Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Til dokument

Sammendrag

Denne veiledninga er spesielt retta mot klassifikasjon av vegetasjonen på utvalgsflater. Den er en videreutvikling av de beskrivelsene som er gitt i Larsson, J.Y., Kielland-Lund, J. og Søgnen, S. M: `Barskogens vegetasjonstyper`, Landbruksforlaget 1994. Hovedenhetene i skog er overveiende de samme som de som er presentert i Fremstad, E.: `Vegetasjonstyper i Norge`, NINA – Temahefte 12, 1997, om enn rekkefølgen og navnsettingen er litt ulik. Både ”Barskogens vegetasjonstyper” og ”Vegetasjonstyper i Norge” anerkjenner at det finnes en variasjon innen vegetasjonstyper i skog, en variasjon som dels er regional og skyldes variasjoner i klimaet, dels er den lokal og skyldes variasjoner i vann- og næringstilgang på voksestedet. I tillegg kommer den variasjonen som skyldes hogst og annen bruk av skogareal. Disse variasjonene er ikke systematisk undersøkt, og vil sannsynligvis aldri bli beskrevet i full detalj. Til det er mangfoldet og spennvidden i norsk natur for stor. Selv om kunnskapen om de ulike utformingene er mangelfull, er den viktig for valg av riktige tiltak i praktisk skogbehandling. De to store vegetasjonstypene bærlyngskog og blåbærskog utgjør til sammen 53% av produktivt skogareal. Det er innlysende at dette arealet må inneholde en betydelig variasjon. Spesielt med tanke på valg av foryngelsesmåte, vil kunnskap om de ulike variasjonene eller formene være viktig. Den detaljerte utformingen sier mer om egenskapene til de ulike voksestedene i skog, enn hva hovedtypen gjør. Denne rapporten tar sikte på å sette variasjonen inn i et fast system for å legge bedre til rette for kommunikasjon og formidling av informasjon. Dette er foreløpig sluttprodukt av en prosess som har pågått i flere år med mer eller mindre systematiske observasjoner og registreringer av den variasjonen som finnes i skogen og som kommer til uttrykk gjennom vegetasjonen. Rapporten gjør ikke på noen måte krav på å gi en fullstendig og fullgod beskrivelse av forholdene. Med de mangler og unøyaktigheter som finnes, vil den likevel kunne være et nyttig redskap i riktig forvaltning av skogressursene. Det er ingen endringer i selve klassifikasjons-systemet i forhold til tidligere rapporter over samme tema. Hovedtypene er de samme som før. Men beskrivelsene er fyldigere, det er erkjent at hogstflater og ungskog utgjør ¼ av skogarealet, og først og fremst er teksten illustrert med fargebilder for bedre å visualisere det skogbildet som de ulike regionale og lokale variasjonene gir. Rapporten introduserer et system for mer detaljert beskrivelse av vegetasjonen og dermed enmer presis beskrivelse av de økologiske forholdene på voksestedet, enn det som hovedtypen gir. Dette mer detaljerte nivået er presentert i form av en figur med hovedtypen i sentrum, og med kortfattede beskrivelser av variasjoner rundt denne. Dette gjelder bare de 8 barskogstypene på fastmark.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten behandler resultater fra feltforsøk der vekst og overleving hos sitkagran fra frøplantasjer og plantefelt på Vestlandet er sammenliknet med kjente provenienser. To felt ligger ca. 300 meter over havet på Håheim i Etne kommune i Hordaland og ett felt ligger 400 meter over havet i Moldskreddalen i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Vekstforholdene er best på Håheim. Forsøksmaterialet omfatter 20 frøpartier levert av Det norske Skogfrøverk på Hamar. To partier stammer fra Kaupanger skogfrøplantasje i Sogn, ett parti er fra Honganvik skogfrøplantasje i Rogaland, seks partier er sanket i sitkagranbestand på Vestlandet og 11 frøpartier er innført direkte fra Nord-Amerika. Feltet i Moldskreddalen og ett av feltene på Håheim ble i 1978 tilplantet med partiene fra Kaupanger og åtte importerte provenienser. Det andre feltet på Håheim ble anlagt i 1986 med ett parti fra Honganvik skogfrøplantasje, seks partier fra bestand på Vestlandet og tre importerte partier.

Sammendrag

Ulike mengde kunstig vekstlys innstalleres for å oppnå optimal tilvekst og kvalitet på veksthusplanter gjennom hele året. Men i tillegg til lys avgir høytrykkslampene også varmestråling (IR-stråling) som varmer opp plantene og luftsjiktet rundt plantene. For å studere effekten av IR-strålingen ble et forsøk med blomsterende potteplanter gjennomført ved Særheim forskingssenter.