Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
This dissertation addresses questions of timber quality in the interface between the forestry and the sawmill. The labour was carried out in an industrial environment for the benefit of the sawmill industry and - in a wider scope - for the entire wood chain. Specimens from a total of more than three thousand five hundred softwood sawlogs and trees were investigated for heartwood, spiral grain or log geometry. Applying analytic and statistical tools, several models for wood properties were built. For pine heartwood the samples spanned most growth conditions and forested areas in the Scandinavian Peninsula. Age was found to be the predominant factor in heartwood formation. A global model termed the Heartwood Age Law could be recognised: Heartwood age, at arbitrary height in the tree, equals the square root of cambial age less three, to the second power. This finding might be used for heartwood modelling. Based on temperature gradients between the sap- and heartwood, an algorithm for calculating the heartwood diameter fraction in an IR image was established. Used in conjunction with a scanner, the following model was established: Top end heartwood diameter might be calculated by multiplying top end diameter observed in a shadow scanner with heartwood diameter fraction estimated from an IR image of arbitrary end of the log. The observed temperature gradient between heart- and sapwood indicated the accuracy of the method. In the industry, IR heartwood detection might be applied in sorting sawlogs to produce timber of distinct properties. Further, correlation to properties like ring width and knots, and to time since harvest, was suggested. A constant change rate in grain angle was found for the mature part of spruce sawlogs. Albeit great variability in intercept and inclination, a linear pattern in grain angle to radial distance from the pith prevailed for specimens from both of the two separated Nordic samples. A combined model including the juvenile zone around the pith was suggested. Two parameters are sufficient to model the grain angle for the entire radial range from the pith to the mantle in any spruce specimen. The main impact of the finding might be for use in modelling and simulation. Derived from observations in a 3D scanner, four parameters describing the centroid of sawlogs were calculated. Based on these parameters several distinct crook types could be classified in an automated routine: First, straight logs were separated from crooked ones; then smooth and simple sweep (that might be accepted in sawlogs) were separated from abrupt crook. Even more specific crook classes could be identified. In an industrial application, this model might increase the speed and reliability of sawlog classification. Observing the log diameter on or under bark and the cross-sectional shape of a sawlog both have an impact on the yield. Optimal yield was only obtained after accurate observing the diameter under bark, integrated in the conversion process. Based on actually observed crosscut shapes, simulation indicated that this strategy might produce up to one tenth more main yield as compared to diameter observation in one direction before barking. Other methods were intermediate. Further investigations analysing the variation in crosscut shape along the stem and the accuracy of observation were recommended.
Forfattere
Hans Haavardsholm Blom M. LüthSammendrag
Schistidium spinosum Blom Lth is described. It grows on siliceous rocks in hill and mountain areas in the western parts of continental Europe. It is placed in the confertum group, whereas the very similar S. liliputanum (C. Mll.) Deguchi has its closest relatives among species of the apocarpum group. Schistidium liliputanum is reported as new to North America where it is widespread in the eastern part of the continent.
Sammendrag
Several strong westerly storms hit Western Norway during the winter of 1986-87. We studied the uptake, loss and visible effects of sea salt aerosols in Scots pine and Norway spruce. Foliage of was sampled at distances 0-100 km from the coastline between 59¢ª and 65¢ª N, and analysed for chloride, sodium and other elements. The range of chloride and sodium concentrations in needles was 0.5-5.0, and 0.1-3.0 mg g-1, respectively. The local variation was very large close to the coast. The relation to distance from the sea was improved by using distance from the nearest fjord rather than from the outer coastline. Other elements were less variable and not related to distance from the sea, or to sea salt concentrations. Only 1-10% of the needles sea salt content could be removed by 2 minutes washing in distilled water, and still much less of other elements. The amount of sea salt removed by washing was less related to distance from the sea than was the total content. Visible damage to the foliage occurred at chloride concentrations above 1 mg g-1 in the needles. Our conclusions are that analysis of the needles chloride or sodium content is a robust method for confirming damage to tree foliage by sea salt aerosols. Fjords as well as the ocean are significant sources of sea salt aerosols. Large local variation in salt deposition and damage will occur at a rugged coast. Nutrients and other elements are not significantly affected by the sea salt deposition. The use of chloride or sodium as a tracer for dry deposition should take into account not only the enrichment of these elements in canopy throughfall, but also the accumulation in the needles.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor TorgersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Rapporten er en del av et "områdetiltaksprosjekt" og skal synliggjøre kulturlandskapsverdier i seterlandskapet på Innfjordsfjellet, Rauma kommune, og motivere til en bruk som bygger på og ivaretar disse verdiene. Området omfatter tre stølslag, Berildstølen, Bøstølen og Svartrøsta, med aktiv seterdrift med melkekyr på et bruk på Berildstølen og tre bruk på Bøstølen i 2001. Arkeologiske funn fra jernalderen i seterområdene i Vermadalen og en skriftlig kilde om setrer i Valldalen fra 1000-tallet viser at menneskets aktivitet i fjellområdene i regionen går langt tilbake i tiden. Seterbruk er driftsformen som optimaliserer bruken av fjellbeitene. Dette skjer ved at en flytter beitedyrene i samsvar med beiteutviklingen stegvis oppover på fjellet. Driftsformen er basert på kunnskap om beitedyrene og et nært samspill mellom menneske, husdyr og landskap. Fjell- og utmarksbeitene har på Vestlandet en sentral rolle som produksjonsgrunnlag for det tradisjonelle jordbruket. Kunnskaper om utnyttelsen av disse lokale ressursene er viktige å bevare ved aktiv jordbruksdrift. I Innfjorden har det blitt utviklet et omfattende setersystem med spesielle tradisjoner for å utnytte fjellbeitene. Dette tradisjonelle driftssystemet har skapt ulike verdier i seterlandskapet og er i dag synlig i form av: · fleire seterområder (fleirseterbruk) til bruk i ulike perioder under beitesesongen · funksjonelt tilpassete og gamle bygningsstrukturer (beskrevet i Gulatingsloven) · ulike kulturmarkstyper med stort biologisk mangfold og sjeldne arter (fjellmarinøkkel og fiolett greinkøllesopp) som viser lang driftskontinuitet · rike setertradisjoner Seterhistorien har mange elementer både fra et fullseterbruk, melkeseterbruk og slåtteseterbruk, og forteller om flytting av bygninger og setrer, et setermeieri og en innviklet slåtteteigblanding. Setertradisjonene er mangfoldige og omfatter bl.a. mange historiske ferdselsveier, kulokking, buføring (seterferd) og laging av "kjysillostar" som kjærlighetsgave. Området er interessant for arkeologiske, kulturhistoriske og vegetasjonsøkologiske studier. Bruken av området til jordbruksformål har minket og endret seg sterkt i etterkrigstiden. Endringer i seterdrift og endret beitemønster grunnet nedlegging av setrer har ført til gjengroing av seterlandskapet. Interessen for bruken av området til fritidsformål og reiseliv er økende og har ført til at særlig bygningsmiljøet er godt bevart. Bevaring av kulturlandskapsverdier i seterlandskapet og knyttet til den tradisjonelle bruken på Innfjordsfjellet krever aktiv setring og beitebruk av området samt restaureringstiltak. I rapporten omtales muligheter for forbedring av seterdriftens lønnsomhet og sterkere kombinasjon av gardsdrift med grønn omsorg, foredling og reiseliv, inklusive en sterkere utnytting av jakt- og fiskemulighetene. For å vekke forståelse for jordbruket generelt og forebygge konflikter i området foreslåes informasjonstiltak.
Forfattere
Gunnhild Jåstad M. Bengtsson P. Anderson Sverre Kobro Geir Knudsen P. WitzgallSammendrag
Rognebærmøll er det viktigaste skadedyret i eple i Skandinavia. I år med lite bløming og fruktsetting på hovudvertsplanta, rogn (Sorbus aucuparia), fyk rognebærmøllen inn i eplehagane og kan øydeleggje heile epleavlingane. Vi undersøkte hoa sitt kjønnsferomon med tanke på å utvikle ei felle som kan nyttast for å oppdage migrasjon av rognebærmøll inn i eplehagane og slik redusere bruken av insektmidlar. (Z)-11-hexadecenyl acetate virka tiltrekkjande på hannar i feltforsøk med feller, medan (z)-13-octadecenyl acetate, hadde ingen effekt.
Forfattere
P.I. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det pågående arbeidet med utarbeidelse av retningslinjer og godkjennelse av organismer for trygg bruk av biologisk kontroll av skadedyr på planter innen EPPO og i Norge er presentert.
Forfattere
Viil Søyland Leif Forsell Nils Kristian NerstenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag