Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti BakkenSammendrag
Presentasjon av arbeidet med å lage prognose for avling og kvalitet hos grovfôr.
Forfattere
Helge Bonesmo Gilles Belanger Ed Charmley GF TremblaySammendrag
The Canadian Timothy Model (CATIMO) is a mechanistic simulation model of timothy (Phleum pratense L.) growth and nutritive value. The growth module features radiation interception and use efficiency, leaf and stem growth and leaf senescence, and a N function based on the critical N concentration of whole plants. The digestibility module features cell wall (CW) concentration and CW digestibility for each of the plant morphological components derived from the growth module. The model was calibrated with measurements taken weekly on the timothy primary growth, in four different years at one location (Fredericton, NB, Canada). In this paper, we compare the predictions of the CATIMO model with measurements from six field experiments not used to calibrate the model. The six experiments were conducted at four sites that covered a range of pedo-climatic conditions within eastern Canada (Lévis, QC; Nappan, NS; Normandin, QC; St. John"s, NF). Across sites and years, the root mean square errors (RMSE) for DM yield varied from 30.9 to 265.9 g DM m-2 with an average of 123.9 g DM m-2; this is about twice the RMSE reported for the calibration site. Omitting one site in 1999, however, reduced the overall RMSE to 72.6 g DM m-2, which is closer to the 65.9 g DM m-2 reported for calibration. The overall RMSE values for N concentration (0.013 g g-1 DM), IVTD (0.052 g g-1 DM), CW concentration (0.104 g g-1 DM), and CW digestibility (0.064 g g-1 CW) were higher than those obtained at the calibration site. At three of four sites, however, the RMSE values were close to those of the calibration site. The CATIMO model seems robust enough to apply to situations different than those used for calibration, at least within eastern Canada.
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti BakkenSammendrag
Morphology and phenology, including stolon disintegration, of white clover were studied at two sites during three years after sowing. The plants reached their maximum size in late summer in the first year after sowing, and the populations contained at that time mainly taprooted plants. The later fragmented plants were smaller in most of the investigated characteristics. A function for daily transition rate from taprooted to fragmented plants related to daily mean temperature is presented. Deviations between the recorded and the calculated proportion taprooted plants were small; the overall root mean square error was 5.7 % units. Our data indicated that there is a low temperature requirement that must be met prior to onset of transition. We also suggest that in further modelling of white clover temperature responses, the effect of day length should be accounted for, especially if the data are collected from sites with a considerable latitudinal spread.
Forfattere
Liv Ostrem Arild LarsenSammendrag
Raisvingel er mindre einsarta enn andre grasartar fordi arten er hybridar mellom ulike artar av raigras og svingel. I eit nytt EU-direktiv omfattar raisvingel alle sortar som er laga gjennom kryssing av artar i slektene raigras eller svingel. Definisjonen er uavhengig av ploidinivå og arvemengde frå dei ulike foreldra.
Forfattere
Liv Ostrem Tønnes HamarSammendrag
Artikkelen omhandlar 1. Forsøksserie der to raisvingelsortar, Felopa og Hykor, erstattar høvesvis raigras (10%) og engsvingel (30%) i frøblanding. I tillegg er Frisk hundegras med i staden for engsvingel. 2. Storskalaforsøk der ulike frøblandingar er nytta og raisvingelsorten Hykor erstattar raigras og engsvingel. Resultat frå feltforsøk og beiting for første engår er presentert for begge forsøka. Raisvingel skyt generelt tidleg, det same gjer hundegras. Samanlikna med ei standard frøblanding med timotei/engsvingel må ein ta omsyn til dei andre artane når ein vel hausteregime når målet er å hausta kvalitetsfôr. Ein tidleg førsteslått ser ut til å vera eit krav i så måte, og intervalla mellom kvar slått er viktig. Då oppnår ein også ei meir lik fordeling av avlingane i høve til totalavlinga for sesongen. Sorten Hykor er ikkje like aggressiv som raigras og får lett mindre andel i enga enn frødelen skulle tilseia i raigrasrike blandingar.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Helge Bonesmo Anne Stine Ekker Anne LangerudSammendrag
