Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Jon Frank Ingvald Røsberg Petter NilsenSammendrag
Project report to SNS project. Describes the methods for calculating C storage in Norwegian forests. Overview of the C-storage in forests and changes over time. Describing projects that can influence the Norwegian LULUCF reporting.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Ips typographus is considered the most destructive of the bark beetles in the coniferous forests of the Palaearctic region. At low population densities this species breeds in fresh windfalls or dying trees of Norway spruce. At high densities, in contrast, the beetles may show tree-killing outbreaks at regional scales. Spatio-temporal analyses based on pheromone trap data indicated that large windfall events may be a major instigator and synchronizer of beetle outbreaks in areas subjected to regionalized weather systems. The general dominance of lag 1 density dependence of the time series indicated that the beetle populations are constrained by intraspecific competition for breeding substrates. The time series sequence before the large windfelling of 1987 was however declining without significant density dependence. We suggest this to be a transition period, reflecting a drop in carrying capacity due to depletion of susceptible trees during the preceding outbreak period (1970s) and a drop in beetle number to below the density required to kill trees. A variety of organisms exhibit episodes of explosive population growth, triggered by disturbance events. A new general model is constructed to capture the coupling of disturbance events with resource accumulation / depletion. The model is refined and parameterized using the dynamics of the Ips typographus in Scandinavia as a model system. The waiting times between outbreaks of simulated time series were generally longer and more variable than the outbreak lengths, which agree well with the historical records in the last 250 years. Spectral analysis and logspline density plots of waiting times suggest that the transition from aperiodic to periodic population dynamics should be regarded as a continuum.
Forfattere
Inge Stupak Møller Karsten Raulund-Rasmussen Antti Asikainen Dominik Röser Anders Lunnan Erik Karltun M. Jonsell M. Schröder R. Ozolincius M. Mandre Talis Gaitnieks Ingeborg Callesen Nicholas Clarke Heljä-Sisko Helmisaari A. Indriksons Morten Ingerslev L. KairiukstisSammendrag
The substitution of biomass for fossil fuels in energy consumption is a measure to mitigate global warming, and political action plans at European and national levels exist for an increased use. The use of forest biomass for energy can imply different economic and environmental advantages and disadvantages for the society, the energy sector and forestry. For the achievement of an increased and sustainable use of forest biomass for energy, the WOOD-EN-MAN project aimed at synthesis and creation of new knowledge within the field.
Forfattere
Morten NittebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole Skage Terhi PousiSammendrag
Foryngelse og gjenvekst etter skogbranner var tema på markdagen 28.september 2004 som Norsk-Trepleieforum-Vest, et lokallag av Norsk Trepleieforum (NTF) på Vestlandet, arrangerte for medlemmer og andre intresserte trevenner. Dr.phil Oddvar Skre, tidligere forsker ved Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen, nå professor ved Universitetet i Oulu, Finland var invitert til å orientere om de nyeste forskningsresultatene fra flere skogbranner på Vestlandet. Rammen omkring dette var vandring i en skogbrannflate på Gaupås i Bergen, med kaffekoking på bål og foredrag fra stubben.
Forfattere
D. Tønnesen Tor Myking Ingvald Røsberg Nicholas Clarke Brit Lisa Skjelkvåle Øyvind Kaste Thorbjørn LarssenSammendrag
Impact assessment for a proposed LNG plant has been carried out for three potential locations in northwest Russia. The impact from the plant is small, and the critical loads for terrestrial ecosystems and aquatic ecosystems will not be exceeded at any of the 3 locations.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Gjengroingen setter preg på våre kyst- og fjordlandskap. Fra svært mange leirer er det nærmest unisone klagerop som lyder - gjengroingen er blitt vår ellevte landeplage. Er virkeligheten slik?
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Driftsopplegg for trelasttørkene og investeringer i nye anlegg utgjør en betydelig, om ikke dominerende, del av den forretnigsmessige drift for et sagbruk. Det er derfor avgjørende å optimalisere den økonomiske, og ikke bare faglige, driften. Dette kan neppe gjøres uten å gjennomføre formaliserte kalkyle. Et utkast til kalkylemodell presenteres.
Forfattere
Frode Ødegaard Torkild Bakken Hans Haavardsholm Blom Tor Erik Brandrud Jogeir N. Stokland Per Arild AarrestadSammendrag
Målet med dette arbeidet har vært å utarbeide et system for presis og effektiv angivelse av habitattyper og påvirkningsfaktorer for rødlistede arter. Det nye systemet skal inngå som menyer i et web-basert verktøy til bruk for ekspertgruppene som skal gjøre rødlistevurderinger for Artsdatabanken. Utgangspunktet for arbeidsgruppa har vært å videreutvikle et preliminært system for standardisert klassifisering av habitattyper og trusselfaktorer for rødlistearter (Ødegaard et al. 2001). Både systemet for habitatklassifisering og trusselvurderinger er utviklet med tanke på at alle norske arter etter hvert skal kunne innpasses i systemet. Hovedkriteriet for inndelingen av habitattyper har vært at artene selv utgjør basis for kategorisering av habitattypene. De foreslåtte habitattypene bygger på både vegetasjonstyper (Påhlsson 1994, Fremstad 1997) og naturtyper (DN 1999a, 2001) og er gruppert under ni ulike hovednaturtyper. Det er to store utfordringer knyttet til å lage et habitattypesystem som skal være velfungerende for alle arter. For det første må systemet være fleksibelt i forhold til ulike romlige skalaer slik at det blir presist for arter med både svært store og svært små leveområder, og for det andre må systemet være like godt for planter og herbivorer, som for andre funksjonelle organismegrupper som nedbrytere, parasitter og predatorer. Disse utfordringene er taklet gjennom å innføre et firedelt system der habitattypene suppleres med informasjon om habitattilstand, substrattype, substrattilstand. Problemene med påvirkningsfaktorer i rødlistene knytter seg til at de reelle påvirkningene ofte er sammenblandet med effektene og prosessene som påvirkningene genererer. I tillegg finnes det problemer knyttet til skala i tid og rom, samt mangel på standardisering på tvers av taksonomiske grupper. Det anbefales her at trusselvurderinger av rødlistearter gjøres i to trinn gjennom først å identifisere direkte påvirkningsfaktorer og deretter miljøeffekter som genereres av disse. Et forslag til standardiserte påvirkningsfaktorer og miljøeffekter presenteres her som to separate hierarkisk oppbygde tabeller. Hensikten med å skille påvirkninger fra miljøeffekter er først og fremst for å kunne identifisere de bakenforliggende årsakene til observerte endringer i naturen slik at man lettere kan dra slutninger om relevante forvaltningstiltak.
Forfattere
Terje Birkeland Audun ØvrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag