Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
S.H SalinasSammendrag
Nyttenematoder (insektpatogene nematoder: Steinernema og Heterorhabditis) kan brukes til mikrobiologisk bekjempelse av insektskadedyr. I dag finnes nematodene på markedet og brukes mest mot hærmygg i veksthus. I Norge er lite undersøkt om bruk på friland. I denne artikkelen omtales potensialet for bruk av nematoder mot rotsnutebiller (Otiorhynchus spp.) i jordbærfelt
Forfattere
Rolf SkuterudSammendrag
Lavdosepreparatene Gratil WG 75 og Harmony DF 75 er nå godkjent mot ugras i grasmark. Disse preparatene har sin styrke først og fremst mot høymole, og ved at de i stor grad skåner kløveren. Sammenlignet med dagens godkjente preparat i grasmark er det spesielt ved bruk i håa at lavdosepreparatene viser sitt fortrinn.
Forfattere
Rolf SkuterudSammendrag
Handelspreparatene Fenix, Titus 25 DF og Agil 100 EC ble i 1996 godkjent mot ugras i potetåker. Disse preparatene virker mot ulike ugrasarter. Delvis supplerer de virkeområdet til tidligere godkjente preparat slik at flere ugrasarter kan holdes under kontroll. Preparatene kan brukes alene, eller i kombinasjon med allerede godkjente preparat. Erfaringen etter første brukssesong er god.
Forfattere
Rolf SkuterudSammendrag
Slurv med vask av sprøyteutstyr fører hvert år til sprøyteskader. Det er ikke alltid tilstrekkelig å vaske sprøyta bare med vann. Det sikreste er å bruke et av de anbefalte vaskemiddel, og da fortrinnsvis det som er oppgitt på etiketten. Artikkelen er en revidert utgave av Fagnytt 2/96
Forfattere
Tor MuntheSammendrag
Potet er sterkt utsatt for virussjukdommer. Det er særlig to grunner til dette: 1. Potet er mottakelig for flere ulike virus enn de fleste andre planteslag. 2. De fleste plantevirus sprer seg systemisk til alle deler unntatt ekte frø av de plantene de infiserer. Dermed føres infeksjonen videre fra generasjon til generasjon gjennom vegetative formeringsorganer som f.eks. settepoteter. Dersom det ikke settes inn mottiltak fører disse forholdene, til at årlige nyinfeksjoner oppmagasineres i et potetparti. Dermed blir en stadig større del av plantene infisert med ett eller flere virus. Det var dette fenomenet som ble oppfattet som degenerering av potetsorter i tida før en kjente virussjukdommenes natur.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erland Kjesbu Johanne Kjuus Leif ForsellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag