter og lengde under opparbeiding av trærne. Dataene for disse 2 parametrene blir benyttet til beregning av stokkvolum. Disse opplysningene, samt angitt kvalitet, lagres i maskinenes datasystem. Kvaliteten på de inngående dataene for diameter og lengde er derfor av avgjørende betydning for hvordan og med hvilken kvalitet disse operasjonene utføres og hvilken nytte en har av systemene. For å vurdere kvaliteten på diameter og lengderegistreringene ble det kontrollmålt 4447 stammeseksjoner på 50 cm fordelt på 512 stokker fra 4 ulike hogstmaskiner. Kontrollmålingene ble utført med en dataklave for registrering av diameter og vanlig målbånd for lengderegistreringen. Undersøkelsen ble utført i granskog på det sentrale østlandsområdet. For stokkdiametere 300 mm var den gjennomsnittlige forskjellen på 3 mm, og forskjellen var signifikant. Kalibreringen på hogstmaskinene for store diametere var generelt dårligere utført enn for mindre dimensjoner. Kalibrering av maskinene på store diametere er arbeidskrevende å gjennomføre på grunn av en større spredning og lavere frekvens av store stokker. For lengderegistreringen var den gjennomsnittlige differansen mellom maskinmålt og kontrollmålt 0,87 cm, men forskjellen var ikke signifikant. Sammenlignet med automatmåling på sagbruk er nøyaktigheten for diameter-registreringen på de undersøkte hogstmaskinene på samme nivå for diametere < 300 mm, men med en større spredning. For større diametere er nøyaktigheten dårligere, men kan forbedres ved nøyaktigere kalibrering. Sammenlignet med tradisjonell tømmermåling for skurtømmer med registrering i diameterklasser i cm og lengdeklasser i dm er registreringene fra hogstmaskiner av samme nøyaktighet når systemene er nøyaktig kalibrerte. Angivelse av kvalitet på stokknivå som er en vesentlig del av tømmermålingen er ikke undersøkt i dette studiet. Undersøkelsen omfattet også en vurdering av volumregistreringen på driftsnivå, men på grunn av problemer knyttet til innsamlingen av dette materialet gir denne delen av undersøkelsen bare en indikasjon på nøyaktigheten. På 11 drifter med til sammen 5479 m3 ble det registrert et avvik på 0,7% mellom registrert volum hos tømmermålingen og det maskinregistrerte volumet.
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore Sveistrup A.S HøstmælingenSammendrag
Tele- og snødybde og isdannelse på jordoverflata ble registrert på 72 engskifter spredt over hele Nord-Norge gjennom vintersesongen 1997 - 1998. Vinterskader ble registrert på de samme skifter våren 1998. I Nordland og Troms førte vekslende vær med snø og frost og mildvær og regn til betydelig tele og isdannelse i indre strøk alt fra før årsskiftet. I ytre strøk ble det moderat med tele og lite isdannelse. I Finnmark var det ikke så kraftige mildværsperioder at det ble dannet is på overflata.I Nordland og Troms i områdene med is på overflata, ble det kraftige overvintringsskader. Overvintringsskadene var ikke som normalt begrenset til flate partier, men de var også betydelige i hellende terreng da det også der var dannet is. I ytre strøk var det ubetydelig med overvintringsskader. I Finnmark ble det ikke registrert is- og vannskader, men to steder ble det registrert soppskader.I andre halvdel av 90-tallet har overvintringsskader som skyldes is og vann vært størst i indre strøk, mens det i de fleste år er mest hyppig langs kysten. Dette skyldes først og fremst de spesielle klimaforholdene disse vintrene med veksling mellom kraftige mildvær og avtining og kuldeperioder med teledannelse og smeltevann som fryser til is på overflata, oppå telen. Prognoser om farene for overvintringsskader ble sendt ut i fagpresse og massemedia våren 1998 for å informere praktikere, rådgivere og myndigheter.Depth of frost in soil and ice formation on the soil surface was recorded at 72 locations in ley in northern Norway during the winter 1997 - 1998. Winter damage on the vegetation was recorded on the same parcels in spring 1998.In inland areas of the counties Nordland and Troms, changing weather conditions, frost and mild weather gave formation of frost in soil and ice formation on the soil surface from before new year. Along the coast shallow soil frost and little ice on the soil surface was formed. In the county of Finnmark the winter weather was more stable below 0°C, hence ice was not formed on the soil surface.In the areas with ice formation in Nordland and Troms, massive winter damage on the grass occurred, both in flat and sloping areas. Minor winter damage occurred along the coast. In Finnmark no winter damage due to ice and water was recorded, but on two sites winter damage due to fungous was reported.The frequency of winter damage on grassland due to ice and water has increased in inland areas during the second half of the nineties. Normally this type of winter damage occur along the coast. Prognoses about danger for winter damage on grassland was published in the spring 1998 to inform farmers, extension service and authorities.
Forfattere
A.S Høstmælingen Tore SveistrupSammendrag
Tele- og snødybde og isdannelse på jordoverflata ble registrert på 76 engskifter spredt over hele Nord-Norge gjennom vintersesongen 1998 - 1999. Overvintringsskader ble registrert på de samme skiftene våren 1999. Det ble registrert lite vinterskader i Nordland og Troms til tross for en vekslende vinter med en del isdannelse. Dette skyldtes først og fremst en relativt tidlig avtining og gunstige værforhold under avtiningen. I begge fylkene var det færre skadde skifter enn året før. Størst var reduksjonen i Troms. Samtidig var skadeomfanget på de skadde skiftene mindre enn året før. Overvintringsskadene var nesten utelukkende forårsaket av is og vann som hadde samlet seg i forsenkninger i flatt terreng. I Finnmark var det mer skader i 1999 enn i foregående år. På halvparten av skiftene ble det registrert skade. Mye av skadene skyldtes sopp, og frost på avblåste partier. Dette ga på mange skifter en uttynning av enga. Noe is- og vannskader forekom i forsenkningere på flate områder.Prognoser om farene for overvintringsskader ble sendt ut i fagpresse og massemedia våren 1999 for å informere praktikere, rådgivere og myndigheter.