Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Mekjell Meland Magne Eivind MoeSammendrag
I feltforsk ved Bioforsk Ullensvang har det vorte gjennomført utprøving av grunnstammene Marianna GF 8-1, Pixy , Wangenheim og St. Julien A poda på plommesortane Avalon, Edda, Excalibur, Jubileum, Reeves og Victoria. Tre vart planta som grønpisker sommaren 1999 med 2 x 4,5 m planteavstand og forma som spindeltre. Trea vart stelte som ei tradisjonell handelsplanting. Trea kom i bering i 2002. Årleg har det vorte registert stammetverrmål, avling og fruktkvalitet. Grunnstammene regulerte tilveksten til dei ulike sortane. Størst tilvekst på trea gav grunnstammene St. Julien A og Marianna GF 8-1 i middel for dei seks sortane. Wangenheim var den mest svaktveksande grunnstamma. Samla for dei fire første avlingsåra gav grunnstammene St. Julien A og Pixy størst avling bortsett for til sorten Excalibur. Til sorten Reeves gav Pixy størst avling. Sortane Victoria og Avalon gav høgaste avling og Edda lågast i middel av desse fire grunnstammene. Fruktstorleiken var ikkje påverka av dei ulike grunnstammene. Sortane Avalon, Excalibur, Reeves og Jubileum hadde størst frukter. Innhaldet av oppløyst tørrstoff var generelt høgt for alle sortane og var ikkje påverka av dei ulike grunnstammene. Sortane Edda og Avalon hadde høgast innhald av oppløyst tørrstoff.
Sammendrag
Bioforsk Øst Kise leder prosjektet ”Studier av remonterende jordbærsorter for utvidet sesong og økte avlinger”. Prosjektet startet i 2004 og skal avsluttes i 2007. Planteforsk er ansvarlig for prosjektet, med Universitetet for miljø- og biovitenskap som samarbeidspartner. Hensikten er å frembringe ny og grunnleggende kunnskap om bruk av flergangsbærende (remonterende) jordbærsorter i Norge, og å utvikle dyrkingsteknikker som forventes å gi grunnlag for en økt og mer forutsigbar produksjon av kvalitetsbær fra mai til september. Flergangsblomstrende jordbærsorter beskrives ofte i litteraturen som dagnøytrale planter, som blomstrer uavhengig av daglengden, men blomstringsforholdet er uklart. Våre foreløpige resultater med sortene ’Rita’ og ’Elan’ viser at disse sortene er kvantitative langdagsplanter, dvs. blomstringen framskyndes av lang dag, men plantene vil også blomstre under kortdagsforhold, men noe forsinket. Dette vil i så fall bety at sortene bør dyrkes på en noe annen måte enn om de var dagnøytrale, både for å øke avlingene og for å produsere utløpere. I prosjektets første fase er det gjennomført forsøk i veksthus og klimakammer, og det er etablert et sortsforsøk med sju flergangsblomstrende- og tre kortdagssorter i plasttunnel i bakken ved Bioforsk Øst Kise.
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Nye jordbærsortar og ein del lovande seleksjonar vert kontinuerleg prøvde i dyrkingsforsøk ved Planteforsk Kise. Etter eitt eller to år vert nokre av dei mest interessante i tillegg prøvde i litt større omfang hjå aktive dyrkarar. Sortane vert ved første prøving vurderte for viktige eigenskapar for dyrking, resistens mot viktige skadegjerarar, avlingsevne og kvalitet. Dei siste åra har ’Florence’ og ’Frida’ vorte tilrådd for vidare prøving i praktisk dyrking. ’Florence’ er om lag 10 dagar seinare enn ’Korona’ og har vore godt motteken i marknaden for friske bær. Sorten har store bær som held seg godt i omsetnaden, og dei næraste åra vil syna om sorten vert viktig for næringa. ’Frida’ er tidleg med stor avling og svært store bær, men det er diverre funne at også den sorten får åtak av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) når plantene vert dyrka utan sprøyting. Smakskvaliteten er til no vurdert frå svært fin til middels. På grunn av fargen, er ingen av sortane aktuelle for industrien. ’Yamaska’ er ein sein, canadisk sort som bør prøvast i praktisk dyrking. ’Kimberley’ er svært svak for jordbærsvartflekk (Colletotrichum aucutatum) og bør difor ikkje dyrkast. ’Symphony’ har liten verdi fordi bæra er lite faste og kvaliteten for svak. Stabburet AS har prøvd fleire nye og eldre sortar som råstoff for kokt og rørt syltetøy. Seleksjonen PK97.48.1 frå Planteforsk sitt foredlingsprogram var den beste for begge produkta og bær av sorten vart sist sommar prøvd for nye og eldre produkt i større omfang. Forsøka synte at sortane ’Frida’, ’Korona’ og ’Florence’ var svake som råstoff for industrien.
