Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendring i norske verneområder. Metodikken består av en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolking. Denne rapporten beskriver de endelige resultatene fra prosjektet og gir forventningsrett statistikk for hele landet. Det er utført undersøkelse av 232 utvalgsflater i verneområder. Totalt utgjør de undersøkte områdene 160,89 km2. Det ble funnet inngrep på 85 av 232 utvalgsflater, mens 147 av utvalgsflatene (63,4 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 100 områder innenfor vernede myrer. Totalt utgjør de undersøkte myrområdene 115,34 km2. Det ble funnet inngrep i 58 av 100 myrområder, mens 42 av myrområdene var inngrepsfrie. Gjennomsnittlig fotograferingsår er 2012. Prosjektet har tidligere publisert fire delrapporter med foreløpige resultater. Denne rapporten erstatter de fire foreløpige rapportene. LAND/COUNTRY: Norge/Norway
Sammendrag
Liermåsan like nord for Bjørkelangen er et torvuttak som er under avslutning på ca 1,2 km2. Lierelva renner forbi torvuttaket og rett inn i Bjørkelangen sentrum. Området har problemer med flom, og rapporten har utredet potensialet og metoder for hvordan Liermåsan kan brukes til fordrøyning for å dempe flommene. Areal- og volumberegninger viser at Liermåsan kan lagre fra ca 165000 m3 til ca 2400000 m3 etter hvor omfattende tiltak som gjøres. For å redusere en 20-årsflom til en 10-årsflom i en time trengs 26640 m3, for ett døgn ca 640000 m3. Tilsvarende kan en redusere en 100-årsflom til en 50-årsflom i en time med 35000 m3. Dette viser at arealet har potensiale for å dempe flomtoppene.....
Sammendrag
Artikkelen tar for seg levetid for infiltrasjonsanlegg for avløpsvann og ser spesielt på binding av fosfor og gjentetting som kan begrense levetiden. Det refereres til norske og internasjonale undersøkelser. I Norge er det generelt gode erfaringer med infiltrasjon som rensemetode og regnes som en robust metode som tåler variasjoner i hydraulisk belastning og oppnår rensing på mange viktige parametere. Undersøkelser av eldre anlegg, etablert før 1985, viser imidlertid at anleggene ofte er plassert på dårlige egnede masser, har for lite areal eller mangelfull utforming i forhold til dagens krav. Infiltrasjonsanlegg i gode masser, og spesielt med nyere design, kan forventes å ha lang levetid (mer enn 20 ‐ 25 år), men lokale forhold kan begrense levetiden. Artikkelen har forslag til tema som bør undersøkes nærmere i forhold til å vurdere levetid på norske infiltrasjonsanlegg.
Sammendrag
Conversion from agriculture to forestry is considered a measure for mitigation of atmospheric CO2 but the impacts on soil C and N processes remain still unclear. We investigated heterotrophic respiration (RH), specific carbon mineralization (CMIN) and nitrogen mineralization (NMIN) in Norway spruce (Picea abies (Karst.) L.) and oak (Quercus robur L.) chronosequences on former cropland by laboratory incubation. The RH was estimated as the release of C per gram soil and CMIN as the release of C per gram of soil organic matter (SOM). Seven Norway spruce stands (16–44 years), eight oak stands (4–43 years), a cropland, a 35 years old permanent pasture and a 200-year-old oak-dominated forest were sampled (0–5 cm and 5–15 cm soil layers) in early spring. The SOM content gradually increased with stand age in 0–5 cm but remained the same in the 5–15 cm soil layer. The RH in the 0–5 cm layer gradually increased with time since afforestation in both tree species while there was no change in CMIN. In 5–15 cm, neither RH nor CMIN changed significantly after afforestation, but oak stands had significantly higher RH than Norway spruce. The NMIN and nitrification in 0–5 cm significantly increased with stand age and only nitrification was higher in oak. In 5–15 cm, only NMIN in oak increased with stand age, but both NMIN and nitrification were significantly higher in oak than spruce. Cropland RH, CMIN and NMIN rates were comparable to those found within the first decades of afforestation, whereas the 200-year-old forest and the pasture generally had RH and NMIN rates similar to the older chronosequence stands. We conclude that potential RH and soil N mineralization increased with time since afforestation and were tree species specific. Soil organic C stock gains observed in this area during the first 45 years after afforestation were not driven by decreased SOM decomposability, leaving increased litter C inputs as a more likely explanation. The lower CMIN in the 200-year-old forest suggests that future studies should include older forests to assess if the stability of C and the retention of N may increase in a longer term perspective.
