Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Anders Lunnan L. UnderdalSammendrag
Målsettinga med prosjektet er å hjelpe eksisterende trebearbeidende bedrifter i Fjellregionen til konsolidering og vekst. Dette gjøres gjennom en strategisk planprosess. Ideen og opplegget er hentet fra USA, og i denne rapporten presenterer vi resultatene fra datainnsamlings-, analyse-, og strategi-formuleringsfasen i prosjektet. Nærmere halvparten av bedriftene vurderte arbeidskraft som en viktig flaskehals. Flertallet av disse vurderte kompetanse, eller mangelen på arbeidskraft med relevant kompetanse som det viktigste problemet. Vi fant også at faglært arbeidskraft har fått større betydning i løpet av de siste årene, og at 52% av bedriftene opplever det som vanskelig å rekruttere denne type arbeidskraft. Materialet vårt indikerer at det særlig er laftebedriftene og sagbruka som sliter med dette. Laftebedriftene oppgir mangelen på godkjent fagutdanning som en av grunnene til at dette er en flaskehals. I undersøkelsen kom det fram at 33 av bedriftene har planlagt framtidige investeringer på til sammen vel 31 millioner kroner. Nyinvesteringene medfører at behovet for arbeidskraft vil øke i løpet av de neste 3-4 årene. I følge bedriftene vil 33 nye arbeidsplasser bli skapt, og de fleste vil komme i snekker-verksteder- og håndverksbedrifter. I tillegg fant vi at de teknologiske og markedsmessige endringene vil medføre at det vil stilles nye krav til arbeidskraftens kompetanse og ferdigheter. 28% av bedriftene mente at markedsendringene vil kreve tilleggsutdanning. 47% av bedriftene vurderte også problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft som begrensende for bedriftens evne til å drive nyskaping og produktutvikling. Andre flaskehalser var råstoff(tilgang, kvalitet), markedsføring/salg og økonomistyring(sikring av lønnsom drift). Vi fant at 30% av bedriftene deltar i en slags form for organisert nettverk/samarbeid. Mest aktive er bedrifter i gruppen ”andre”: 40% av disse deltar i samarbeid av denne typen. Sagbruka var de minst aktive. Med tanke på nyskaping, mener 17% av bedriftene at få samarbeidstradisjoner/”svak samarbeids-kultur i næringslivet” virker begrensende på nyskaping i bedriften. Bedriftene signaliserte stor interesse for kompetanseoppbygging. Interessene var noe sprikende mellom de ulike bedriftstypene, men sett under ett var det markedsføringsstrategi, utdanning/trening av arbeidskraft og ledelse av småbedrifter som fikk størst oppslutning. Dette samsvarer også bra med hva bedriftene oppfatter som de viktigste flaskehalsene. På grunnlag av resultatene fra bedriftsbesøkene ble det utarbeidet forslag til ulike strategier og tiltak med tanke på å hjelpe de eksisterende bedriftene innen trebasert næring i Fjellregionen til videre vekst og utvikling. Strategiene er delt inn i fire hovedgrupper, og under hver hovedstrategi er det foreslått aktuelle tiltak. De ulike tiltakene ble diskutert og prioritert av prosjektrådet i møte den 19/6-2000. Følgende tiltak ble det bestemt at en skulle gå videre med i neste fase av prosjektet: Videreføre eksisterende og utvikle nye tiltak i forhold til å styrke relasjonen skole – næringsliv. Arrangere bedriftslederseminar/seminarrekke med faglig interessante tema. Stimulere til samarbeid mellom bedrifter og næringer ved å legge til rette møteplasser for bedriftene. Utvikle kriterier for gode arbeidsplasser (HMS, internkontroll). For hvert av disse tiltaka er det minimum tre personer fra prosjektstyret/rådet som har sagt seg villig til å gjøre en innsats. Arbeidet vil bestå i en mer nøyaktig presisering av innholdet i tiltaket, hvordan det skal gjennomføres, samt å bistå under selve gjennomføringen. Gruppene rapporterer til prosjektstyret under selve arbeidet og vil være ferdig med sitt arbeid innen første mai 2001. Prosjektet avsluttes i juni 2001. Modellen som prosjektet har fulgt har vist seg fruktbar så langt og det vil være av stor interesse å få prøvd ut lignende prosjekter andre steder. Etter de erfaringene en nå har kan et nytt prosjekt kjøres betraktelig rimeligere enn dette prosjektet som er å betrakte som et pilotprosjekt.
Forfattere
Arne Grønlund I. BjørdalSammendrag
Rapporten presenterer resultata frå eit prosjekt for å utvikle metodar for verdsetjing av innmark på grunnlag av avlingsdata om bygg, klimasoner og jordsmonnkart. Avlingsdata for eigedommar er kopla til klimasoner gjennom kommunenummer og til jordsmonnklassar ved overlay mellom jordsmonnkart til digitalt eigedomskart. Berre eigedommar der ein jordtype utgjer minst 75% av arealet, og der leigd areal utgjer maksimalt 50 % av eige areal er med i utvalet. For kvar eigedom har ein rekna ut gjennomsnitt og variasjonskoeffisient for byggavling per dekar for åra 1990-98. Gjennomsnittsavling vil truleg vere av størst interesse for verdsetjing. Variasjonskoeffisenten, som er eit mål for mellomårsvariasjonen eller kor årsikker avlinga er, har i denne analysen gitt små skilnader mellom klassane. Jordtype og klasse for plantenyttbart vatn synest å vere dei gruppene som sikrast kan koplast til avlingsnivå. Analysane har gitt få sikre resultat på grunn av at utvalet har for få jordtypar, og at det er liten variasjon mellom jordtypane. Metoden kan ha eit stort potensial for bruk innan verdsetjing med eit større og meir variert grunnlagsmateriale.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Fôrkvalitet er analysert på NIR i ein forsøksserie med to såmengder av raudkløver i blanding med timotei og ved 0, 6, 12, 18 og 24 kg N/daa. Aukande kløverinnhald i fôret førte til ein auke i innhaldet av råprotein, kalsium og magnesium, og ein nedgang i NDF og vassløyseleg karbohydrat. Effekten av kløver på fordøyelegheit var liten, men den var negativ i andreslåtten. Aukande N-gjødsling gav lågare kløverinnhald, slik at proteininnhaldet var lite påverka av gjødslinga.
