Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

Artikkelen tar for seg forebygende og direkte tiltak mot ugras i juletrefelt. Aktuelle ugrasmidler er omtalt, samt aktuelle tiltak på de ulike marktyper; tidligere dyrket mark, beitemark, skogsmark.

Sammendrag

In Norway and Finland, strawberry cultivation in greenhouses still is limited. However, interest in strawberry cultivation in greenhouses or under high tunnels is increasing rapidly. Controlled environments offer growers an opportunity to produce strawberries year-round, and specifically, during the off-season (September to June) when Norwegian and Finnish strawberries are not readily available and carry a high price. Work on manipulation of flower induction through temperature and photoperiod fluctuations in Norway and Finland in order to develop out-of-season strawberry production are presented and discussed.

Sammendrag

This paper focuses on the cropping systems in northern European countries such as Norway and Finland. Challenges with growing, an strategies for development for "out-of-season" production are discussed.

Sammendrag

Det synes å være en sammenheng mellom målerangrepene i fjellet og solflekkaktiviteten. Sammenhengen kan være at ved lav solflekkaktivitet øker innstråling av UV-lys og at bjørka må prioritere beskyttelse mot UV-lyset fremfor beskyttelse mot insektangrep.

Sammendrag

Sortslisten omfatter prydbusker og trær, roser, stauder, løk og knollvekster, sommerblomster, plengras, krydder, grønnsaker, og frukt og bær. Klimakart indikerer dyrkingsområder i norden.

Sammendrag

Ved hjelp av ulike fingerprint metoder beskrives innvandringshistorien og den genetiske diversiteten til de norske populasjonene av seiersløk. I tillegg skal innholdet av antioksidanter (total aktivitet og ulike metabolitter) analyseres senere i prosjektet.· Hensikten med dette er å fiinne ut om antioksidantinnhold og sammensetningen av metabolitter av antioksidanter er genetisk bestemt

Sammendrag

På norske økologiske husdyrgardar var innhaldet av og balansen mellom koppar, molybden og kobolt i grovfôret ikkje god nok til å møte dyra sine behov. Mineralblandingar eller kraftfor tilsett koppar og kobolt må brukast til dyra for å sikre dei ei god forsyning.

Sammendrag

Soil nematodes are important components of soil ecosystems, but have so far received little attention in organic farming. Many free-living nematodes are important for decomposition and mineralization processes, and it is estimated that the nematode grassing of bacteria would mobilise up to 124 kg N ha-1yr "1. Furthermore, their feeding activities on the rhizoplane may reduce microbiological immobilisation of nitrogen. In organic farming the use of clover and other nitrogen fixating legumes is important for securing appropriate nitrogen levels. Clover is an excellent host for a wide range of plant parasitic nematodes. In organic farming damage has so far been reported for root lesion nematodes (Pratylenchus spp,), clover cyst nematode (Heterodera trifolii) and the northern root knot nematode (Meloidogyne hapla). Nematode monitoring is a prerequisite for management. Effective control measures of plant parasitic nematodes and good management systems for beneficial nematodes would allow for increasing yields and improved quality. Organic farming puts new challenges to the science of nematology, and would profit from a close interaction between nematology and soil science.

Sammendrag

Mange bønder har erfart at graset veks i fortaste laget på forsommaren, og at det raskt vert mykje gras i høve til tal dyr. Tidleg beiteslepp er nødvendig for å klare å utnytte beitesesongen maksimalt å kunne tilby dyra eit gras med høgt energi og proteininnhald gjennom sesongen. Spesielt er dette viktig på dei beita som ikkje er råd å hauste maskinelt. Ventar ein for lenge vil graset på dei beita ein nyttar sist, kome for langt i utvikling og gje mykje vrakgras og dårleg mjølkeyting som resultat. Om våren bør grashøgda som ein tommelfingerregel vere på 8-10 cm ved beiteslepp. Dette er nødvendig for å klare å halde tritt med den raske grasveksten om våren og forsommaren, og dermed kunne tilby dyra gode beite også seinare i sesongen.