Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

Økologisk frukt- og bærdyrking utgjer i dei fleste land 1 % eller mindre av den totale frukt- og bærdyrkinga. Størst omfang i Nord-Europa i prosent av totalareal finn vi i Danmark og Sveits, det største arealet finn vi i Tyskland. I alle land ser ein potensiale for vekst i innanlandsk økologisk produksjon. Restriksjonane på kva tiltak som kan nyttast mot skadegjerarar i økologisk dyrking er strengast i Norden og i Storbritannia. Dette medfører større problem med å få økonomi i produksjonen, redusert konkurranseevne for innanlandsk produksjon, og auka import av produkt frå land med færre restriksjonar. Det ser ut til å vera lettast å få til ein økonomisk forsvarleg økologisk produksjon av jordbær. Når det gjeld eple, ser ein i dag reduserte sorteringskrav for klasse I som ein føresetnad for økonomi i produksjonen både i Sveits og i Storbritannia. Mangel på effektive tiltak mot alvorlege skadegjerarar er kanskje det viktigaste hinderet for ein meir utbreidd økologisk fruktproduksjon. Sortsutvikling og sortsprøving har høg prioritet, for å få tilgang til resistente sortar. Ved omlegging til økologisk dyrking erfarar mange at det oppstår problem med "nye" skadegjerarar som tidlegare er haldne i sjakk ved sprøyting mot andre skadegjerarar. Næringstilførsel til rett tid i sesongen og ugraskontroll har òg mykje merksemd i økologisk produksjon. Fleirårige kulturar utgjer ei spesiell utfordring på dette området. Dessutan kan ein ikkje like lett bruke vekstrotasjon som metode for å unngå problem med skadegjerarar.

Sammendrag

Økologisk frukt- og bærdyrking utgjer i dei fleste land 1 % eller mindre av den totale frukt- og bærdyrkinga. Størst omfang i Nord-Europa i prosent av totalareal finn vi i Danmark og Sveits, det største arealet finn vi i Tyskland. I alle land ser ein potensiale for vekst i innanlandsk økologisk produksjon. Restriksjonane på kva tiltak som kan nyttast mot skadegjerarar i økologisk dyrking er strengast i Norden og i Storbritannia. Dette medfører større problem med å få økonomi i produksjonen, redusert konkurranseevne for innanlandsk produksjon, og auka import av produkt frå land med færre restriksjonar. Det ser ut til å vera lettast å få til ein økonomisk forsvarleg økologisk produksjon av jordbær. Når det gjeld eple, ser ein i dag reduserte sorteringskrav for klasse I som ein føresetnad for økonomi i produksjonen både i Sveits og i Storbritannia. Mangel på effektive tiltak mot alvorlege skadegjerarar er kanskje det viktigaste hinderet for ein meir utbreidd økologisk fruktproduksjon. Sortsutvikling og sortsprøving har høg prioritet, for å få tilgang til resistente sortar. Ved omlegging til økologisk dyrking erfarar mange at det oppstår problem med "nye" skadegjerarar som tidlegare er haldne i sjakk ved sprøyting mot andre skadegjerarar. Næringstilførsel til rett tid i sesongen og ugraskontroll har òg mykje merksemd i økologisk produksjon. Fleirårige kulturar utgjer ei spesiell utfordring på dette området. Dessutan kan ein ikkje like lett bruke vekstrotasjon som metode for å unngå problem med skadegjerarar.

Sammendrag

Beskrivelse av prosjektet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel - Forgrøder og organiske gjødselslag".

Sammendrag

Publikasjonen sammenligner tradisjonelt og økologisk sauehold. Det settes søkelys på forhold som er viktige for å lykkes med omlegging til økologisk sauehold.

Sammendrag

Formålet med denne artikkelen har vært å undersøke kortsiktig tilpasning i mjølkeproduksjonen (grovfôrproduksjon inkludert slåttetidspunkt, fôring, avdrått og økonomisk resultat), samt hvordan tilpasningen påvirkes av endringer i priser på produkter og innsatsfaktorer, støttesystemet og mjølkekvoten. Teoretiske prinsipper for optimal tilpasning er utledet og effekter av endringer i modellparametre beskrevet. Videre er de teoretiske prinsippene illustrert med produktfunksjonsberegninger, hvor mjølkeavdrått var en funksjon av fôrstyrke og slåttetidspunkt (grovfôrkvalitet). Studien viser at i en situasjon uten kvote, fås maksimal fortjeneste ved et avdråttsnivå hvor mjølkeprisen er lik grensekostnaden, forutsatt høgere mjølkepris enn relevant gjennomsnittskostnad AC. I beregningene er det forutsatt tilførsel av surfôr etter appetitt, og økende mengder kraftfôr har negativ effekt på surfôropptaket. Lågere mjølkepris gir redusert fortjeneste og lågere optimalt avdråttsnivå, dvs. mindre tilførsel av kraftfôr som øker opptaket av surfôr. Lågere kraftfôrpris gir økt tilførsel av kraftfôr, redusert surfôropptak, høgere avdrått og økt fortjeneste. Lågere surfôrpris gir mindre tilførsel av kraftfôr, økt surfôropptak, lågere avdrått og økt fortjeneste. Dyrestøtte kan påvirke produksjonsbeslutninger ved at produksjonen blir lønnsom (også i forhold til andre produksjoner på garden), men optimal produksjonstilpasning per ku påvirkes ikke. Direkte støtte påvirker ikke produksjonstilpasningen, bortsett fra tilfeller hvor det stilles krav om drift (produksjon og/eller faktorinnsats) for å motta støtte. Ved kvotetilpasning minimeres relevant AC per kg mjølk. Endringer i mjølkeprisen påvirker ikke faktorinnsats og avdrått, men fortjeneste og mjølkekvotens skyggepris. Tildeles surfôr etter appetitt er kvalitative effekter av endringer i surfôr- og kraftfôrpriser som i en situasjon uten kvote. Lågere alternativverdi på faste ressurser og/eller økt dyrestøtte reduserer AC, avdrått/ku senkes (mindre tilførsel av kraftfôr og økt opptak av surfôr) og kutallet øker. Reduseres kvoten, når også andre skranker binder, er redusert avdrått/ku mest lønnsomt. Ved ytterligere kvotekutt, slik at bare mjølkekvoten binder, er færre kyr mest lønnsomt. […]

1999

Sammendrag

I år er det 25 år siden det første gang ble bevilget penger til utvalgsarbeid og kontrollert oppformering av grøntanleggsplanter over jordbruksavtalen. Eliteplantestasjonen på Sauherad har store morplantefelt. Videre utvalg skjer i samarbeid mellom Planteforsk, som koordinerer, NLH og eliteplantestasjonen