Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Gustav Fystro Anne Kjersti BakkenSammendrag
Overflatekalking av eng påverka opptaket og innhaldet av fem av i alt seks undersøkte mikromineral i hausta gras andre og tredje året etter at 125, 250 og 500 kg CaO-ekvivalentar vart tilført per daa. Det vart utslag for kalking sjølv på felt kor pH auka i berre dei øvste 2.5 cm av jorda. I gjennomsnitt gjekk innhaldet av Mn, Co, Zn og Cu i graset ned med høvesvis 40, 30, 20 og 10 % etter kalking. Innhaldet av Fe var ikkje eintydig påverka, medan innhaldet av Mo auka med omtrent 40 %. Utslaget for kalking hadde sterk samanheng med jordeigenskapar utan at desse kunne identifiserast i denne undersøkinga. Det var samtidig lite påverka av kalkmengde. Med tanke på behovet hos drøvtyggjarar, var det på nokre felt, uavhengig av behandling, lite Co og Zn i plantane. Forholdet mellom Cu-innhaldet og Mo-innhaldet var i mange prøvar heller ikkje optimalt i høve til behovet. Avhengig av utgangspunktet, vil kalking både kunne forverre og betre mikromineralstatus i grovfôret.
Forfattere
Gustav Fystro Anne Kjersti BakkenSammendrag
Overflatekalking av eng påverka opptaket og innhaldet av fem av i alt seks undersøkte mikromineral i hausta gras andre og tredje året etter at 125, 250 og 500 kg CaO-ekvivalentar vart tilført per daa. Det vart utslag for kalking sjølv på felt kor pH auka i berre dei øvste 2.5 cm av jorda. I gjennomsnitt gjekk innhaldet av Mn, Co, Zn og Cu i graset ned med høvesvis 40, 30, 20 og 10 % etter kalking. Innhaldet av Mo auka med omtrent 40 %. Utslaget for kalking hadde sterk samanheng med jordeigenskapar utan at desse kunne identifiserast i denne undersøkinga. Det var samtidig lite påverka av kalkmengde. Med tanke på behovet hos drøvtyggjarar, var det på nokre felt, uavhengig av behandling, lite Co og Zn i plantane. Forholdet mellom Cu-innhaldet og Mo-innhaldet var i mange prøvar heller ikkje optimalt i høve til behovet. Avhengig av utgangspunktet, vil kalking både kunne forverre og betre mikromineralstatus i grovfôret.
Forfattere
Bjørn Åge Tømmerås Trond Hofsvang Anders Jelmert Odd Terje Sandlund Helge Sjursen Leif SundheimSammendrag
Rapporten omhandler marine organismer, internasjonal handel og skadeorganismer, pattedyr og fugl og karplanter
Sammendrag
Jordprøver ble samlet inn fra ett økologisk og ett konvensjonelt jordbærfelt, fra hver av 6 lo-kaliteter i Norge (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Prøvetakingen ble foretatt i sep-tember/oktober 2002. Det er foreløpig påvist insektpatogene nematoder i slekten Steinernema i 3 av lokalitetene. Nematodene som er isolert oppformeres og vil bli artsidentifisert og un-dersøkt nærmere til bruk mot rotsnutebiller. I et laboratorieforsøk er to norske nematodearter testet ved to temperaturer mot larver av rotsnutebiller, sammenlignet med det kommersielle produktet Nemasys H. Fra dette prelimi-nære forsøket ble det etter to ukers inkubasjon observert mortalitet av larvene ved 6oC for en av de norske artene, og en noe lavere mortalitet for larver behandlet med Nemasys H.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Nyttesoppene Trichoderma harzianum (atroviride) P1 og Gliocladium roseum ble sprøytet på hver for seg, eller i kombinasjon, på jordbærplanter før blomstring, i blomstringsperioden eller etter høsting, i et forsøk på å redusere bærråtning forårsaket av Botrytis cinerea. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med G. roseum + T. harzianum (atroviride), før blomstring og etter avhøsting. T. harzianum P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med G. roseum. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2002 viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med G. roseum + T. harzianum (atroviride) P1, og T. harzianum (atroviride) P1 reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet.
