Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Det ble registrert effekt av redusert jordarbeiding på skade- og nyttedyr i 4-5 feltforsøk over 7 år. Der var tendens til noe mindre havrebladminerflue og bladlus ved redusert jordarbeiding. Trips var korrelert med hektolitervekten. Det var noe mer løpebiller ved redusert jordarbeiding. Den indirekte effekten av jordarbeidingen på nyttefauna og åkersnegl via ugrasfloraen var viktigere enn den direkte mekaniske effekten.

Sammendrag

Det ble foretatt en undersøkelse av hvilke skadedyr og nyttedyr som forekom i utvalgte rosebed på universitetsområdet ved Universitetet i Oslo i vekstsesongen i 2001 og i et rosebed i parken ved Norges Landbrukshøgskole. Veksthusspinnmidd og rosebladlus var de viktigste skadedyrene i bedene på universitetsområdet ved UiO. Angrepet av begge artene ble vurdert som så stort at det ble sprøytet gjentatte ganger. Skadedyr som forekom mer tilfeldig og i lite omfang i bedene på universitetsområdet ved UiO var kålfly, trips, bl.a. rosetrips, rosebladveps, stor rosebladveps, liten rosebladveps, roseskuddveps, teger, mellus, viklere og frukttremidd. Det ble ikke funnet planteparasittære nematoder av betydning. Nyttedyrene som ble funnet var 3 arter bladlussnylteveps, bladlusgallmygg, marihøner, gulløye, blomsterflue, eggparasitten Trichogramma sp. og rovmidd. Det var nyttedyr til stede i alle bedene på universitetsområdet ved UiO. De forekom stort sett i lite omfang, og pga. sprøytingen var det vanskelig å si om de hadde noen effekt på nivået av skadedyrpopulasjonene. Rosebladlus var det viktigste skadedyret som ble funnet i bedet i NLH-parken. Rosebladlusa ble holdt under kontroll av snylteveps og bladlusgallmygg, og det var ikke nødvendig å sprøyte. Grønnsåpe hadde god effekt mot rosebladlus, men virkningen var kortvarig. Rent vann og Biospray ga svært varierende effekt. Halvparten til to tredjedeler av sprøytingene hadde liten eller ingen virkning. Karate 2,5 WG og Sumirody 10 FW hadde en viss effekt på veksthusspinnmidden, men virkningen var ikke god nok til å redusere populasjonen under et nivå som gir estetisk skade. Det var lite nyttedyr i bedet der det ble brukt Karate 2,5 WG, Sumirody 10 FW og Ortus 5 SC. Kort informasjon om de viktigste skadedyrene er utarbeidet og lagt ved denne rapporten.

Sammendrag

Dette er ei bok på 216 sider som er skrevet på engelsk. Den inneholder 17 artikler. Fem institusjoner står bak og 21 forfattere har bidratt. Institusjonene er Planteforsk Plantevernet, Norges landbrukshøyskole (NLH), Senter for jordfaglig miljøforskning (Jordforsk), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Veterinærinstituttet. Bokens hovedformål er knyttet til miljørisiko av plantevernmidler som bindes til partikler og sedimenteres ut i vann og vassdrag. Blikket blir spesielt rettet mot to forhold: a) Beskrive fordeling og nedbryting av de utvalgte plantevernmidler i sedimenter og vannfase. Denne delen er knyttet til mobilitet, binding, utvasking, nedbryting, overflateavrenning og jordarbeiding. Både jordkolonneforsøk og feltforsøk er utført. Den andre delen b) gir en vurdering av de utvalgte partikkelbundne plantevernmidlene og deres effekter på organismer i sediment og vannfase. Arbeidet knytter seg dels til avgiftningsenzym som biomarkører hos eksponerte organismer som tanglopper, rumpetroll, sneile, meitemark,vannlopper og ørret, dels på effekter (kolonisering) på begroingsalger i førsøksrenner. Arbeidet er utført i tiden fra 1992 til og med 2002. Når det gjelder mer utførlig informasjon om resultat og oppdatert litteratur, viser vi til de respektive artiklene.