Ut frå behov for ein kontinuerleg og presis skala for fenologisk utvikling hos grovfôrvekstar, har vi prøvd ut ein metode som reknar ut numeriske gjennomsnittsverdiar på basis av klassifiseringar av fleire enkeltskudd. For timotei og engsvingel fanga den framkomne skalaen godt opp fenologiske endringar innanfor korte tidsrom både tidleg og seint i vårvekstperioden, og det var sikre samanhengar mellom dei utrekna gjennomsnittsverdiane og innhaldet av fôreiningar, NDF og råprotein i både vårvekst og gjenvekst. For raudkløver var det også god samanheng mellom fenologisk verdi og fôrkvalitet, men i vårveksten var det store endringar i kvalitet innan små intervall på skalaen. Til forskingsføremål er metoden og resultatet vesentleg betre eigna enn vurderingar etter ein tradisjonell og kvalitativ skala.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Lars Nesheim Olav Harbo Astrid Johansen Thorbjørn WikmarkSammendrag
Ulike sortar av fôrmais vart i åra 2002-2004 dyrka i forsøk på Jæren og ved Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag. I to av åra vart plastdekke frå våren av lagt inn som forsøksfaktor. På grunnlag av oppnådd avlingsmengde og kvalitet, vêrdata for forsøksåra og for tiårsperioden 1995-2004 på desse lokalitetane og for Tjølling i Vestfold og Ås i Akershus, vart potensialet og risikoen for avlingssvikt ved fôrmaisdyrking drøfta. Konklusjonen vart at fôrmaisproduksjon i Trøndelag og på Jæren er eit risikoforetak, også dersom ein legg inn bruk av plastdekke frå våren av. Truleg var åra 1997 og 2002 dei to einaste i tiårsperioden 1995-2004 at ein kunne ha oppnådd store avlingar med god nok kvalitet. Tjølling i Vestfold var den sikraste lokaliteten av dei fire ein såg på, men også her var mange av somrane i tiårsperioden truleg for dårlege for det aktuelle sortsmaterialet, også med bruk av plast.
Forfattere
Lars Nesheim Anne Kjersti Bakken Olav Harbo Astrid Johansen Thorbjørn WikmarkSammendrag
Fôrmais vart prøvedyrka i Nord-Trøndelag og på Jæren i tre år. På grunnlag av oppnådd avling og kvalitet i desse prøvingane og vêrdata for fire aktuelle lokalitetar for dyrking av fôrmais, er potensialet for denne veksten i Noreg diskutert. Berre på ein av lokalitetane (i Vestfold) vart maisdyrking vurdert å vere meir enn eit sjansespel, sjølv med bruk av plast frå våren av.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Trond Henriksen Kjell Mangerud Ragnar Eltun Hugh Riley Tori Fjeld Svein Selnes Thorbjørn WikmarkSammendrag
I fleirårige, fastliggande forsøk på Planteforsk Apelsvoll og Kvithamar undersøker ein kva traktortyngde, pløyedjup og køyremåte ved pløying har å seie for jordstruktur og avlingar i økologisk korndyrking. Etter to år er det framleis ikkje store utslag for forsøksfaktorane. Avhengig av vekst og tildels traktortyngde er det sikre utslag for pløyedjup, men avlingsvariasjonen innan felt og delvis mellom år er stort sett større. Djup pløying gav gjennomgåande større kornavlingar enn grunn pløying, men for bygg etter grønngjødsling på Kvithamar, som verken var tilført husdyrgjødsel eller mineralgjødsel, vart avlingane størst med grunn pløying.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
For å møte mjølkeprodusentane sitt behov for kunnskap om dyrking og utnytting av kvitkløver som beitevekst har avtalepartane i jordbruket finanisert eit fire-årig prosjekt "Kvitkløver som beitevekst til mjølkekyr". Hovudresultat frå tre forsøk der ein undersøkte beiteopptak og mjølkeproduksjon ved ulike beitetilbod og kraftfôrnivå er presentert. Andelen kvitkløver varierte frå omlag 13 til nærmare 40% av TS-avlinga. Kvaliteten på beita var jamt over svært god. Det var mindre utbytte enn venta av å auke beitetilbodet frå 12 til 24 kg TS per dyr og dag, både med omsyn til beiteopptak og mjølkeproduksjon. Utbyttet av å auke kraftfôrtildelinga frå 4 til 7 kg var også reltivt lite (0,4 kg mjølk per kg kraftfôr). På bakgrunn av desse undersøkingane kan det såleis sjå ut til at det verken er rekningssvarande med svært høgt beitetilbod (> 18 kg TS per dyr og dag) eller å gje meir enn ca 4 kg kraftfôr til mjølkekyr som får kvitkløverbeite av høg kvalitet.