Forfattere
Nina Heiberg Roald LundeSammendrag
Artikkelen omtaler resutlat fra flere forsøk med bringebær, bjørnebær og hageblåbær. Alle forsøk foregikk med planter dyrket i potter. For bringebær og bjørnebær var formålet med forsøkene å finne gode metoder for høstproduksjon. Kjølelagring av plantene er en vanlig metode for å få sein avling, men forsøk viste at ved å forlenge kjølelagring fra 15. mai til 15 juni reduseres avlingen med ca 20 %. I bjørnebær er tilbakeskjæring av sideskudd en lovende metode for å forsinke avlingen i sorten Loch Ness, men også denne metoden reduserte totalavlingen. Det tok ca 8-9 uker fra beskjæring til høsteperiode startet. Hageblåbær ser ut til å være velegnet for potteplantekultur.
Forfattere
Arnfinn Nes Nina HeibergSammendrag
Dei nyaste skotske og norske bringebærsortane har dei siste åra vore prøvde i forsøk på Njøs og Kise. For dei beste sortane som har vore prøvde begge stader, er det godt samsvar mellom resultata. Dei skotske sortane "Glen Ample" og Glen Magna" har synt seg å vera gode sortar. Dei er nokså like, men "Glen Ample" har meir tiltalande bær og bør veljast. "Glen Ample" høver og godt for dyrking i veksthus. Dei nye, norske sortane har til no berre vore prøvde på Njøs, og resultata derifrå var følgjande: "Stiora" gav stor avling av store, fine bær med god smak. Sorten er interessant både for konsum, industri og lokalmarknaden. "Hitra" gav stor avling og store bær, hadde god smak og fine, faste bær. Sorten er interessant både for konsum, industri og lokalmarknaden. "Tambar" gav også god avling, men bæra var litt små. Dei hadde høgt sukkerinnhald, var faste og smaka godt. Sorten er interessant som konsumsort og for lokalmarknaden. "Varnes" har store, gule bær som er litt mjuke og vil vera ein spesialsort. Plantene hjå denne sorten fekk ein del frostskade på Njøs og ser såleis ut for å vera lite herdige. Dei norske sortane må prøvast meir før dei kan verta tilrådde for planting i større felt. Dei høver svært dårleg for dyrking i plasthus. Det kan tyda at dei stiller særlege krav til klima for å trivast. "Tulameen" har svært fin bærkvalitet, men er svak mot frost og vil truleg først og fremst vera ein god sort for dyrking under tak eller i plasthus. "Algonquin" er vinterherdig og gav gode avlingar, men bæra var for små og ikkje gode nok på smak.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Åtte jordbærsortar har vore prøvde i forsøk ved Planteforsøk Kise i to år. Dei fleste hadde ein eller fleire svake eigenskapar og vert vraka etter prøvinga. Sortane "Florence" og "Frida" vil verta prøvde vidare. "Florence" er svært sein - om lag ti dagar etter "Korona" - med store bær og stor avling. Planta er bra sterk mot skadegjerarar og bæra har bra kvalitet. "Frida" er ein heilt ny sort som enno er lite prøvd. Sorten modnar fire - fem dagar etter "Korona". Planta er svært frisk, bæra har god farge, er store og har god smak. "Frida" skal difor prøvast vidare både i forsøk og praktisk dyrking.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire stader i Norge: Holt (Tromsø), Kvithamar (Stjørdal), Løken (Øystre Slidre) og Særheim (Klepp). Kvar stad er fire haustesystem og to sortar av kvitkløver prøvde. Reint gras var med som kontroll. Avling og nitrogenfiksering var høgast på Særheim og lågast på Holt. Fôrkvaliteten var høg, sjølv om proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten. Forskjellane mellom kvitkløversortar og haustesystem var små.
Forfattere
Tor Lunnan Lars NesheimSammendrag
Rettleiingsprøvinga i engvekstar er lagt til forsøksseriar i forsøksringane. Resultat frå prøving av italilensk raigras som toårig vekst og prøving av raisvingelsortar er presentert. Italiensk raigras gav usikker overvintring og ser ut til å overvintre brukbart berre i ytre kyststrøk på Sør-Vestlandet. Overvintringa kan gå bra også andre stader, og ein kan vente med å pløye opp om våren til ein ser korleis vekstkrafta i graset er. I såingsåret har italiensk raigras gitt om lag 150 fôreiningar meir enn fleirårig raigras. Strålause sortar av italiensk raigras er aktuelle som undersådd i kornåker og gir bra gjenvekst og beite etter tresking. Nye sortar av raisvingel har gitt lovande resultat med overvintring og avlingar på høgde med fleirårig raigras og strandsvingel. Prøvinga held fram.