Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Til dokument

Sammendrag

Hensikten med prosjektet har vært å beregne jordbrukets omsetning, verdiskaping og sysselsetting på kommunenivå i Nord-Trøndelag fylke. Videre har det vært en målsetting å videreutvikle beregningsmodellen slik at den kan benyttes til å oppdatere tallene i framtida samt i forbindelse med konsekvensanalyser knyttet til endringer i landbrukets rammevilkår både på kommune- og fylkesnivå. Fram til i dag har ikke slike modeller og analyseverktøy vært tilgjengelig i en form som muliggjør beregninger uten for stor ressursinnsats. I beregningene er antall bruk (jordbruksbedrifter) med forskjellige driftsformer hentet fra SLFs tilskuddsstatistikk, mens omsetning, verdiskaping og sysselsetting per bruk er beregnet ut fra NILFs driftsgranskinger. Modellen og beregningene inkluderer tall fra tradisjonell produksjon av jord- og hagebruksråvarer som melk, kjøtt, ull, egg, korn, oljefrø, erter, frukt, bær, poteter, grønnsaker. Omsetningen i jordbruket i Nord- Trøndelag er beregnet til å være i overkant av 2,9 mrd. kroner, noe som gir en verdiskaping i overkant av 1,1 mrd. kroner målt som nettoprodukt. Verdiskapingen målt som bruttoprodukt blir nesten 1,4 mrd. kroner. Alle de nevnte tallene inkluderer offentlige tilskudd. For øvrig i notatet er nettoprodukt inkludert tilskudd brukt som mål på verdiskapingen. Sysselsettingen i jordbruket er beregnet til 5 461 årsverk à 1 845 timer for fylket, og består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Grunnlaget for jordbruksdrift er forskjellig i de enkelte kommunene. Mens Steinkjer kommune har et jordbruksareal på i overkant av 160 000 dekar, har Røyrvik et jordbruksareal på i underkant av 5 000 dekar. Dette gjør utslag for verdiskapingen. Omsetning, verdiskaping og sysselsetting per dekar for kommunene bestemmes imidlertid av flere forhold og ressurser, blant annet utbredelse og sammensetning av de ulike produksjonene. Vi har beregnet at Frosta har en verdiskaping på over 2 700 kroner per dekar, mens Røyrvik får en beregnet verdiskaping på i underkant av 700 kroner per dekar. Den gjennomsnittelige verdiskapingen per dekar for Nord-Trøndelag ligger på 1 250 kroner per dekar. Hvert dekar gir i gjennomsnitt en sysselsetting på 11 timer. […]

Til dokument

Sammendrag

Hovedmålsettingen for prosjektet har vært å beregne verdiskaping og sysselsetting i pelsdyrnæringen i Sør-Trøndelag fylke. Prosjektet har også hatt som målsetting å se på hvilke datakilder som finnes for driftsøkonomiske beregninger i pelsdyrholdet. Pelsdyrholdet i Sør-Trøndelag besto i 2004 så å si utelukkende av reveoppdrett. I følge opplysninger fra Statens landbruksforvaltning (SLF) var det da bare to farmer med til sammen 50 mink, mot 130 farmer med 26 200 rev. Både på grunn av få dyr og liten farmstørrelse er mink ikke tatt med i beregningene. I 2004 ble det drevet reveoppdrett i 16 av Sør-Trøndelags 25 kommuner, og spesielt for to av kommunene, Oppdal og Agdenes, er pelsdyrholdet av stor betydning. Samlet for hele Sør-Trøndelag fylke er verdiskapingen i pelsdyrnæringen beregnet til 16 mill. kroner for 2004, noe som ser ut til å være et noenlunde gjennomsnittsår. Verdiskapingen i pelsdyrholdet er følgelig nesten på høyde med verdiskapingen i driftsformen korn/svin (18 mill. kroner). […]

Til dokument

Sammendrag

Hovedmål for dette prosjektet har vært å finne den økonomiske verdiskapingen og sysselsettingen i tilleggsnæringer i trøndelagsfylkene. Målet har også vært å se på hvilke driftsformer innen tilleggsnæringer som er av størst økonomisk betydning, og hvilke driftsformer som har hatt størst vekst de seinere årene. Dessuten har det vært av interesse å gi en oversikt over omfanget av annen næring og lønnsinntekter til brukerfamilier som driver med tilleggsnæringer. Tilleggsnæring er næringsvirksomhet der en foredler brukets produkter, eller benytter gårdsbrukets ressurser, som areal, maskiner, bygninger med mer, utover tradisjonelt landbruk. Bakgrunnen for prosjektet ligger for en stor del i fylkesmennenes behov for underlagsmateriale for å koordinere utformingen av regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling. Vår intensjon har vært at resultatene fra prosjektet skal være av betydning som beslutningsstøtte i den sammenheng. Data fra NILFs driftsgranskinger viser at det er liten eller ingen sammenheng mellom driftsoverskudd i jordbruket og driftsoverskudd i tilleggsnæring. Dette er bekreftet av andre undersøkelser. Fra driftsgranskingene vet vi også at det er betydelige forskjeller mellom landsdeler når det gjelder andelen av bruk med tilleggsnæringer. Mens tilleggsnæringsdata fra driftsgranskingene var kjent, var det usikkerhet omkring tilleggsnæringer på bruk utenfor driftsgranskingenes utvalgsgrunnlag, og for tilleggsnæringer til eiendommer med skog uten jordbruksdrift. Kjente data var utilstrekkelige for de beregningene trøndelagsfylkene hadde behov for. Det ble derfor gjennomført en intervjuundersøkelse blant brukere på mindre bruk i Trøndelag. Vi har også brukt data fra en tilsvarende undersøkelse NILF har gjennomført for hele landet. Når det gjelder skogeiendommer uten jordbruksdrift har SSB gjennomført en undersøkelse som vi har benyttet tilrettelagt materiale fra. […]

