Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

The paper is an abstract presenting and discussing physiological aspects of sweet cherry fruit cracking where water transport in and out of the fruit is discussed more in detail. Further it discusses the causes of development of cuticular fractures and their negative impact on fruit quality.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten omhandler prisutviklingen på poteter, grønnsaker, frukt og bær i Norge, i perioden 1989-2000. Det er sett på relativ og absolutt prisutvikling på produsentnivå og forbrukernivå, samt utvikling i marginer til detaljist/grossist. En tidligere undersøkelse (Løyland og Gudem 2000) har vist at mens forbrukerprisstigningen for alle matvarer i perioden 1989-2000 var på 26 prosent, var den for grønnsaker og frukt på hele 56 prosent. I denne rapporten går vi derfor nærmere inn på de enkelte frukt- og grøntproduktene. I kapittel 2 er det gitt en vurdering av totalmarkedet for poteter, frukt og grønnsaker i Norge, samt en oversikt over verdien av den norske produksjonen. Målt på produsentprisnivå utgjorde verdien av den norske matpotetproduksjonen i 2000 214 mill. kroner, grønnsakproduksjonen 990 mill. kroner, fruktproduksjonen 114 mill. kroner og norsk bærproduksjon 213 mill. kroner. […]

Sammendrag

Lagring utgjer ein viktig del av produksjonen innan frukt, bær, grønsaker og poteter. Det er påvist at svinn og kvalitetstap under lagring og distribusjon til friskkonsum av desse vareslaga utgjer store økonomiske tap. Rapporten omhandler synspunker på framtidig forskning innrn lagring av frukt, bær, poteter og grønsaker i Noreg, med sørskilt vekt på lagring og kvalitet

Sammendrag

Som den første norske plensorten av rødsvingel settes Klett rødsvingel i ordinær frøavl i 2001.  Klett må etableres uten dekkvekst, gjerne i slutten av mai eller begynnelsen av juni etter forsommerbrakking.  Klett er utsatt for tiltetting, og såmengden bør derfor ikke være større enn 0,5 kg/daa.   I sortsforsøka har Klett gitt om lag 40% lavere frøavling enn fôrsorten Leik.  Frøavl av Klett bør lokaliseres i de klimatisk beste strøk på Sørøstlandet.

Sammendrag

I anledning innvielsen av nytt frølager og frørenseri på Landvik, samt Planteforsks overtagelse av ansvaret for prebasisfrøavlen av egne sorter, inviteres hele den norske frøbransjen til frøavlstreff på Landvik 29.juni 2001.

Sammendrag

Frøbanken i to gjengroende områder er undersøkt. Foreløpige resultater viser at det er svært få av de mest lyskrevende artene som finnes i frøbanken. Det er disse artene som er de mest interessante i en restaureringssammenheng. Dette kan skyldes at områdene var artsfattige i utgangspunktet, og/ eller en del frø kan ha dødd. Det er svært få arter i frøbanken som ikke finnes i vegetasjonen. For å øke plantemangfoldet i disse områdene bør frø tilføres på annen måte ved frøregn eller de må sås inn

Sammendrag

Våre kornarter blir angrepet av Fusarium som produserer soppgifter som er funnet i varierende mengder i både norsk og utenlandsk korn.  Sorter med kort strå blir sterkere angrepet enn sorter med langt strå. Redusert jordarbeiding og bruk av soppmidler før blomstring ser ut til å gi en viss økning av Fusarium-angrepet.  Dessuten kan også sterk nitrogengjødsling ha en tilsvarende effekt.  Fuktig vær øker angrepene.