Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Ketil Kohmann Carl Olav HolenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun H. Kværnø Lillian Øygarden Rut M. Skjevdal Trond Børresen Heidi A. GrønstenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Landskap er dynamiske og det norske kulturlandskapet har forandret seg på forskjellige måter i tid og rom avhengig av forandringer i bruksmåter, befolkningspress, samfunnsutvikling, økonomi og jordbrukspolitikk. Likvel var det en forbausende kontinuitet i redskapsbruk, driftsmåter og dermed i kulturlandskapet helt fra det tidligste jordbruket og fram til 1950. Etter den tid har vi fått en sterk produksjonsøkning, men også en ensretting og utarming av landskapet. Landskapsbildet er sterkt forandret og vår natur- og kulturarv trues. Til tross for økt levestandard blir vi på denne måten fattigere. Kulturlandskapet er en ressurs, men for at det skal kunne utnyttes, må kulturlandskapets kvaliteter ivaretaes!
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Frøavl av flerårig raigras i Norge avhenger av at det kommer gode norske sorter, og at det innføres en tollsats som verner norsk produksjon mot import fra utlandet. Statens landbruksforvaltning har nå signalisert at de ønsker en restriktv importpraksis for arter der vi har norsk produksjon. Etter reforhandlinga av EØS-avtalen er den tollfrie kvota for import av raigrasfrø 600 tonn. Dersom denne kvota brukes til italiensk og westerwoldsk raigras, vil det bli toll på import av flerårig raigras. Dette vil bedre konkurranseevnen til norsk frøavl av flerårig raigras, som i løpet av de neste 5 åra bør komme opp i et areal på 2-3000 daa.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete WaasethSammendrag
I all plantedyrking er målsetningen å optimere plantenes vekst og trivsel. I den forbindelse ser det nå ut til å være økende interesse for biologisk aktive dyrkingsmedier. Tanken bak biologisk aktive dyrkingsmedier er at naturens egne nedbrytings- og oppbyggingsprosesser og konkurranse mellom mikroorganismer vil føre til en bedre næringsbalanse for plantene og hindre oppblomstring av sykdomsfremkallende sopp og bakterier. Mycorrhiza er sentral i denne sammenheng både fordi det utgjør en betydelig del av den naturlige biomassen i jord og på grunn av den direkte innvirkningen det har på plantenes vekst. Sentrale aspekter ved etablering av mycorrhizasopp i ulike hagebruksproduksjoner diskuteres.
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Kronikk som omhandler kulturminnenes betydning for landbruket i Norge og erfaringer fra utviklingen i kulturlandskapet og landbruket i Nord-Tyskland.
Sammendrag
Prosjekt kystlam" har avdekka eit lågt innhald av kobolt i jord og planter både på inn- og utmark på utvalde bruk på kysten av Sogn og Fjordane. Blodprøver viser noko låge kobolt/vitamin B12 verdiar hos lam om våren, men høgare verdiar på utmarksbeite. Plante- og blodprøver viser at sink- og kopartilførselen på innmarka er marginal hos ein del brukarar, medan kopartilførselen på utmarka synes å vere tilstrekkeleg. Innlegging av koboltkuler i det eine lammet av 156 tvillingpar i dei 11 besetningane betra kobolttilførselen (vist ved høgare blodverdiar av vitamin B12), men auka ikkje lammevektene. I nokre besetningar er forklaringa at kobolttilførselen på utmarksbeite er tilstrekkeleg, hos andre kan det vere mangel på andre mikronæringsstoff som t.d. sink som er årsaka. Ein del av lamma var òg litt unge ved dosering slik at opptaket av kobolt ikkje har vore optimalt. Det er og å merke seg at koksidiose på vårbeite og rundorm (deriblant N. Battus) på utmarksbeite er eit problem i nokre av besetningane. Sjodogg er utbreidd i einskilde av områda og kan ha spela ei rolle for resultata der.
Sammendrag
Økologsik fruktdyrking er ein av dei mest krevjande produksjonan ein kan gje seg i kast med. Det skuldast mellom anna at det er store krav til at produktet (frukta) skal vere fritt for skadar. Samstundes er det mange skadegjerarar som gjev skade på sjølve frukta, og det er ein kultur som er fleirårig. Vi har såleis fleire uløyste problem som vi må finne ei løysing på. Vår konklusjon er likevel at økologisk frukdyrking har ei framtid, under føresetnad av at marknaden ser ein meirverdi i at frukta er økologisk. Ein meirverdi til produsenten for økologisk vare vil vere naudsynt for å gje god nok økonomi i produksjonen.
Forfattere
Lise Hatten Eva Narten HøbergSammendrag
Det er betydelig lavere tap av sau på øybeiting enn på skogs- og fjellbeiter i innlandet på Helgeland. De mest sannsynlige forklaringene på dette er mindre variert topografi og mindre rovdyr på øybeiter enn i innlandsbeitene. Det er imidlertid flere utfordringer knyttet til tilgangen til beiteressursene i øygarden. Den viktigste av disse er grunneierforholdene. Etterspørselen etter beiteland i øygarden er per i dag større enn tilbudet. Flytting av beitedyr fra innlandet til øybeiter vil medføre en rekke kostnader. Særlig er kostnadene til transport av dyra viktig for hvorvidt en slik flytting vil lønne seg eller ikke.