Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen plantet våren 1999 ut åtte forsøk med omkring 50.000 barrotsplanter fra 76 provenienser av fjelledelgran (Abies lasiocarpa). Plantene etablerte seg meget godt. Etter to overvintringer lever 85,7 % av plantene. Tre år etter planting var det imidlertid stor forskjell i høydevekst mellom de dårligste og beste proveniensene. Provenienser fra Arizona og British Columbia hadde størst høydevekst, mens provenienser fra Idaho, Alberta og Colorado hadde minst høydevekst
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over utvikling av plantevernmiddelresistens, resistensmekanismer, påvisning og overvåking av resistens mot kjemiske midler, konsekvenser av resistensutvikling og strategier for å motvirke plantevernmiddelresistens
Forfattere
Jan-Ole Skage E. MeyerSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerte våren 2001 et juletreforsøk med 10 edelgranarter i Isterdalen, Åndalsnes i Rauma hos juletredyrker Edmund Meyer. Resultatene etter en overvintring viser at tyrkeredelgran, trojaneredelgran, nobeledelgran og Abies chinensis overlever dårlig i indre Romsdal. Etablering av disse treslagene var også vanskelig, bortsett fra Abies chinensis som etablerte seg meget godt. Nordmannsedelgran har imidlertid overvintret overraskende godt den første vinteren.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) har vært i drift siden 1986. Formålet er å overvåke skogens vitalitet, og vurdere betydningen av langtransporterte luftforurensninger. Overvåkingen omfatter registreringer på to omfattende og landsdekkende sett av overvåkingsflater, 15 intensivt overvåkede flater, samt deler av den nasjonale overvåkingen av langtransporterte luftforurensninger. Skogens vitalitet, vurdert ut fra kronetetthet, kronefarge og mortalitet, har vært relativt stabil gjennom overvåkingsperioden. I de siste årene har det vært en stabilisering og til dels økning av kronetetthet, og dette har brutt en tidligere nedadgående trend. Trøndelag og det indre Østlandet har vært de regionene som har skilt seg ut i negativ retning. For hele landet har det vært noe mer misfarging de siste seks årene sammenliknet med perioden foran. På furu forårsaket de uvanlig sterke angrepene av furuas knopp- og greintørkesopp misfarging og redusert kronetetthet i Sør-Norge. For gran var det i årene 1991-94 i Sørøst-Norge en utbredt misfarging om høsten, men denne typen misfargingen var nå lite utbredt. Mortaliteten har i gjennomsnitt vært omkring 0,2 prosent pr år, og den toppet seg i gammel granskog på Østlandet i årene 1996-97. Strøfallet har variert betydelig mellom felter og år, og har vært høyt i forbindelse med perioder med sterk vind og tørke. Det er ingen trender over tid å spore i nålekjemi, men betydelige variasjoner mellom år. Over tid har konsentrasjonene i jordvannet avtatt for sulfat, vært stabilt eller svakt økende for aluminium, både økende og avtakende for pH og vært stabilt lavt for nitrogenforbindelser. Tilførsler av svovel og sterk syre med nedbør og luft har avtatt sterkt de siste 30 årene, mens nitrogentilførslene har hatt mindre endringer. Konsentrasjonen av ozon har variert mellom år, men uten noen tydelig trend. Ozoneksponeringen, målt som AOT40 var klart høyest i 1992. Tilførslene av langtransporterte luftforurensninger har i alle årene vært høyest i kystområdene i de sørligste delene av landet. De geografiske mønstre i skogtilstand, og deres endringer over tid, samsvarer ikke med de geografiske mønstre for luftforurensninger. Konsentrasjoner av luftforurensninger i luft og av mulig toksisk aluminium i jordvann på de intensive flatene er lavere enn grenseverdier for skadelige effekter på skog. Magnesiumkonsentrasjoner i barnåler ligger stabilt over grenseverdier for mangel. Omfanget av skogskader i Norge synes ikke å være unormalt stort. For tilstand og utvikling av trærnes vitalitet har Trøndelag og Østlandet skilt seg ut i negativ retning. Det er ikke funnet tegn som tyder på at langtransporterte luftforurensninger har ført til skader på skog. Det kan likevel ikke utelukkes at effekter finnes, eller kan komme på lengre sikt.
Forfattere
P.I. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The purpose of this study was to test the activity of gibberellins and auxins for induction of parthenocarpic fruit development in cloudberry, Rubus chamaemorus L., a dioecious, northern wild berry with potential for cultivation. Plant hormones were applied directly to open flowers, either dissolved in ethanol or as an aqueous spray. Of the tested gibberellins (GA1, GA3, GA4, dimethyl-GA4, GA5, GA9, GA19, GA20 and GA24) only GA1, GA3, GA4 and dimethyl-GA4 were active and induced fruit development comparable to development of pollinated fruits. Lack of activity of GA20 and GA9, the immediate precursors of GA1 and GA4, respectively, suggests that 3 b-hydroxylation of gibberellins can be inhibited in unpollinated flowers of cloudberry. Auxin treatments induced an initial fruit development, but did not result in ripe berries. Based on these results, use of transgenic methods to regulate gibberellin or/and auxin biosynthesis in carpels of cloudberry could be used to develop a parthenocarpic cloudberry.