Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Nyttesoppene Trichoderma harzianum (atroviride) P1 og Gliocladium roseum ble sprøytet på hver for seg, eller i kombinasjon, på jordbærplanter før blomstring, i blomstringsperioden eller etter høsting, i et forsøk på å redusere bærråtning forårsaket av Botrytis cinerea. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med G. roseum + T. harzianum (atroviride), før blomstring og etter avhøsting. T. harzianum P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med G. roseum. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2002 viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med G. roseum + T. harzianum (atroviride) P1, og T. harzianum (atroviride) P1 reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Poul SøndergaardSammendrag
Forfatteren innledte i 1972 kartlegging av apeskrekk på Vestlandet og undersøkelser av blomstring og frøsetting i Araucaria. Artiklen oppsummerer resultatene av dette arbeid.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Grønnerød Siri Fjellheim Michael W. Hunmphreys Liv Ostrem Peter H. Canter Zanina Grieg Øyvind Jørgensen Arild Larsen Odd Arne RognliSammendrag
Introgresjonslinjer frå amfiploid Lolium perenne x Festuca pratensis cv. Prior er frysetesta og analysert v.hj.a. AFLP markørar og GISH for å knytta molekylære markørar til Festuca-segment overførde til Lolium. Overvintringsevne og frosttoleranse er kvantitative karakterar som er styrde av gen på ulike kromosom. AFLP markørar knytt til ulike kromosomdelar kan kombinerast for å selektera utvalde genotypar gjennom introgresjon. AFLP markørar som oftast vart funne i plantene med høgast frosttolerande og fråverande i planter med låg frosttoleranse, vart assosiert med overvintringsevne og med funn av introgresjonar frå Festuca. Desse markørane kan vera nyttige i markørassistert foredlingsprogram.
Forfattere
J. Holmqvist Anne Falk Øgaard I. Öborn A.C. Edwards L. Mattsson H. SverdrupSammendrag
Negative potassium (K) balances have been reported from grass-dominated organic systems in several European countries, and in these systems delivery of K from soil primary minerals by weathering is probably crucial to sustained productivity. Mass balances and K budgets have been made at eight grass dominated experimental agricultural systems, one each in Scotland and Sweden and six in Norway. Where no fertiliser K was applied the deficits obtained were in the range 37 to 241 kg K ha-1 year-1. An estimate of the weathering rate was determined by the biogeochemical PROFILE model that varied widely between locations (4.2 to 82 kg K ha-1 year-1). This paper is a first attempt to apply the steady state PROFILE model on agricultural soils by using data from experimental sites. The Monte Carlo simulation of the weathering rate calculation showed that differences in specific surface area and soil water content strongly influenced the predicted weathering rate. The results from these weathering rate scenarios were associated with a degree of uncertainty but because all sites had a negative annual K balance, the specific contribution that mineral weathering makes to the long-term replenishment of soil exchangeable K is important. Despite the uncertainties in the weathering rate calculation these preliminary results are still useful in several aspects because the simulations make it possible to compare different agro-ecosystems with different management regimes, climate, soil properties etc. The simulations also indicate which environmental factors are likely to be the most influential on weathering rates. Soil physical properties such as moisture content, bulk density and surface area appeared to be amongst the most important input parameters controlling the weathering rate. There is now a need for improved laboratory experimental data that better describe the kinetics of mineral weathering in order to enhance the accuracy and precision of PROFILE.
Forfattere
Terje BirkelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Terje BirkelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Noreg er det registrert tre artar av honningsopp. Dei angrip mange treaktige planteartar, men dei er mest vanlege i skogsbestand av gran. I grøntanlegg er honningsopp ein vanleg skadegjerar på til dømes tujahekkar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag