Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Astrid Johansen Kari Ljøkjel Leidulf NordangSammendrag
Det er gitt eit oversyn over åtte forsøksseriar og undersøkingar frå ulike delar av landet der innhaldet av ulike mineral er kartlagt. Gjennomsnittstal og variasjon i innhaldet av kalsium, fosfor, magnesium, natrium, svovel, jarn, mangan, kopar, sink og kobolt er synt. Behovstal for dei ulike minerala er også presentert. Det vert vist at ein ved å bruke gjennomsnittstal for innhaldet av fosfor og kalsium risikerer mangelfull forsyning ved låge avdråttsnivå, særleg når grovfôropptaket er høgt. Både dei resultata som er presenterte her og det ein kjenner til frå andre undersøkingar gir grunn til å sjå nærmare på forsyninga av svovel, både i grovfôr og i totalrasjonen. Vidare ligg innhaldet av natrium ofte så lågt i gorvfôret at det svarar til under 10% av behovet hos dyra. Når det gjeld mikromineral er det spesielt forsyninga av kopar, sink og kobolt som er mangelfull. Det er behov for ytterlagare undersøkingar og vurderingar for å få eit betre beslutningsgrunnlag for lokalt tilpassa fôrplanar der bruk av tilskottsfôr inngår.
Forfattere
Heleen de Wit Trond RafossSammendrag
Arealproduktivitet er en viktige faktor ved verdsetting av arealer i et jordskifte. De naturgitte betingelser for avlinger som kan oppnås på et areal, består først og fremst av klima og jordsmonn. Formålet med denne studien er å styrke grunnlaget for verdsetting av jord ved å undersøke sammenhenger mellom avlingsmengde for korn, jord og klima. Eksisterende data fra plantedyrkningsforsøk i korn på Østlandet og i Trøndelag fra 1990 til 2001 er koblet sammen med jordsmonn- og værdata. Foreløpige resultater fra Romerike viser at det er spesielt i tørkeår at jordsmonnegenskaper forklarer mye av variasjonen i avlingsnivå. Viktige jordsmonn- egenskaper er tekstur og vannleveringsevne. Lineære regresjoner av avlingsdata mot ulike jordvariable direkte, gir imidlertid ingen stabile relasjoner. Dette skyldes at ulike jordvariable samvarierer i stor grad. Det er derfor nødvendig å konstruere forklaringsvariable som er uavhengige av hverandre, eksempelvis med bruk av prinsipal komponent metoder, og som samtidig har stor betydning for plantevekst. Resultater fra dette pågående arbeidet vil kunne generaliseres og også framstilles i kart, hvilket øker muligheten å benytte resultatene for verdsettingsformål.
Forfattere
Haldor Fykse Kjell WærnhusSammendrag
Formålet med forsøksfeltet var å studera effekten av harving og sprøyting på ugras og avling over ein lengre periode. Harvinga vart utført anten 1 gong a)i tidsromet frå kornet spirte til det hadde eitt blad, b)då kornet hadde utvikla 3 - 4 blad, eller 2 gonger, d.v.s ved begge desse tidspunkta. Til sprøytinga vart nytta Ariane S i 1/3, 2/3 og 3/3 dose samtidig med siste harv-ing. I feltet vart det registrert 14 ugrasartar totalt. Gjetartaske, jordrøyk, meldestokk og åker-stemorsblom utgjorde i sum 83 % første året og 92 % siste året. Ugrasmengda før behandling varierte mykje mellom åra, men viste ut gjennom forsøksperioden generell nedgang på be-handla ledd, mest for 2 gongers harving og sprøyting. Ein gongs harving tidleg hadde svakast behandlingseffekt og største herbiciddose sterkast. Det var liten skilnad mellom sprøyting og to gongers harving. Behandlingseffekten varierte mellom åra, mest for harving. Jordrøyk og åkerstemorsblom var sterkare enn meldestokk mot harving. Frømengda i jorda minka med åra, tydelegast etter sprøyting og 2 gongers harving. Det var svak, positiv korrelasjon mellom frømengda i jorda og talet på oppspirt ugras, men stor variasjon mellom åra. Harving seinka utvikling av kornet. Avlingsutslaget varierte mykje frå år til år - i gjennomsnitt gav sprøyting avlingsauke og harving avlingsnedgang. Hektolitervekta vart lite påverka av behandlingane, medan vassprosent og avrensprosent gjennomgåande vart lågast etter sprøyting. Tromling av åkeren på 3 - 4 bladstadiet for kornet, reduserte avlinga.
