Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erlend Ystrøm Haartveit Dag FjeldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sirococcus kan vera problematisk på gran i skogplanteskular. Soppen kan vera frøoverført og angrep fører til at nye skot på gran heng og vert brune.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Sortsfosøka i jordbær siste året bekrefta at dei to nye sortane "Frida" og "Florence" er interessante samanlikna med eldre sortar. "Frida" er litt seinare enn hovudsorten "Korona" og gav god avling av svært store bær. Bæra rotn ein del, men betydeleg mindre enn "Korona". "Florence" er om lag ti dagar seinare enn "Korona" og har innfridd forventningane også i år. Ingen av sortane er enno prøvde som råstoff for industrien, men vi har god tru på at "Frida" har gode eigenskapar også som industribær, men dette må granskast nærare. Utprøvinga går vidare også neste år.
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes Nina Heiberg Dag RøenSammendrag
Rapporten gjev ein analyse av korleis situasjonen er i frukt- og grøntomsetnaden, og korleis omsetnad og produksjon fungerer. Rammevilkåra har endra seg radikalt på grunn av WTO-forhandlingar og kjedekonsentrasjon i daglegvarehandelen. Tilskotsordningane er talrike, sameleis systemet for prissetjing. Rapporten skisserer korleis dette fungerer idag. Forbruket av frukt og grønt aukar i Noreg, men auken skjer på importerte varer, og tradisjonelle norske frukt, bær og grønsaker går ned i volum. Gartnerhallen sine produksjonsplanar avgrensar volumet av dei varene som har relativt stabil omsetnad mellom år, og skal syta for at ein når tilfredsstillande prisar. Dette medfører at auka volum i Sogn og Fjordane i slike vekstar må gå på bekostning av andre dyrkingsmiljø. Med bakgrunn i analysen som er gjort, bør det vera mogeleg å få auka vareverdien frå fylket til 40 mill. kr. innan 2010. Innan frukt er det produsentane og varemottaka som sit med nøkkelen til om vareverdien kan auka slik det er skissert i rapporten, medan den viktigaste biten ligg hjå Bama og Gartnerhallen når det gjeld auka volum av poteter og grønsaker.
Forfattere
Liv Fagertun Trond Hofsvang Richard Meadow Gudmund TaksdalSammendrag
Publikasjonen er en revidert utgave av Småskrift 7/94. som omhandler de viktigste sjukdommer og skadegjørere i korsblomstra vekster.
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke bare mykhorriza som hører til blant de snille soppene (sv. svamp) i økologisk landbruk. Også sopper som dreper skadedyr må regnes med blant våre viktige venner
Sammendrag
Dette elektroniske dokumentet gir en systematisk og illustrert oversikt over mulige skadedyr (og en del nyttedyr) som kan forekomme ved dyrking av bjørnebær og bringebær i norske veksthus. Dokumentet inneholder også linker for nedlasting av plantevernplan for veksthusbjørnebær og oppskrift på bankerplantesystem (biologisk kontroll av bladlus). Dokumentet er et resultat av det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" (2000-2002). Merk at dokumentet er laget for skjerm. Dette betyr at en evt. utskrift ikke vil se optimal ut. Alle bilder og tegninger i venstre marg er klikkbare for større bilde og mer utfyllende tekst.
Sammendrag
Dersom ein skal produsera eit juletre av god kvalitet, må juletrefelta gjødslast og haldast ugrasreine i 8-10 år. Trea må toppskotregulerast og formskjerast. God plantekultur er likevel ingen garanti for å få fram trea. Gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt- og juletreproduksjonen" (klyppegrøntprosjektet) har vi funne årsaka til ein del av dei sjukdomsproblema juletrenæringa slit med. Hovudårsaka til utgang av tre er ulike soppsjukdomar. I denne artikkelen er det berre plass til ein kort omtale og bilete av nokre av dei viktigaste skadane. Meir utfyllande informasjon om dei ulike sjukdomane vil koma i form av faktaark. Faktaarka skal koma som vedlegg i Norsk Pyntegrønt og dessutan vera tilgjengelege på internett.