Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
O. Janne KjønaasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Skogbrann - generelt
Sammendrag
Det er foretatt kartlegging av arealer og skogressurser som ligger innenfor de ulike kategorier inngrepsfrie naturområder, og i buffersonen rundt disse hvor det ikke kan bygges veier dersom de inngrepsfrie områdene skal bevares som inngrepsfrie. Sannsynligvis vil noe mer enn halvparten av den 1 km brede buffersonen rundt de inngrepsfrie områdene kunne utnyttes uten bygging av nye veier. Dermed vil bevaring av alle inngrepsfrie områder medføre at 15-20% av produktivt skogareal ikke vil kunne nyttes.
Forfattere
John Y. LarssonSammendrag
De siste prognosene fra klimaforskerne antyder at årsmiddeltemperaturen i ulike deler av Norge de neste 50 årene vil øke med 1,0 – 2,5 grader. En forflytning av klimasonene nordover og oppover for de nordlige og tempererte skogene vil føre til endringer i skogens sammensetning. Det boreale barskogbeltet vil flytte seg nordover og oppover. Edellauvskog vil ta over for barskog i sør, og gran og furu vil ta over for bjørk mot fjellet nordover. Bjørk vil okkupere store areal som nå er snaufjell. Dette vil i Norge føre til en betydelig økning av skogarealet. De fleste forskerne er enige om at et godt sted å se etter bevis på endringer er blant populasjoner på kanten av artens geografiske (klimatiske) utbredelse. Landsskogtakseringes prøveflatenett kan være egna for overvåking av skogrensa gjennom et systematisk utlagt prøveflatenett, kobla til det eksisterende nettet.
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Skogoppsynets overvåkingsflater inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av skogovervåkingen i Europa (ICP Forests). Overvåkingen på skogoppsynets flater har pågått siden 1988 med skogbrukssjefene som observatører. I 2004 ble det utført registreringer på 562 flater med 30766 trær, og av disse har nå 15708 trær på 360 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 17 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utlagt, hovedsakelig i granskog, og inndelt i fire flatetyper: hogstklassene III, IV, V, samt en ekstremflate med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging i gammel skog. I 2004 hadde Østlandet en nedgang i kronetetthet for gran, og da særlig i Oppland, mens de andre landsdelene hadde en økning eller liten forandring. Utviklingen av kronefarge for gran fulgte stort sett det samme regionale mønsteret som ble observert for kronetetthet, med økende misfarging på Østlandet og en tydelig forbedring i resten av landet. [...]
Sammendrag
Manus til EGF-konferanse, Luzern, Sveits, juni 2004 som omhandler tema "Skolene kan bli verdifulle samarbeidspartnere for å fremme interesse og kunnskap om skjøtsel av kulturmark
Forfattere
Gunnhild Jåstad Kåre Hesjedal Torgeir EdlandSammendrag
Vi må innsjå at vi gar fått eit nytt skadedyr i Noreg. Dette er eit skadedyr som er viktig for unge plantingar av eple, og eit skadedyr der det må setjast inn tiltak seint i sesongen i høve til andre skadedyr som er naturlege i Noreg. I dag har dette skadedyret begrensa utbreiing i Noreg. I det vidare arbeidet er det viktig at vi har kontroll på kor eplebladgallmyggen spreier seg, at vi finn metodar å kontrollere denne skadegjeraren som ikkje påvirkar nyttefaunaen i frukthagen og at vi finn kontrollmetodar som ikkje er helseskadelege for den norske forbrukar. Den norske fruktdyrkar kan ikkje tape omdøme hjå den norske forbrukar, men er også avhengig av ein god økonomi i produksjonen.
Sammendrag
Vi må innsjå at vi har fått eit nytt skadedyr i Norge. Dette er eit skadedyr som er viktig for unge plantingar av eple, og eit skadedyr der det må setjast inn tiltak seint i sesongen i høve til andre skadedyr som er naturlege i eple i Noreg. I dag har dette skadedyret begrensa utbreiing i Norge. I det vidare arbeidet er det viktig at vi har kontroll på kor eplebladgallmyggen spreier seg, at vi finn metodar å kontrollere denne skadegjeraren som ikkje påvirkar nyttefaunaen i frukthagen og at vi finn kontrollmetodar som ikkje er helseskadelege for den norske forbrukar. Den norske fruktdyrkar kan ikkje tape omdøme hjå den norske forbrukar, men er også avhengig av ein god økonomi i produksjonen.
Forfattere
Eva Narten Høberg Jørn HøbergSammendrag
I samarbeid med reiselivsnæringa på Helgeland, planleggerPlanteforsk Tjøtta fagsenter et prosjekt der det legges vekt på å utvikle helhetlige reiselivsprodukt med måltidet i fokus. Prosjektet omfatter bl.a. nettverksbygging mellom primærprodusenter, foredlingsbedrifter og serveringsbedrifter med tanke på å kunne tilby turister et kvalitetsprodukt med "smak av Helgeland". Prosjektet utvikles i samarbeid med Destinasjon Helgeland og Helgelandskysten reiseliv.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Smak i løk domineres av svovelholdige stoffer og til en viss grad av løselige sukker. Noen av de svovelholdige stoffene irriterer øynene når vi skjærer opp løk, noen gir en skarp brennende følelse i munnen og svelget, mens andre frembringer den typiske smaken av stekt løk. Vanlig kepaløk inneholder tre hovedgrupper av "smaksforløpere". Når man skjærer eller tygger i løk, kommer enzymet alliinase i kontakt med smaksforløperne, og det dannes mange ulike flyktige svovelholdige stoffer. Samtidig dannes det pyruvat, og mengden pyruvat er en god indikator på mengden skarpe smaksstoffer i løken. Smak er først og fremst genetisk bestemt, men kan også påvirkes av svoveltilgangen under produksjon, vannstress, dyrkingstemperatur, nitrogentilgang og lagring.