Forfattere
S Bø Lars NesheimSammendrag
På timoteieng i Nordland, Midt-Norge, på Vestlandet og Nord-Austlandet vart nitrogenmengder frå 0 til 29 kg per dekar prøvde på 28 forsøksfelt i åra 1993-96. Dei fleste felta vart hausta i to år. På 25 felt vart det tatt avlingsprøver, oftast i to år og av både første og andre slått. Fôrkvaliteten vart analysert etter NIR-metoden. Ved anlegg var det i middel 90 % dekking av timotei på felta. Både dekkinga om våren, prosenten av timotei ved hausting og avlinga minka klart frå første til andre engår. Avlingsforskjell-lane i første slått var ikkje tydelege mellom regionar, men avlinga i andre slått var minst i Nordland og størst i Midt-Norge. Avlinga mellom felta varierte mykje meir enn mellom N-mengdene. Mange felt hadde større avling enn 600 kg tørrstoff per dekar i første slått på ruter som ikkje fekk N-gjødsel om våren. I middel for felta auka avlinga opp til 29 kg N per dekar, men auken var liten ut over 9 kg N om våren og 8 kg etter første slått, særleg på eng som gav stor avling ved svak gjødsling. Deling av gjødsla om våren og etter første slått auka ikkje avlinga. Nitrogenet verka best første engåret. Det var tendensar til forskjellar i verknad av nitrogenet på avlingsmengda mellom regionar. Glødetapet, pH og innhald av syreløyseleg kalium i jorda var svakt positivt korrelert med avlingsmengda, men utslaga var ikkje statistisk sikre. Stigande mengd nitrogen om våren auka innhaldet av protein i første slåtten heilt opp til største N-mengd. For fiber (NDF) og oske var innhaldet lågare utan N-gjødsling og der det var tilført 5 kg nitrogen enn på ledd gjødsla med 9 kg eller meir. Meltegraden og innhaldet av vassløyseleg karbohydrat (sukker) var høgast på ugjødsla eller svakt gjødsla ledd. Deling av gjødsla om våren auka proteininnhaldet i første slåtten. Elles kunne det ikkje påvisast at deling av gjødsla førte til betre fôrkvalitet verken i første eller andre slått.
Forfattere
Sigmund Hågvar Einar EdsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. Volden T.E Sveistrup S.M. EilertsenSammendrag
Vinterskader i eng er en samling av 10 infoblad om vinterskader; årsaker, forebyggende og akuttiltak, bygging og bruk av tele- og snømåler, momentsamling og skjema for utarbeidelse av prognose om skaderisiko. I infobladene er resultater samlet som er framkommet gjennom det pågående forskingsprogrammet "Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge", og gjennom tidligere ervervet kunnskap på fagfeltet. Målet med samlingen er at gårdbrukere i større grad skal kunne forebygge og redusere overvintringsskader i framtida. Tittel på de enkelte infoblad: 1. Herding og vinterhardførhet, 2. Frost-, is- og vasskader, 3. Soppskader, 4. Drift og overvintring, 1-høstetid, stubbhøyde, gjødsling, 5. Drift og overvintring, 2-maskinbruk og kjøreskader, 6. Tiltak ved skade- reparasjon eller fornying?, 7. Grønnfôrvekster "viktige i skadeår, 8. Kulturtekniske tiltak, 9. Snø-, tele- og ismålinger, 10. Prognose for overvintring.
Forfattere
Svein Eilertsen Tore Sveistrup Birger Volden B. Igeland Ivar SchjelderupSammendrag
Kartlegging av 150 skifter i Nordland og Troms etter vinteren 1997-98 viste at de store vinterskadene i hovedsak skyldes langvarig isdekke. Vinterklimaet var ustabilt med kuldeperioder på barmark slik at jorden ble telet. Gjentatte mildværsperioder med nedbør gjorde det øverste jordlaget ugjennomtrengelig for vann og vannet frøs til is før det nådde å dreneres ned i jorda eller renne bort på overflata. Kartleggingen viste at særlig flate arealer, skifter med søkk der vann ble stående, eller arealer det vannet måtte renne et langt stykke på overflata for å komme vekk fra dyrkamarka var sterkt utsatt for isdannelse. Gjentatte mildvær førte til en akkumulering av is på overflata, og på utsatte steder ble isdekket opp mot 0.5 meter tykk. Det langvarige isdekket førte til store skader på plantedekket. På enkelte skifter var driftsmessige forhold som sen 2. slått og intensiv og langvarig høstbeiting i 1997 årsak til vinterskade, men i hovedsak var vinterskadene i 1998 forårsaket av isdannelse. Med hensyn til isdannelsen må vinteren 1997/98 betegnes som noe avvikende fra det mønsteret en har for isdannelse i "normale" år. Avvikene er gjentatte mildværsperioder som forårsaket påbygging av islaget gjennom vinteren, og at mildværsperiodene nådde lengre inn fra kysten enn normalt.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag