Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Pest risiko analyse representerer et kommende felt innenfor risikoanalyse som evaluerer potensiell risiko for innførsel og etablering av planteskadegjørere til geografiske lokaliteter, og deretter vurderer alternative tiltak for å redusere denne potensielle risiko. Utvikling av ny og tilpasset metodikk er nødvendig for å besvare spørsmål knyttet til pest risiko analyser for eksotiske planteskadegjørere. Dette forskingsarbeidet beskriver en ny metode for å predikere muligheten for etablering og videre spredning av en planteskadegjører til nye områder med Ralstonia solanacearum, en bakteriesjukdom i potet, som "case". Metoden kombinerer de kvantitative metodene, stokastisk simulering og geografiske informasjonssystem med kunnskap om skadegjørerens biologi og miljødata for å avlede ny informasjon om skadegjørerens etableringspotensiale i et geografisk område der den ikke har vært introdusert. Metoden som foreslås utvider eksisterende metodikk for å sammeligne skadegjøreres egenskaper med miljøbetingelser, ved modellering og simulering av spredings adferd for organsimen. Spørsmål relatert til integrering av romlige variable risikoanalyse-modeller diskuteres også i artikkelen.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Rydgren Rune H. Økland Tonje ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sphaeropsis sp. vart funnen på ein einer (Juniperus communis) med fleire visne kvistar og daudt bar i planteskulen på NLH i 2001. Sphaeropsis er ein skadegjerar ein finn verda over. Soppen gir kreftsår og daude nåler og skot på ei rad ulike bartre.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over spireevnen i norske frøpartier av timotei, engsvingel og rødkløver i åra 1997-2002. Forskjeller mellom sorter påvises, og dette ses i forhold til dagens system for trekk eller tillegg i frøoppgjøret på grunn av spireevne.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
To norske fraøvlere har laget en egen internett-side, http://www.svalastog.no/froavle/index.html, der de deler sine erfaringer med gjenlegg av frøeng uten dekkvekst.
Foredrag – Split nitrogen application to seed crops of timothy (Phleum pratense)
Lars Tørres Havstad
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Delt N-gjødsling ble prøvd ut i 20 feltforsøk (11 med Grindstad og 9 med Vega) i Sør- og Midt-Norge i perioden 1998-2000. Tre ulike N-mengder (2.5, 5.0 og 7.5 kg daa) ved vekststart ble kombinert med fire ulike N-mengder (0, 2.5, 5.0 og 7.5 kg/daa) ved begynnende strekningsvekst i midten av mai (Z 31). I middel for alle forsøka ble den høyeste frøavlingen oppnådd på ruter som var gjødsla med 5 kg N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved Z 31. Optimal gjødslingsstrategi, med hovedmengden av gjødsla tilført ved vekststart, var lik i begge sortene. Klorofyll-målinger utført med Hydro N-testeren (HNT) viste en god sammenheng optimal delgjødslingsmengde ved Z 31 i Grindstad (r2=0.46) men ikke i Vega (r2
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved Dalen J. Watkinson A.A. Sioson V. Singal D. Kumar N. Ramakrishnan L.S. Heath Carl Gunnar Fossdal R. GreneSammendrag
Trees cover over one-third of the world\"s land area and carry out about two-thirds of global photosynthesis. Coniferous forests cover 1.2 billion hectares of Alaska, Canada, Scandinavia, and Russia, and comprise one-fourth of the world\"s boreal and temperate forests. More than 50% of Scandinavia\"s land area consists of forests, mostly coniferous. Information about the molecular responses in trees to biotic and abiotic factors is therefore of great importance - both scientifically and practically.Transcript regulation in response to drought stress was investigated for Norway spruce (Picea abies) with microarrays including 1,700 cDNAs from 5 EST libraries from Pinus taeda and analyzed using the Expresso Microarray Management System.In order to verify the level of drought stress, we measured the physiological status of the plants. After four days of drought, chlorophyll fluorescence was reduced by 6% and after eight days by over 40 %, compared to the control. Hybridizations of spruce RNA to microarray slides was used to probe for changes in transcripts from two to eight days after watering stopped.Monitoring of transcript levels was accomplished by hybridizing spruce cDNA to the 1700 element microarrays. After two days of drought, circa 2 % of the transcripts in Norway spruce were significantly upregulated and 7 % were downregulated. At the end of the experiment after eight days of drought needle chlorophyll fluorescence was reduced by 40 % compared to the control, and 6 % of the transcripts were upregulated and 12 % of the transcripts were downregulated. Results from inductive logic programming are also presented.
Sammendrag
Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Sportak er det eneste tillatte midlet til behandling mot overvintringssopp. Ingen av strobilurinene er godkjent for bruk om høsten.