Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er sjeldan her i landet at deler av eplekarten vert så sterkt oppvarma av sola at det vert sviskade på skinnet. I avgrensa omfang vart det registert på einskilde eplekart i juli i Ullensvang. Sjølve skaden arter seg som flekker på skinnet med fargeendringar som går frå kvit til meir solbrunt. Ved alvorleg skade vert skinnet mørkebrunt med utvikling av daudt vev under. Slike eple er verdilause som sal til frisk-konsum, men kan nyttast til saftproduksjon.
Forfattere
Nina Heiberg Finn MågeSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over dyrkingsområder, bruksområder, og behandling av solbær, rips og stikkelsbær i verden. Kjemisk innhold, ernæringsmessig innhold, aktuelle sorter og morfologiske og anatomisk oppbygging av fruktene er også omtalt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Neozygites floridana er en sopp innen orden Entomophthorales som infiserer og dreper veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae). Forekomsten av N. floridana i veksthusspinnmidd i økologiske og konvensjonelle jordbærfelt ble undersøkt sommeren 2002. Jordbærblader ble samlet inn fra to felt, ett økologisk og ett konvensjonelt, fra hver av 6 lokaliteter i Norge (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Innsamlingen ble foretatt to ganger med fire ukers mellomrom. En gang i overgangen juni/ juli og en gang i juli/ august. Foreløpige resultater viser at N. floridana infiserte og drepte veksthusspinnmidd i jordbær i alle undersøkte felt, med unntak av ett konvensjonelt jordbærfeltet i Lier. Infeksjonsprosenter fra rundt 0 til 19% ble registrert, og de høyeste infeksjonsprosentene ble observert sent på sesongen, det vil si ved den andre prøvetakningen. Svingningen i infeksjonsprosenten gjennom sesongen kan imidlertid ha vært betydelig større, og det tas sikte på å studere dette nærmere senere i prosjektet. Slik resultatene foreligger i dag kan vi ikke vise noen sammenheng mellom forekomst av N. floridana og dyrkningssystem i jordbær.
Sammendrag
Denne artikkilen omtalar soppsjukdomar som angrip bark og bladverk/nåler på planter i planteskular. Det vert berre gått inn på soppar som er registrerte gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt- og juletreproduksjonen" (2000-2003).
Sammendrag
Hydrogen sulphide (H2S) is known to be a major odourant in landfills. We have studied H2S production from landfill residual waste with and without added sulphur as waste from plasterboards. We also studied the influence of water content in the waste. The lab experiments were conducted in 30-l plastic containers with controlled water level. We also studied the effectiveness of different reactive layers to remove H2S. The organic waste produced H2S in the order of 40 ppm over a period of 80 days. When plasterboard was added, the H2S production with a high water level increased to 800 ppm after a lag period of about 40 days, and to about 100 ppm after 50 days with low water content. The CH4 concentration in the initial experiment increased to 55% to 70% after 80 days. The CH4 concentration in the second experiment increased to nearly 70% in the container with high water content, slowly declining to nearly 60% between 20 and 60 days. In the container with low water content the CH4 concentration increased to 60% and stayed nearly constant. In the container with high water level a decline in the CH4 concentration was observed coinciding with a presence of CO. The results from the experiments with reactive layers were not available before submitting the proceeding.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Frank Enger Jan Bjørn KvammeSammendrag
Bygg- og havresorter er prøvd i forsøk på Sør-Vestlandet. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Sammendrag
Ved siden av en del av verdiprøvingsfeltene i bygg, vårhvete og høsthvete er de samme sortene sprøytet med fungicider. Artikkelen beskriver resultater fra første års forsøk. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold. Årets forsøk har gitt verdifull kunnskap om de forskjellige sorters mottakelighet for sjukdommer og avlingsreaksjon etter soppsprøyting. Men først etter flere års forsøk vil vi kunne si om det er så store forskjeller mellom sorter at dette må tas hensyn til ved varsling
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Her gis en oversikt over resultatene fra sortsprøvinga i 2002. Resistensegenskaper,lagringsevne,kvalitet til ulike formål, avlinger, indre og ytre kvalitet. Det gis også et sammendrag for sorter som har vært med i tidligere år. Sortkommentarer og resultater er delt inn etter tidligket på sortene.
Forfattere
Trond Rafoss May-Guri SaethreSammendrag
Effekter av nåværende og framtidig klimaregimer på den romlige og tidsmessige utbredelse av Eplevikler (Cydia pomonella) og etableringspotensiale for Koloradobille (Leptinotarsa decemlineata) ble undersøkt i forhold til klimadata hentet fra et nettverk av agrometeorologiske stasjoner i Norge. Studiet ble gjennomført ved bruk av CLIMEX, en dynamisk klimasammenligning- og klimarespons modell, som predikerer potensiell utbredelse for en organisme basert på den kjente geografiske utbredelse. Validering av CLIMEX modell-prediksjoner for C. pomonella mot feltregistreringer av artens utbredelse i Norge resulterte i et justert sett av klimarespons parametere for C. pomonella. Den tidsmessige forekomst av C. pomonella ser ut til å påvirkes av klima (temperatur) og insekticid behandlinger mot Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) i foregående sesong. Klimaendring scenarier (0.1 °C økning per breddegrad i daglig maksimum- og minimum temperaturer) indikerte en utvidelse av potensiell geografiske utbredelse for C. pomonella, og 23 nye lokaliteter ble funnet å kunne gi tilfredsstillende betingelser for langtids overlevelse. Forekomst og skadegjører status for C. pomonella ble funnet å kunne øke dramatisk på de lokaliteter der arten allerede er etablert. Leptinotarsa decemlineata vil med dagens klima bare midlertidig finne tilfredstillende klimaforhold i Norge, og vil således bare være i stand til å etablere interime populasjoner i noen få regioner. Klimaendring scenarier for L. decemlineata indikerte at arten vil kunne etablere seg så langt nord som 64 °N, hovedsakelig i de indre deler av det østlige Norge. Generelt kan de sies om de metoder som her er anvendt, at de støtter prosessen med å redusere usikkerhet både i vår kunnskap om disse artene og om livsmiljø, hvilket er kritiske elementer for å kunne forutsi hvorvidt en art er i stand til å etablere seg i et nytt område.