Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

Intensive harvesting, as compared to no harvesting, favoured N transfer to the leaves on the expense of stolon and root biomass production. Independently of treatment, about 75 % of the N present in leaves in the autumn was lost, while N stored in stolons and, particularly, in roots was conserved much better. However, the stolons of intensively harvested plants seemed to be less winter hardy and lost more N (55%) than did undisturbed (21%) and less intensively harvested plants (13%). Relative plant growth and N uptake rate in spring were almost equal for all treatments. The amount of inorganic N in soil after snowmelt and mineralization of white clover-derived N during the spring was small, suggesting that leaching and gas emissions may have been important N pathways.

Sammendrag

To better understand N cycling in white clover (Trifolium repens L) stands under northern climate conditions, we studied how harvesting regime affects plant longevity and N content in late autumn, ability to conserve N during winter and the fate of the lost N. Several field experiments were performed throughout four consecutive years using white clover plants (cv "Snowy") that were established from stolon cuttings or seeds. During the growing season, plants were treated and sampled destructively in late autumn, early spring the second year and after six weeks of new spring growth. Dry weight and N concentration were measured on all fractions. On additional experiments the longevity of main plant organs were monitored during two years and seepage water percolating throughout the above ground plant biomass was collected during four years. For harvested plants the repeated leaf removal and subsequent regrowth came at the expense of stolon- and root development and resulted in a reduced total plant N content in late autumn. During winter, root N was quite stable, as certain root dormancy occured, while approximately 80 % of the N present in leaves in autumn was lost - independent of treatment. Short leaf lifespan (less than 100 days) indicated that leaves are not genetically programmed to survive winter. Losses of N from stolons were lower, however, harvesting regime affected both the longevity and N losses. The amount of inorganic N in soil after snowmelt and mineralization of white clover-derived N through spring was low indicating that leaching and gas emissions might be important N pathways. The 26 % of lost N was found in seepage water.

Sammendrag

Høymole er eit av dei mest brysame ugrasa vi har. Særleg i langvarig eng og beite er høymolen problematisk, den konkurrerer med kulturplantene om lys, næring, vatn og plass. Kvaliteten på eng og beite vert sterkt forringa når det er mykje høymole, på grunn av at planta er grov og lite smakleg. Dette ugraset er det såleis svært viktig å halde i sjakk om ein ynskjer god kvalitet på fòret.

Sammendrag

Norsk flora inneholder ca 2500 karplanter og av disse finnes 6-700 arter i enger og grasmarker. Ca. 350 finnes bare i disse biotopene, og mange arter har øknomisk eller kulturell verdi. For norsk landbruk er spesielt fôrvekstene av gras eller kløver viktige. Aktiv bruk av grasmarkene for beiting eller fôrslått reduseres dramatisk i Norge, noe som reiser bekymring for forekomst av arter som finnes i disse engene, og for den genetiske variasjonen innen artene, som blant annet framtidig foredling vil være avhengig av. Husdyrhold i Norge startet for ca 6000 år siden, og beiting og slått har påvirket genetisk utvikling og tilpasning i engartene slik at vi i dag har unike genotyper som ikke finnes i vill flora. Genetisk mangfold i disse artene er ikke godt undersøkt, men innsamlinger av frø fra populasjoner ulike steder i landet er gjennomført i regi av NGB. I tillegg til fôrvekstene er disse engene voksested for andre nytteplanter, som feks. krydder- og medisinvekser, slektninger til nytteplantene og arter som har potensiale til å bli brukt mer.  Deres forekomst  in situ vil være avhengig fortsatt landbruksdrift. Studier har vist at hvis den tradisjonelle landbruksdriften opphører endres artssammensetningen i engene og når endringen er skjedd er det så og si umulig å gjenskape den opprinnelige floraen, og genressurser vil være tapt for alltid. Det er også viktig å merke seg at floraen i beitemarker skiller seg mye fra slåtteengenes flora. Beitemark inneholder mer grasarter, mens slåttemarker har mer urter og tpfrøbladete arter. Slåtteenger domineres av arter som blomstrer tidlig, mens beiteenger generelt har mindre blomsterprakt og artene blomstrer senere. For å hindre utryddelse av artene og deres genetiske variasjon har det Norske Genressursprogrammet initiert prosjekter for å sikre fortsatt drift av verdifulle engarealer. I en pilotfase er verdifulle enger kartlagt for flora og aktuell jordbruksdrift, og det er vurdert om ulike virkemidler kan benyttes for å sikre fortsatt drift.

Sammendrag

Prosjektet "Etablering av lauvskog" har blitt gjennomført i perioden 01.01.2002 "31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2005. Plantenes utvikling på to demonstrasjonsfelt som ikke har inngått i forsøkene, blir også presentert. Detaljer omkring etablering av de ulike forsøkslokalitetene er tidligere beskrevet i årsrapporter fra prosjektet; 2002, 2003 (Grønn kunnskap@ 8:101/2004) og 2004 (Grønn kunnskap@ 8:128/2004).