Sammendrag
Et NFR-prosjekt (2002-2005) har blant annet hatt som mål å forbedre eksisterende sprøyteutstyr i jordbær. Væskefordeling, avsatt mengde og dråpedekkevne er estimert visuelt ved bruk av et overflatefluoriserende stoff, Lumogen. I tillegg er det brukt et fluorescerende stoff, Fluorescein, for måling av væskekonsentrasjon og mengdeanalyse ved hjelp av et fluorometer. Væskemengden økte i løpet av sesongen tilnærmet proporsjonalt med bladmassen. Det ble brukt tre dyser per rad ved første og andre sprøytetidspunkt og fem dyser per rad ved siste tidspunkt. Dyser med en toppvinkel på 65 og 80º ved 0,5 MPa viste gjennomgående gode resultater, spesielt med tanke på analysert avsatt mengde. En avstand lik 100 mm til de nærmeste bladene gav best resultat ved første sprøyting, mens en avstand lik 200 mm var best for senere sprøytinger, spesielt med tanke på variasjoner i plantestørrelse i feltet. Bruk av AI (Air Injection)- og DG (Drift Guard) dyser gav et gjennomsnittlig resultat ved tidlig sprøyting, selv om visuell dekkevne grunnet de større dråpene var noe redusert. Da avdriften er størst ved tidlig sprøyting, vil slike dyser være et godt alternativ for å redusere avdriften. DG-dysene gav et gjennomsnittlig resultat også for store planter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Stensvand Venche Talgø Gunn Strømeng Heidi Udnes Aamot Jorunn Børve Arild Sletten Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen består av følgende sammendrag, laget før et foredrag på Nordisk frukt- og bærkonferanse 2006: Jordbærmidd (Phytonemus pallidus fragariae) er små og lever i skjul innimellom hårene på unge sammenfoldete jordbærblad. Midden er derfor vanskelig å oppdage før den er så tallrik at plantene viser symptomer. Det skjulte leveviset gjør også at midden er vanskelig å nå med sprøytevæske. I årene etter at det systemiske fosformidlet endosulfan ble forbudt har jordbærmiddproblemene økt, og det er ikke sjelden at jordbærfelt må avsluttes før tiden på grunn av forkrøplete planter. I foredraget går jeg gjennom resultatene fra norske forsøk med to alternative direkte tiltak mot jordbærmidd: Varmebehandling av plantemateriale ved hjelp av vann og damp, og biologisk kontroll ved hjelp av tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris). Begge disse metodene har også vært utforsket i både Finland og Sverige.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn Hageberg Jørn HaslestadSammendrag
Forsøk med ulik toppehøgd og ulikt plantetal i radene ved dyrking av bringebærsorten ’Glen Ample’ synte at når skota vart toppa til 160 cm i staden for 140 cm, auka avlinga pr dekar i middel av to år berre med om lag 8 prosent og avling pr skot med 6 prosent. Når tal skot pr meter planterad vart auka frå 6 til 8 eller 8 til 10, auka avlinga pr dekar i same perioden med 10 prosent og 22 prosent. Avlinga pr dekar auka i middel for åra med 34 prosent når tal skot auka frå 6 til 10 pr meter rad. Avlinga pr skot vart samstundes redusert med 18 prosent. Korkje bærstorleiken, åtak av stengelsjukdomar eller fordelinga av knopptypane var påverka av behandlingane.