Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt og juletreproduksjonen" har det vist seg at ein del sjukdomsproblem ute i produksjonsfelt kan sporast attende til innkjøpte småplanter. Fleire aktuelle skadegjerarar er også funne på planteprøvar tatt ut i ulike hagebruks- og skogplanteskular og syner at sjukdomar og skadedyr er problematiske under oppal. Denne artikkelen gir ein oversikt over faktorar som fører til sjukdom hjå planter og går nærare inn på problematikken rotbrann.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell AndreassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med rapporten er å gi en innføring i fagområdet spredningsøkologi og gi en oversikt over skoglevende arters spredningsevne. Fokus er satt på truete arter og bevaring av biologisk mangfold i skog. Det er også gitt en oversikt over problemstillinger som er aktuelle for videre forskning. Spredningsevne er en grunnleggende og livsviktig egenskap hos biologiske organismer. Spredning kan defineres som mellom-generasjonsforflytning, dvs. den forflytning som skjer av individer fra en generasjon til den neste. I skogbrukssammenheng dreier det seg om i hvilken grad arter greier å omfordele seg i terrenget når deres livsmiljø fjernes for en kortere eller lengre periode. Spredning kan deles inn i to faser: (1) den fysiske forflytningen av spredningsenheter fra opprinnelig til ny lokalitet, og (2) etableringen av spredningsenheten på den nye lokaliteten (realisert spredning). Litteraturgjennomgangen viser at arter med dårlig spredningsevne og/eller dårlig etableringsevne først og fremst synes å forekomme i følgende organismegrupper og skogsmiljøer: Frøplanter i edelløvskog og andre rike vegetasjonstyper. En rekke arter i denne gruppen sprer seg kun over korte avstander og artene bør i stor grad bevares der de er eller i tilstøtende områder. Biller knyttet til død ved og hule trær, først og fremst i rike løvskoger. Flere arter i denne gruppen sprer seg normalt over korte distanser. Viktige tiltak her vil være å gjenskape nytt substrat i nærheten av kjente forekomster. Epifyttisk lav: Det er to hovedgrupper som skiller seg ut, hengelaver (f.eks. huldrestry, mjuktjafs og trådragg) som hovedsakelig vokser på gamle bartrær, og lungenever-samfunnet som vokser på løvtrær i boreal barskog, temperert løvskog og både på bar og løv i kystområder. Enkelte arter har dårlig spredningsevne, mens andre arter har dårlig etableringsevne. Vern av kjerneområder og lukkede hogstformer er viktige tiltak for denne gruppen. Moser i fuktige miljøer: Her finnes det noe fakta, men i hovedsak er det indikasjoner, på at en del arter sprer seg dårlig. Årsaken til dårlig spredningsevne synes å være at noen arter kun sprer seg vegetativt.
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Skogoppsynets overvåkingsflater inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av skogovervåkingen i Europa (ICP-Forests). Overvåkingen på skogoppsynets flater har pågått siden 1988, med skogbrukssjefene som observatører. Registreringer ble i 2003 utført på 566 flater med 33198 trær, og av disse har 16736 trær på 375 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 16 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utlagt, hovedsakelig i granskog, og i fire typer: hogstklassene III, IV, V, samt en ekstremflate i gammel skog. Etter flere år med stabilisering, hadde Sørøst-Norge i 2003 igjen en nedgang i kronetetthet for gran, og da særlig i Vestfold. De andre landsdelene hadde en økning, som var størst i Trøndelag. Her er kronetetthet imidlertid fortsatt klart lavere enn i de andre landsdelene, og noe lavere enn gjennomsnittet for alle europeiske granovervåkingsflater under ICP-Forests. Forskjellene i kronetetthet mellom flatetypene har vært stabile og er omtrent uforandret fra året før. Endringen i kronefarge hos gran fulgte stort sett det regionale mønsteret for endring av kronetetthet, med økende misfarging i hele Sørøst-Norge, og en forbedring eller stabilisering i resten av landet. I Trøndelag økte andelen normalt grønne grantrær, mens Vestlandet og Nord-Norge hadde en liten nedgang. Omfanget av mekaniske skader er omtrent som i tidligere år, mens avdøingen økte noe. Konglemengden var generelt lav over hele landet, på både gran og furu og i alle flatetyper. På furuflatene avtok kronetetthet samlet sett, mens andelen normalt grønne trær økte i alle flatetyper over hele landet med unntak av Finnmark. Finnmark har fortsatt meget lav kronetetthet i alle flatetyper, mens furuflatene i resten av landet har gjennomgående høy kronetetthet, om enn synkende. Misfargingen av gran på Østlandet falt i 2003 sammen med mange observasjoner av granrustsoppangrep, som er en mulig årsak. Granrustangrep har blitt observert i stort omfang siden 1998 på Østlandet. Gjentatte sterke angrep over flere år vil føre til synlig kroneutglisning, som muligens gjenspeiler seg i den registrerte nedgangen i kronetetthet på Østlandet. En annen mulig forklaring er at den økte kroneutglisningen hos gran kan ha blitt utløst av de spesielle klimatiske forholdene høsten 2002. Den økte avdøingen kan muligens også tilskrives klimatiske stressfaktorer. I den øvrige europeiske skogovervåkingen (ICP-Forests) har man ikke kunnet fastslå noen tydelig trend for kronetetthet hos gran og furu de siste årene, etter en generell forbedring i midten av nittitallet, men har sett at den er mest påvirket av klimatiske forhold og insekt- og soppangrep. Dette sammenfaller godt med resultatene fra skogoppsynets overvåkingsflater, hvor klimatiske og biotiske stressfaktorer har hatt en stor og umiddelbar innvirkning på trærnes helsetilstand. Effekten av klimatiske forhold vil kunne spille en større rolle som påvirkningsfaktor for skogens helsetilstand i framtida som følge av klimaendringene.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Hovedtyngden av skogreisingen på Vestlandet og i Nord-Norge foregikk i perioden 1960 til 1980, og det synes av stadig flere å være glemt at det ennå vil ta 20 til 50 år før investeringene i særlig grad kan få en effektiv realisering. Det har vært lite fokus på hvilke effekter skogreisingen vil ha på eiendomsverdi, kontantstrøm og verdiskaping på gardene. Men enkelte steder har man drevet aktiv skogreising helt tilbake til før år 1900. På Stend gård ved Bergen startet man planting svært tidlig, og her kan man studere noen av de langsiktige effektene skogreisingen gir.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vegard Gundersen Bernt-Håvard Øyen A. SæbøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skogforvalterne i de tre størst byene i Danmark, Finland, Norge og Sverige ble stilt 18 spørsmålom skoglige tkstdata, skogskjøtselspraksis, endringer i praksis gjennom de siste 30 år og lovmessige rammer for skogskjøtselen. Arealet dette omfattet ble begrenset til å ligge innenfor en sirkel med radius på 30 km fra bysentrum. Hensynet til rekreasjon og biologisk mangforld har ført til at forvaltningspraksis har endret seg de siste 30 år i alle byene undersøkt. I samme periode er det kommet til en rekke restriksjoner for skogeiendommer. Andelen skogsarealer drevet ved snauhogst og planting har gått sterkt tilbake og flatestørrelsene har gått tilbake. De største foryngelsesflatene er i dag 30 daa. Imidlertid er skogene rundt byene relativt unge. Selv om det er større fokus på biologisk mangfold og rekreasjon, finnes det lite kunnskap om hvordan folk opplever urørt skog og et ustrukturert skogsbilde. Slik kunnskap er imidlertid nødvendig for å skape attraktive rekreasjonsmiljøer.