Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leiv Mortensen M. Berland H. PettersenSammendrag
Denne artikkelen setter fokus på hva det er i vasevannet som påvirker holdbarheten hos rosene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leiv Mortensen M. Berland H. PettersenSammendrag
Omfattende tester er blitt gjennomført for å undersøke om klor generelt kan brukes som forbehandlingsmiddel til snittroser, og om dette gir like godt resultater som forbehand-lingsmidlene som anvendes i dag. I tilfelle vil dette gi en vesentlig kostnadsreduksjon.
Forfattere
O. NordalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Olav Arne BævreSammendrag
Rapporten er resultat av et forprosjekt.
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
I alt 24 feltforsøk i 1997 og 1998 med fire bygg- og fire havresorter ble utført i forsøks-ringer i alle landsdeler. Det skulle høstes ved skyting og deigmodning, men samtidig for sortene av hver art. Nær halvdelen av feltene ble sådd etter midten av juni, og for flere av dem ble veksttida for kort til at havren nådde deigmodning.I felter høstet etter planen var avlingen ved første høstetid 457 kg tørrstoff pr dekar for bygg og 542 kg for havre. Ved deigmodning hadde avlingen økt med 68% for bygg og 62% for havre. Dette tilsvarer 10"11 kg økt tørrstoffavling pr dekar pr. dag fra skyting til deigmodning. Tidligste byggsort (Arve) hadde størst avling, og seineste sort (Sunnita) hadde minst avling ved tidlig høsting. Ved siste høstetid var det ikke sikker forskjell mellom byggsortene. For havre var det ingen forskjell mellom sortene ved tidlig høsting, men 114 kg større tørrstoffavling av Biri enn Olram ved siste høsting. Det var ingen sikre forskjeller mellom arter og sorter verken i proteininnhold eller in vitro fordøyelighet ved noen av høstingene. Proteininnholdet gikk ned ved utsatt høsting med 2,6"2,8 prosentenheter for begge artene, og fordøyeligheten avtok samtidig med 6,8 prosentenheter for bygg og 8,7 enheter for havre. Lavt protein- og energiinnhold ved sein høsting tilsier at slikt korngrønnfôr ikke nyttes som eneste grovfôr til middels og høgtytende melkekyr
Forfattere
Carl Einar Amundsen Åsgeir Rossebø Almås Bal Ram SinghSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag