Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Mikkel Bakkegard Anne Kari Bergjord Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Artikkelen beskriver vær og vekstforhold for korn- og potetproduksjon i 2004
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Denne artikkelen presenterer avlings- og arealstatistikk for ulike kornarter og oljevekster fram til og med 2004.
Sammendrag
I forbindelse med at det er kommet flere såmaskiner på markedet som arbeider etter prinsippet om kontaktgjødsling, dvs. at gjødsel og frø plasseres sammen, er dette prinsippet for tildeling av gjødsel utprøvd i forsøk over to år. Effekt av kontaktgjødsling isolert er undersøkt, og også effekten av å gjødsle med en relativt liten mengde gjødsel om våren som kontaktgjødsel i kombinasjon med breispredning av resterende gjødsel på trebladstadiet. All gjødsla gitt som radgjødsling på tradisjonell måte har vært målestokk.
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Dette er den 13. i rekken av bøkene "Jord- og Plantekultur". I disse bøkene presenteres mye av årets forskningsresultatener innen fagområdene korn, oljevekster, engfrøavl og potet. Verdiprøving av korn og poteter er en stor og viktig del. Mange forskere, forsøksringledere og forsøksteknikere har skrevet og/eller bidratt til artiklene i boka.
Sammendrag
Inngjerding av jordbærfelt med to meter høyt insektnett, for å hindre jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) i å invadere nyetablerte felt, er utført gjennom to sesonger i Stange i Hedmark. I 2003 ble det registrert en del snutebiller på innsiden av gjerdet, og det ble konkludert med at dette skyldtes at billene haddee kravlet under nettingduken, som bare var belastet med sandsekker ned mot bakken. I 2004 ble duken gravd ned i bakken, og det ble registrert svært få eller ingen biller i de tre gjentakene. I sprøytede og usprøytede forsøksledd utenfor gjerdet ble det påvist flere biller og avbitte knopper. Metoden ser lovende ut, men ytterligere utprøving i større skala er nødvendig før vi vet sikkert om den er praktisk gjennomførbar for dyrkerne.
Sammendrag
I et 4-årig prosjekt ("Økologisk produksjon av jordbær i Hedmark og Oppland") har det blant annet vært jobbet med alternative midler til bekjempelse av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) og jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) i frilandsjordbær. I det første året, 2001, ble det ikke registrert noen infeksjon av jordbærmjøldogg eller jordbærøyeflekk i feltet. I 2002 var det en liten, men signifikant (P = 0,04) reduksjon av mjøldogginfeksjon på blader behandlet med svovel. I 2003 reduserte behandling med svovel og bakepulver med rapsolje infeksjonen på bladene (P = 0,01), og på bær med henholdsvis 18,7 og 18,0 prosent (P = 0,1), når en sammenligner med kontrollen (sprøytet med vann). I 2004 reduserte alle alternative midler unntatt grønnsåpe, mjøldogginfeksjonen på blad (P = 0,004). Svovel og bakepulver med grønnsåpe ga størst reduksjon av mjøldogg på bær henholdsvis 15,1 og 13,9 prosent (P = 0,1) sammenlignet med kontrollen. I 2003 fikk planter behandlet med svovel og rapsolje med og uten bakepulver redusert infeksjon av jordbærøyeflekk (P = 0,005). I 2004 ga behandling med svovel signifikant reduksjon (P = 0,04) av infeksjon sammenlignet med kontrollen.
Sammendrag
Med finansiering fra Statens landbruksforvaltning og Fylkesmannens landbruksavdeling i Sogn og Fjordane startet Pilotprosjektet "Økologisk frukt og bærproduksjon" i 2004 et prosjekt for å øke kunnskapen om økologisk bringebærdyrking. I prosjektet deltok 12 økologiske bringebærdyrkere fra Helgeland i nord til Ryfylkie i sør, sammen med lokale ringlederee og forskere i Planteforsk. Første året ble det prioritert å arbeide med jordkultur og næringsforsyning og bekjemping av bringebærbille. Prosjektet er basert på årlige tildelinger, og finansiering for 2005 er ennå ikke avklart. Limfeller med duftstoff ble prøvd mot bringebærbillen, men det er foreløpig for tidlig å si om metoden kan bli effektiv nok til å bekjempe bringebærbillen. Det er planlagt utprøving av andre forbedrete felletyper i 2005. Bladprøver høsten 2004 viste at det var for liten konsentrasjon av mikronæringsstoffene B, Zn og Cu i plantene. Det tyder på at bringebær krever større tilførsel av disse mikronæringsstoffene enn det plantene får gjennom tilførsel av husdyrgjødsel. I 2005 vil noen av dyrkerne prøve med alge/tangpreparater. Bladmidd har vært et stort problem i flere av de økologiske feltene, spesielt med sorten Glen Ample. Det er søkt om midler for å prøve ulike tiltak mot bladmitt i 2005.
Forfattere
Olav Lode Kjetil Sola Bente Stensland Bjørn EkebergSammendrag
Feltlysimeterforsøk i jordbær der det er nytta planteverniddel mot ugras, skadedyr og plantesjukdomar er utført på Foss gard i Lier under dagleg leiing av Landbrukets Fagsenter Østlandet. Hovudmålet til prosjektet var å sjå på produksjonssystem som var retta mot miljøvenleg plantevernpraksis og få dokumenter kunnskap om bruk av plantevernmiddel i jord. Artikkelen er konsentrert om restmengdere av plantevernmiddel i grøftevatn og overflatevatn i dyrkingsforsøk der det er nytta svart plast med dryppvatning og mattekultur (halm) der det er bruka vatnspreiar. Det er Pesticidlaboratoriet til Planteforsk som har analysert vatnprøvane.
Forfattere
Kim JohansenSammendrag
Planteforsk Pesticidlaboratoriet utfører alle analyser for Mattilsynets årlige overvåkingsprogram for rester av plantevernmidler i frukt, bær og grønnsaker. Av overvåkingsprogrammets rundt 2400 årlige prøver er det blitt tatt ut mellom 81 og 136 prøver av norske jordbær pr år i perioden 1997 til 2004. Jordbær er det enkeltprodukt det er blitt tatt ut flest prøver av. Antallet prøver av importerte jordbær har vært mellom 22 og 60 i samme periode. Det totale antallet jordbærprøver er blitt sterkt redusert de senere år, fra toppåret 2000 med 162 prøver til 116 i 2004.
Sammendrag
Det vart sprøyta fire gonger i blomstringa med Switch (cyprodinil + fludioksinil, første og tredje sprøyting) og Teldor (fenheksamid, andre og fjerde sprøyting) mot gråskimmel i jordbær (friland). Følgjande handsamingar var med i forsøket : (i) full dose alle fire sprøytingar, (ii) halv dose alle fire sprøytingar. Forsøka føregjekk i 2002 og 2003 på to lokalitetar (i Vest-Agder, med sorten Korona og Møre og Romsdal, med sorten Senga Sengana). Det var klar effekt av alle hansamingane i høve til usprøyta på angrep av gråskimmel (i alle forsøk) og avling (i tre av fire forsøk) ved hausting. Det var ingen skilnad mellom handsamingane. Ved å halvera doseringane dei to siste sprøytingane vart restmengdene halvert i høve til full dose ved alle sprøytingane. Det var ingen skilnad i restmengder mellom full dose dei to første sprøytingane + halv dose dei to siste og halv dose ved alle fire sprøytingar. Det kan konkluderast med at ei halvering av doseringa ikkje reduserer effekten av Switch og Teldor, og restmengdene i bæra ved hausting vert samtidig halvert.