Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Et NFR-prosjekt (2002-2005) har blant annet som mål å forbedre eksisterende sprøyteutstyr i jordbær. Væskefordeling, avsatt mengde og dråpedekkevne er estimert visuelt ved bruk av et overflatefluoriserende stoff, Lumogen. I tillegg er det brukt et fluorescerende stoff, Fluorescein, for måling av væskekonsentrasjon og mengdeanalyse ved hjelp av et fluorometer. Væskemengden økte i løpet av sesongen tilnærmet proporsjonalt med bladmassen. Det ble brukt tre dyser per rad ved første og andre sprøytetidspunkt og fem dyser per rad ved siste tidspunkt. Den eksisterende LTI-bommen viste bedre resultater i 2004 enn i 2003, mens Klip Klap sprøyten viste noe under gjennomsnittet. Dyser med en toppvinkel på 65 og 80° ved 0,5 MPa og 100 til 200 mm avstand til de nærmeste bladene viste gjennomgående gode resultater, spesielt med tanke på analysert avsatt mengde. Bruk av AI (Air Injection)- og DG (Drift Guard) dyser gav et gjennomsnittlig visuelt resultat, men en lavere analysert avsetning. Slike dyser kan likevel være aktuelle å kombinere, der en er ekstra utsatt for avdrift av væske. Prosjektet fortsetter ut 2005.
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn Nes Roald Lunde Bjørn HagebergSammendrag
Forsøk med vanlige bringebærsorter dyrket i potter ble gjennomført ved Planteforsk Njøs og Kise i perioden 2000- 2003. Oppalet startet i veksthus om våren, men plantene ble flyttet utpå sommeren for å sammenligne vekst og utvikling i plantene i plasttunnel, under plasttak og på friland. Plantene ble satt på kjøl i desember, og i bæreåret stod de i plasttunnel. Forsøkene viser at det kan være vanskelig å få lange nok skudd på friland. Det ble oppnådd høyest avling med oppal i plasttunnel. Plantene ble kjølelagret frem til 15. mai og 15. juni. Kjølelagring frem til 15. mai var ikke lenge nok til å hindre overlapping med høstesesongen på friland når plantene stod i plasttunnel. Kjølelagring frem til 15. juni gav hovedhøsting i plasttunnel i september, men førte til en avlingsreduksjon på ca 15 %. Høstbærende sorter gir avling på nye skudd, og krever lenger vekstsesong enn vanlige bringebærsorter. I plasttunneler vil høstbærende sorter normalt gi avling fra august og utover høsten. Ved Planteforsk Njøs ble det startet et forsøk med 4 høstbærende sorter i 2004. De nye sortene "Himbostar", "Joan Squire" og "Polka" hadde alle bedre bærkvalitet enn "Autumn Bliss", men avlingen var lavere. Forsøket fortsetter i 2005.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Utmarka spiller i dag en meget viktig rolle for det biologiske mangfoldet som er knyttet til semi-naturlige vegetasjonstyper. Ekstensivt sauebeite er ikke nok for å opprettholde dette mangfoldet over tid. Muligheten for utvikling av hensiktsmessige seterdriftsformer er derfor av stor betydning. Slike driftsformer må kombinere hensynet til økonomi og biologisk mangfold. Prosjekt "Levande stølar" viste at stølsdrift kan ha positive økonomiske effekter for fjellgårder. Undersøkelser av ulike beiteregimers påvirkning på vegetasjonsutviklingen i seterlandskapet og på mangfoldet av plantearter tyder også på at det går an å kombinere "økonomi og økologi".
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Kulturlandskap og landbruk er på mange måter selve grunnlaget for levende bygder, men bærekraftige bygder er omvendt også en forutsetning for at vårt landbruk og kulturlandskap skal kunne opprettholdes på sikt. I denne sammenheng kan det være interessant å se hvilken kunnskap og erfaringer en kan hente fra andre land når det gjelder bygdeutvikling og distriktspolitikk. Her presenteres derfor to utredninger som er gjort av det svenske Glesbygdsverket med sammenligninger av svensk og finsk respektive svensk og engelsk distriktspolitikk.
Forfattere
Håkon SkarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjødsling med kompostert sauetalle der ein har brukt lauvflis, kveitehalm eller ei blanding av desse som strø har gitt engavlingar på linje med rein sauegjødsel i økologisk drift, medan bruk av sagmo (bartre) som strø har gitt lågare avlingar. Blandingseng gras og kløver har gitt større avlingar, høgare proteininnhald, lågare fiberinnhald (2. slått) og lågare fôreiningskonsentrasjon enn rein graseng. Ved første slått var likevel proteininnhaldet lågt i blandingsenga. For å oppnå tilfredsstillande fôreiningskonsentrasjon (0,85-0,90) og ikkje redusere proteininnhaldet ytterlegare kan ikkje slåttetidspunktet for ei blandingseng i økologisk drift setjast ut mange dagar etter at timotei (dominerande grasart) skyt.
Forfattere
Torbjørn Kristiansen Tor LunnanSammendrag
Stadig flere bønder har prøvd å dyrke fôrmais på Sør-Østlandet de seneste årene med vekslende hell. Erfaringer og forsøk viser at det er store forskjeller i avling og kvalitet både mellom år og sted. Fôrmais er som regel et positivt innslag i fôrseddelen, og flere bønder har gått over fra å dyrke fôrmais som et forsøk til å ta det med som et fast innslag. De største utfordringene er klimaet - lengde på vekstsesongen, temperatur og frost, og plantevern. Innenfor plantevern begynner vi å få stadig bedre strategier, så det er sesongen og lokalitetene som vil være mest avgjørende for det endelige resultatet.