Sammendrag

Ved Bioforsk Kise har vi fleire år arbeidd med kålrot og har i forsøka prøvd ulike plantetal per dekar, dekking med ulike dekkematerialer og bruk av tørkeperiode for å finna ut korleis dette verkar inn på kvaliteten av røtene.

Til dokument

Sammendrag

Det er utført gjødslingsforsøk på fem stølsvollar i Sør-Norge (720-1040 m.o.h.). To haustesystem, ei eller to haustingar vart prøvd saman med fem gjødslingar: Ugjødsla, 1,5 kg fosfor (P= + 10 kg kalium (K) og P + K med tillegg av 5, 10 eller 15 kg nitrogen (N)/daa. Felta er hausta i fire år. I tillegg til avling og fôrkvalitet er førekomsten av karplanter registrert kvart  år. Artstalet pr. rute (0,4 m2 registrert) varierte frå 9 til 18 planteslag på ugjødsla ruter mellom felta. Det var statistisk sikker nedgang i artstal med stigande gjødsling på dei to mest artsrike felta. Konkurransesvake artar gjekk ut, og på eitt av felta vart finnskjegg konkurrert ut av engkvein. Gjødslinga auka avlinga med frå i middel 180 kg tørrstoff på ugjødsla ruter til 470 kg ved den sterkaste N-gjødslinga. Proteininnhaldet og askeinnhaldet auka med stigande gjødsling. Det var små utslag av hausteintensitet på botanisk samansetjing og avling, men fôrkvaliteten var best ved to haustingar.

Sammendrag

Det kan vere grunn til å forvente at pløyetidspunktet for eng kan ha betydning for omsetning og frigjering av næringsstoff i jorda. I åtte forsøksfelt i Norge innanfor "Storskalaprosjektet" (Rogneby et al. 2005) vart tidleg (15. september) og sein haustpløying (15. oktober) samanlikna med vårpløying av eng. Pløyetidspunktet hadde ingen statistisk sikker verknad på avling og ugrasmengde, men det var tendens til høgare vassinnhald (seinare modning) og høgare proteininnhald etter vårpløying. Heller ikkje i tre av fire forsøk som vart gjennomført i eit Interreg-prosjekt (2 felt i Jämtland, 2 felt i Trøndelag) kunne det påvisast avlingsskilnader mellom ulike pløyetidspunkt. Men på eitt felt på Forskningsstationen Ås i Östersund i 2005 var det større avling etter tidleg haustpløying enn etter pløying seinare på hausten. Det kunne også påvisast ved hjelp av jordprøver at det var meir lettilgjengeleg nitrogen på dei rutene som gav størst avling.

Sammendrag

Denne utgreiinga er utført på oppdrag frå Mattilsynet. Formålet med utgreiinga har vore (1) å estimere investerings- og driftskostnader ved nybygg av bursystem og lausdriftssystem for verpehøns, og (2) å estimere kostnader ved at eksisterande burdriftssystem må takast ut av bruk tidlegare enn dei ville ha blitt utan eit påbod om overgang til lausdrift. […]

Sammendrag

Rapporten er en del av konsekvensutredning for Vigra Spool Base, som omhandler konsekvenser for verneområder, naturtyper/botanikk og marine områder. Vigra Spool Base er en rørsveisingsbane med dypvannskai, transportstrekning, produksjonsanlegg, rørlager og tilførselsvei. Det skal fylles ut i sjøen ved kaianlegget, mens myra skal fjernes i området for produksjonsanlegget og i traséen for rørlageret, og legges opp i voller langs anlegget. Naturreservatene Blindheimsvika og Rørvikvatnet berøres ikke direkte av tiltaksområdet. Det er ikke funnet fare for endring av de hydrologiske forholdene rundt Rørvikvatnet. Myra og underliggende løsmasser danner en naturlig uavbrutt barriere mellom tiltaket og Rørvikvatnet, og toppen av løsmassene er hard og har svært liten vannledningsevne. Rørvikvatnets vannivå er omtrent på samme høyde som tiltaket i de områdene som ligger nær vatnet. Dersom en ikke graver seg ned i løsmassene vil det ikke være fare for utlekking av vann fra Rørvikvatnet, eller endring av nedbørfeltet. Det er ikke funnet botaniske rødlistearter i området, og heller ikke sjeldne naturtyper eller endring av viktige landskapsøkologiske sammenhenger. I de marine områdene utenfor er det heller ikke funnet sjeldne arter, og tiltaket vil ikke svekke det biologiske mangfoldet marint. Tiltaket og aktiviteten på anlegget vil ha liten innvirkning på fugle- og dyreliv i området, både i verneområdene og i området ellers.