Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

Startgjødsling ble prøvd ut i tre forskjellige forsøksserier. I den ene forsøksserien ble forskjellige typer gjødsel prøvd som startgjødsel (Trippel superfosfat P20, Opti Start NP 12-23 og HydroComplex Partner).  Den andre serien prøver startgjødsling som prinsipp i vårkorn, der den antatt beste startgjødseltypen brukes (Opti Start). I den siste serien prøves stargjødsling i form av Opti Start til høsthvete. Forsøkene viser relativt små og usikre utslag for startgjødsling. Variasjonen fra felt til felt er imidlertid nokså stor. Dette tyder på at startgjødsling  ikke alltid er fornuftig,  men at strategien kan være riktig under visse forhold.

Sammendrag

Resultatene viser at startgjødsling med OptiStart har gitt avlingsøkning på opp mot 11% i middel for de tre foregående årene. Effekten av startgjødsling til potet har vært størst på moldfattig sand og siltjord, og i vekstsesonger med kjølige og tørre forhold fra spiring og utover til knolldanning, slik som i 2001. Effekten av startgjødsling økte med økende mengde OptiStart opp til 3 kg P/daa. Resultatene tyder på at mye av den positive effekten også kan oppnås med kalkamonsalpeter som startgjødsel. Startgjødsling med OptiStart har ofte gitt økt antall knoller per plante, og i 2001 ble det også høyere tørrstoffinnhold. Stargjødsel er spesielt aktuelt for sorter som ansetter få knoller.

Sammendrag

Startgjødsling generelt kan gi positive avlingsutslag. I 2002 var utslagene større i sorten Aksel enn i Rutt. Til tidligpotet så det likevel ikke ut til at det var fosforet som ga utslag, men at det var nitrogenet som hadde den største positive effekten. Startgjødsling ga ikke sikre utslag verken for tørrstoffinnhold eller andre kvalitetsparametere. Forsøkserien vil gå videre i 2003-sesongen.

Sammendrag

(Artikkelen er på engelsk med tysk sammendrag).  Europeisk integrert produksjon er ikke regulert av et EU-direktiv på samme måten som økologisk produksjon, og reglene for IP-produksjon varierer derfor mye fra land til land. IOBC har imidlertid utarbeidet retningslinjer for IP-produksjon, og i denne artikkelen oppsummeres status for IP produksjon i 17 land og hvorvidt de respektive nasjonale reglene er i samsvar med IOBC-retningslinjene.

Sammendrag

Farmers in northern Norway have experienced severe winter damage on grassland rather frequently, especially on flat areas and peat soils in regions with an unstable winter climate around zero degrees Celsius. Traditional drainage with drainpipes is normally not sufficient to prevent such damage in these areas. During the past two decades the use of open ditches and surface grading has become the main method of reclaiming and draining peat land. A new heuristic stochastic dynamic analysis method for problems like this, combining simulation and optimisation, is used to explore the profitability of surface grading of peat soils. This analysis indicates that the year in which a ley should be reseeded depends on stage in the growth curve when eventually the winter damage happens as well as on the severity of the damage. Given the present acreage subsidy payment, surface grading is normally profitable from a farmers point of view.

Til dokument

Sammendrag

A method of stochastic dominance analysis with respect to a function (SDRF) is described and illustrated. The method, called stochastic efficiency with respect to a function (SERF), partitions a set of risky alternatives in terms of certainty equivalents for a specified range of attitudes to risk. It can be applied for any utility function with risk attitudes defined by corresponding ranges of absolute, relative or partial risk aversion coefficients. SERF involves comparing each alternative with all the other alternatives simultaneously, not pairwise as with conventional SDRF. Hence it yields a subset of the efficient set found by SDRF. Moreover, the method is readily implemented in a simple spreadsheet with no special software needed.

Til dokument

Sammendrag

Storfuglen har i flere tusen år betydd mye for store deler av befolkningen i Norge. I tidligere tider først og fremst som en viktig matressurs. I nyere tid har artens betydning kanskje like mye vært som symbol på villmark og noe opprinnelig i norsk natur.

Sammendrag

På grunn av mye overvintringsskader har det våren 2003 vært en kraftig auke i frøslget i Trøndelag og Nord-Norge.  Salget av fangvekster har avtatt, mensfrøforretningene er tomme for økologisk frø.

Sammendrag

Strasseria geniculata vart funnen på ei furu med sterkt nålefall på området til NLH i 2001. Frå utlandet er det kjent at denne soppen kan vera problematisk på småplanter. På tømmerstokker er dette ein av fleire blåvedsoppar.