Forfattere
Olalla Díaz-Yáñez Blas Mola-Yudego José Ramón González-OlabarriaSammendrag
Ungulate browsing results in important damages on the forests, affecting their structure, composition and development. In the present paper, we examine the occurrence of browsing damage in Norwegian forests, using data provided by the National Forest Inventory along several consecutive measurements (entailing the period 1995–2014). A portfolio of variables describing the stand, site and silvicultural treatments are analyzed using classification trees to retrieve combinations related to browsing damage. Our results indicate that the most vulnerable forest stands are young with densities below 1400 trees ha–1 and dominated by birch, pine or mixed species. In addition, stand diversity and previous treatments (e.g. thinnings) increase the damage occurrence and other variables, like stand size, could play a role on forest susceptibility to browsing occurrence although the latter is based on weaker evidence. The methods and results of our study can be applied to implement management measures aiming at reducing the browsing damages of forests.
Sammendrag
Small-area estimation is a subject area of growing importance in forest inventories. Modelling the link between a study variable Y and auxiliary variables X— in pursuit of an improved accuracy in estimators—is typically done at the level of a sampling unit. However, for various reasons, it may only be possible to formulate a linking model at the level of an area of interest (AOI). Area-level models and their potential have rarely been explored in forestry. This study demonstrates, with data (Y = stem volume per ha) from four actual inventories aided by aerial laser scanner data (3 cases) or photogrammetric point clouds (1 case), application of three distinct models representing the currency of area-level modelling. The studied AOIs varied in size from forest management units to forest districts, and municipalities. The variance explained by X declined sharply with the average size of an AOI. In comparison with a direct estimate mean of Y in an AOI, all three models achieved practically important reduction in the relative root-mean-squared error of an AOI mean. In terms of the reduction in mean-squared errors, a model with a spatial location effect was overall most attractive. We recommend the pursuit of a spatial model component in area-level modelling as promising within the context of a forest inventory.
Forfattere
Hilde Margrethe Helgesen Arja Rautio Sari Piippo Eva Pongrácz Elena Golubeva Andrey Soloviev Ida Synnøve Bårvåg Grini Themistoklis AltintzoglouSammendrag
Dette prosjektet, «Healthy lifestyle choices in the Arctic» eller «Beslutninger om sunn mat og livsstil i de arktiske områdene», er finansiert av Nordisk Ministerråd gjennom det Arktiske samarbeidsprogrammet 2015-2017. Forskere ved NIBIOs avdeling for økonomi og samfunn og Nofima har samarbeidet med forskere fra universitetet i Oulu i Finland og to universiteter i Arkangelsk i Russland. En viktig del av prosjektet er at forskere fra Norge, Finland og Russland deler kunnskap og lærer av hverandre om hva som er et bærekraftig og sunt kosthold og hvordan dette virker inn på folkehelsen i de tre landene. Prosjektets overordnede mål har vært å bidra til å dokumentere noen sentrale utviklingstrekk i kosthold og alkoholforbruk og hvordan disse påvirker folks helse i Barentsregionen. Videre har prosjektet som mål å gi en kort beskrivelse av en del viktige forhold knyttet til matsvinn og hvilken rolle matsvinn har eller kan ha for et bærekraftig og sunt kosthold. Denne rapporten, som peker på store ulikheter i folkehelse i de tre landene, baserer seg på arbeid gjort i prosjektets første år. Temaet matsvinn er i denne rapporten begrenset til å peke på ulikheter i de tre landene når det gjelder regelverk og noen tiltak for å redusere mengden matsvinn. Rapporten forholder seg til arbeidet gjort i en av prosjektets arbeidspakker og ble gjennomført i perioden september 2015 tom august 2016.
Forfattere
Wagma Saei Rasmus Dam Wollenberg Klaus Ringsborg Westphal Erik Lysøe Donald Max Gardiner Reinhard Wimmer Teis Esben Sondergaard Jens Laurids SørensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag