Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

Bladfaks har høg avlingskapasitet i eit toslåttssystem. Arten toler betre tørke og er meir varig enn timotei, men fôrkvaliteten er mindre kjent. Ein forsøksserie med fire sortar av bladfaks, Løfar, Leif, Manchar og Carlton, med to sortar av timotei, Grindstad og Bodin, og med to haustetider for førsteslåtten, er kjørt på 20 stader i Sør-Noreg. Fôrprøver er analyserte med NIR for fordøyelegheit, fiberfraksjonar, protein- og mineralinnhald. Bladfaks gav høgare tørrstoffavling enn timotei, spesielt i høgareliggjande strøk. Av sortane gav Leif og Manchar bladfaks og Grindstad timotei best avling. Timotei konkurrerte bra mot bladfaks første engåret, men seinare gav timotei lågare avling og høgare ugrasinnhald i enga enn bladfaks. For å få same fôreiningskonsentrasjon, måtte bladfaks haustast om lag ei veke før timotei i førsteslåtten. Innhaldet av NDF og råprotein var om lag likt for timotei og bladfaks hausta til same tid. Etter lik gjødsling førte bladfaks i middel bort ca. 2 kg nitrogen og 4 kg kalium meir med avlinga enn timotei.

Sammendrag

A field experiment was carried out on thirty locations to examine whether commercial hybrids of Festuca and Lolium (festulolium) do have a better winter hardiness than varieties of perennial ryegrass under Norwegian climatic conditions. In the first year the ground cover in spring was much lower for the festulolium `Paulita" than for the standard timothy/meadow fescue mixture, particularly for sites in Eastern Norway. There were no significant differences in total DM yield in the first year between the standard mixture and the varieties of festulolium in Eastern and Western Norway, whereas `Paulita" gave about 10% higher yield than the control in Central Norway. In the third year both the ground cover and the DM yields were significantly lower for the festulolium and the ryegrasses than for meadow fescue and the mixture of timothy and meadow fescue. Particularly at the first cut the content of water-soluble carbohydrates were much higher in festulolium and ryegrasses than in timothy and meadow fescue. For neutral detergent fibre (NDF) the opposite picture was found.

Til dokument

Sammendrag

Forskningsinstituttet FiBL, (Forschungsinstitut für biologische Landwirtschaft) er ledende innen økologisk landbruk i Europa. En viktig grunn til denne posisjonen er nok DOK-forsøket, som sveitserne har vært svært flinke til å utnytte som forskningsarena. Listen over vitenskapelige publikasjoner som er basert på materiale fra dette forsøket er imponerende. Det er også en prestasjon at FiBL har greid å skaffe finansiering til et så omfattende forsøk gjennom en så lang periode. I tillegg til vitenskapelige artikler er resultatene fra DOK-forsøket også presentert i populærvitenskapelig form på en god måte. Biologisk-dynamisk forening har tatt initiativet til å utgi en norsk versjon av dette heftet. Norsk senter for øko- logisk landbruk har har oversatt og bearbeidet teksten. Oversettelsen er skjedd i samarbeid med Biologisk-dynamisk forening i Norge og Foreningen for Biodynamisk jordbrug i Danmark. Enkelte ord er derfor oversatt til dansk. Parallell lesning av den norske og tyske utgaven vil avsløre at den norske teksten noen steder er mer kortfattet, andre steder mer utfyllende. Vår vurdering har vært at det er viktigere å få en lettlest tekst enn å oversette hvert ord fra originalteksten. Biologisk-dynamisk forening og Norsk senter for økologisk landbruk vil takke FiBL som har vist stor velvilje ved å stille materialet til rådighet slik at det kan utgis på norsk. Den som ønsker å se nærmere på FiBL sine aktiviteter anbe- fales et besøk på hjemmesiden www.fibl.org, hvor det er omtale både på tysk og engelsk.

Sammendrag

Formålet med denne forsøksserien er å kunne påvise forskjeller i avling, konkurranseevne og kvalitetsegenskaper for ulike arter og sorter av vårkorn ved økologisk dyrking. det er videre av interesse å prøve å finne ut om det er arts- og sortsforskjeller når det gjelder reaksjon på bruk av underkultur.

Sammendrag

I den økologiske sortsprøvingen ble det prøvd 6 sorter og linjer av vårhvete i 8 godkjente forsøksfelt i 1999, det ble prøvd 12 byggsorter i 6 forsøksfelt og 9 havresorter i 6 forsøksfelt. Det ble gjennomført forsøk både på Østlandet og i Midt-Norge. I tillegg til resultatene for 1999 er det også utarbeidet sammendragstabeller som viser hvordan sortene har gjort det over flere år. I tillegg til avlingsresultater registreres også agronomiske egenskaper som veksttid, strålengde, stråstyrke og sjukdomsangrep. Kvalitetsegenskaper som hektolitervekt, 1000-kornvekt, proteininnhold og falltall registreres også.