Forfattere
Mats HøglindSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over nylig gjennomførte og pågående aktiviteter ved Planteforsk Særheim forskningssenter innenfor beiting med storfe. Resultat fra 1997-2001 oppsummeres. I forsøk med beitende kastrater og okser har vi undersøkt avling, kvalitet og smakelighet hos forskjellige arter og sorter. I forøk med melkekyr har vi undersøkt hvordan fôropptak og melkeproduksjon påvirkes av tilgjengelig grasmengde, graskvalitet og kraftfôrmengde.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig raigras er undersøkt under feltforhold i forsøksringar frå Agder til Trøndelag. Eit seint tidspunkt for siste hausting i oktober/november gav negative utslag på avlinga året etter og dårlegare fôrkvalitet på hausten enn tidlegare hausting. Sterk N-gjødsling gav små utslag samla sett. Høg stubbhøgd ved siste hausting gav større førsteslått året etter, men avlingstapet ved høg stubbing om hausten var større enn meiravlinga året etter.
Forfattere
Trond Rafoss May-Guri SaethreSammendrag
Effekter av nåværende og framtidig klimaregimer på den romlige og tidsmessige utbredelse av Eplevikler (Cydia pomonella) og etableringspotensiale for Koloradobille (Leptinotarsa decemlineata) ble undersøkt i forhold til klimadata hentet fra et nettverk av agrometeorologiske stasjoner i Norge. Studiet ble gjennomført ved bruk av CLIMEX, en dynamisk klimasammenligning- og klimarespons modell, som predikerer potensiell utbredelse for en organisme basert på den kjente geografiske utbredelse. Validering av CLIMEX modell-prediksjoner for C. pomonella mot feltregistreringer av artens utbredelse i Norge resulterte i et justert sett av klimarespons parametere for C. pomonella. Den tidsmessige forekomst av C. pomonella ser ut til å påvirkes av klima (temperatur) og insekticid behandlinger mot Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) i foregående sesong. Klimaendring scenarier (0.1 °C økning per breddegrad i daglig maksimum- og minimum temperaturer) indikerte en utvidelse av potensiell geografiske utbredelse for C. pomonella, og 23 nye lokaliteter ble funnet å kunne gi tilfredsstillende betingelser for langtids overlevelse. Forekomst og skadegjører status for C. pomonella ble funnet å kunne øke dramatisk på de lokaliteter der arten allerede er etablert. Leptinotarsa decemlineata vil med dagens klima bare midlertidig finne tilfredstillende klimaforhold i Norge, og vil således bare være i stand til å etablere interime populasjoner i noen få regioner. Klimaendring scenarier for L. decemlineata indikerte at arten vil kunne etablere seg så langt nord som 64 °N, hovedsakelig i de indre deler av det østlige Norge. Generelt kan de sies om de metoder som her er anvendt, at de støtter prosessen med å redusere usikkerhet både i vår kunnskap om disse artene og om livsmiljø, hvilket er kritiske elementer for å kunne forutsi hvorvidt en art er i stand til å etablere seg i et nytt område.
