Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. Haile Trond HofsvangSammendrag
I årene 1997-99 ble effekten av sådato og gjødsling på skadeomfanget i sorghum av stengelboreren Busseola fusca undersøkt i Eritrea. Det var ingen forskjellig i angrep mellom gjødslete og ugjødslete felt. Seks forskjellige sådatoer ble undersøkt. Felt med tidlige sådatoer (1. og 15. april) hadde et lavere angrep av larver og resulterte i høyere avling sammenlignet med felt med sene sådatoer (fra midten av mai til midten av juni). Resultatene tyder på at tidlig såing (april) er et effektivt tiltak for å redusere skaden av denne stengelboreren i høylandet i Eritrea.
Sammendrag
Virkning av et soppmiddel på glutation transferase i gjellene til brun ørret (Salmo trutta)
Forfattere
Leiv Mortensen C Ottesen H GislerudSammendrag
The pot rose cv. Parade Fiesta was grown at three air humidities in combination with a high, medium and low K:Ca ratio of the nutrient solution. Generally, no significant interactions between humidity and K:Ca were found on growth, flowering and keeping quality of the plants.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun Kværnø Stine Vandsemb (permisjon) Johannes Deelstra Marianne Bechmann Hans Olav EggestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell AndreassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
I år hvor grovfôrproduksjonen svikter kan det være aktuelt å benytte alternative fôrregimer til sau. To nivåer av kraftfôr (høyt og lavt) og tre typer grovfôr (surfôr, høy og ammoniakkbehandlet halm (NH3-halm)) ble sammenlignet. Forsøket gikk over to år (1996 og 1997) og totalt inngikk det 121 søyer i forsøket. Vekt hos søyene og søyens produksjon (antall lam, fødselsvekt og gjennomsnittlig daglig tilvekst hos lammene) ble undersøkt. I tillegg ble slaktedata (slakteklasse, -verdi og -vekt) undersøkt. 14 uker etter forsøkstart var søyer som fikk lite kraftfôr og NH3-halm etter appetitt 6 til 12 kilo lettere enn alle andre søyer. Lam som var født av disse søyer var opp til 1,5 kilo letter enn alle andre lam ved lamming. Det ble ikke funnet noen forskjell på vekten hos lammene om høsten. Dekningsbidraget var 205 kroner høyere pr søye som var fôret med mye kraftfôr og NH3-halm i forhold til søyer som fikk lite kraftfôr og høy etter appetitt. Søyer som fikk mye kraftfôr og surfôr fikk noen problemer med gnaging av ull og treverk.