Forfattere
Birgitte HenriksenSammendrag
Angrep av soppen Fusarium og innhold av mykotoksiner i korn varierer mye mellom ulike åkre og år og avhenger av mange faktorer. Mye nedbør, spesielt i kornets blomstringsperiode er nok viktigste faktor som kan øke innhold av Fusarium i kornet. I tillegg er soppsprøyting, høy N-gjødsling og bruk av stråforkorter blant de faktorene som kan gi noe forhøyet Fusarium-infeksjon. I tillegg til å unngå bruk av ovennevte innsatsfaktorer har økologiske dyrkingsmetoder som oftest også et mer variert vekstskifte enn de fleste norske kornbruka. Et mer variert vekstskifte er brukt som forklaring på hvorfor man har funnet lavere innhold av mykotoksiner i korn i en Tysk undersøkelse. Utfra det man vet om ulike faktorers påvirkning på Fusarium-infeksjon i korn er det ingenting som tilsier at innholdet av mykotoksiner skulle være høyere i økologisk korn, snarere tvert imot.
Sammendrag
Forekomsten av Pythium spp. og Phytophthora spp. i norske veksthus med dyrking av grønnsaker i vannkultur, ble undersøkt i perioden 1990-1995. I tomat og salat var Phytophthora cryptogea den vanligst forekommende arten. I agurk, den mest undersøkte kulturen, var Pythium gruppe F og Pythium irregulare de to dominerende arter. Phytophthora ble ikke funnet på agurk. Patogeniteten til de isolatene som forelå fra undersøkelsen, ble testet på frøplanter av agurk. De mest agressive artene var Pythium aphanidermatum, Pythium ultimum, Pythium paroecandrum og Pythium irregulare.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
I Norge har korncystenematode Heterodera spp.(CCN) vært kjent siden 1925. Symptomer på angrep av CCN viser seg vanligvis i felt som flekker med kortvokste planter. I Vestfold har en i alle år hatt skifter hvor det opptrer flekker med dårlig vekst i korn. Ved observasjoner av nematoderesistente kornsorter vinteren 1999, og høsten 2000 ble det undersøkt 14 jordprøver på forskjellige steder i Vestfold. Det ble funnet H. avenae og/eller H. filipjevi i 13 av prøvene. Med bakgrunn i disse undersøkelsene ble det startet et 3 årig prosjekt, "Utbredelse av, og tiltak mot korncystenematode i Vestfold". Målsettingen for prosjektet var å undersøke utbredelsen av CCN i Vestfold, og å finne tiltak for korndyrkere. Prosjektet startet i januar 2002. Det ble tatt ut 57 jordprøver hos 30 korndyrkere. I 31 av prøvene ble det funnet arter av CCN, mens det ikke ble funnet CCN i 26 av prøvene. Etter første år i nematodeprosjektet har vi erfart at CCN er en vanlig forekommende skadegjører på sandige jordarter med dårlig vekst i kornåker. I tillegg til dette ble det gjort feltforsøk hos 3 kornprodusenter (lokaliteter :Kvelde, Stokke, Sandefjord) i Vestfold. Resultatene viser forskjeller i avling og oppformering når en sammenligner de 2 cystenematodeartene.
Sammendrag
During a period of five years (1998 - 2002), 26 strawberry cvs and 5 selections were tested for resistance to crown rot. Cold stored plants inoculated with zoospores of Phytophthora cactorum were used in all experiments. The results showed that resistance to P. cactorum vary greatly between cvs, and the most resistant ones were Senga Sengana, Induka, Melody, Glima, and Bogota, while the most susceptible were Tamella, Inga, Evita and Jonsok. The results were compared to those obtained by other authors, and there were clear indications that the genetic background affects the degree of susceptibility to P. cactorum. Many of the most resistant cvs descend from Senga Sengana (e.g. Bounty, Glima, Induka and Melody), and several of the most susceptible cvs have common parentage (e.g. Inga, Tamella, Elsanta and Evita). In a resistance test of the progeny from two separate crosses between a resistant and a susceptible cv. 61 and 65 % of the offspring were intermediately to very susceptible, and 17 and 13 % were resistant at the level of Senga Sengana. Hence, there is a high risk of losing offspring with high levels of resistance if selection for resistance to crown rot is not performed at an early stage in a breeding programme.