Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Gjengroing er en av de største utfordringene man har i kulturlandskapet i dag. Innslaget av busker og trær bør i seg selv ikke være et kriterium for hvilke områder som er berettiget tilskudd. Det bør være kulturlandskapsverdiene som legger grunnlaget for tilpasningen av tiltak. Det er derfor nødvendig med brei og god kunnskap om dem og om hvordan de komplekse systemene faktisk fungerer. Man kan ikke overse de tradisjonelle driftsformene med ulike beite- og slåtte-systemer når man nå satser på kulturlandskap. Ved å sette inn like tiltak overalt vil man faktisk komme i den situasjonen at man visker ut den store variasjonen i kulturlandskapet.
Sammendrag
Barmasse er sterkt knyttet til kronetetthet og til bladarealindeks (LAI), og er viktig for fjernmåling av skogens helsetilstand. Vi kan nå presentere foreløpige, men lovende resultater for måling av barmasse ved hjelp av flybåren laserskanning.
Forfattere
Bernt Olav Hoel Annbjørg Øverli Kristoffersen Mikkel Bakkegard Hans Jostein TandsætherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mathias Forsberg Mikael Frisk Mikael Rönnqvist Mikael RönnqvistSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Blomster er både dekorative og viktig i hverdagslivet vårt. Euphorbia pulcherrima Willd. Ex Klotzsch, julestjerne (poinsettia på engelsk) er en av de blomstene som har stor symbolverdi og som dyrkes i mange land i verden (Ecke III et al. 2004). Julestjernen har blitt vår mest populære juleblomst. Det produseres faktisk mellom 5 og 6 millioner julestjerner årlig i Norge (Hagen 2004). Julestjernen framviser store variasjoner i forskjellige deler av verden, fra å være høye og busklignende til kompakte potteblomster med mange grener. Mange patogener og skadegjørere kan angripe julestjerne, blant annet virus. Poinsettia mosaic virus (PnMV) og poinsettia latent virus (PnLV) er to virus som ofte infiserer julestjerne. PnMV forårsaker symptomer på bladene slik at kvaliteten blir redusert i følsomme sorter. Vi ønsker å lage PnMV-resistent julestjerne for å kunne få til en julestjerne av ennå høyere kvalitet. I tillegg ønsker vi å bruke samspillet mellom PnMV og julestjerneplanta som et modellsystem for å bygge opp kompetansen på genmodifisering av planter.
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf Nestby Massimo TagliaviniSammendrag
Bladgjødsling med urea er ikke så vanlig i jordbær som i mange andre flerårige vekster, men kan være en god måte å forbedre N-status på om tilgjengelig N fra jord/rotopptak er utilstrekkelig foe å oppnå kortsiktige plantebehov. Hensikten med dette arbeidet var å undersøke mulige forskjeller i opptak og fordeling av blad-N tilført jordbærplanter ved anthesis og ved første fruktblomstring (FFR), og å undersøke om nivået av N gjødsling om våren påvirket opptak og fordeling ved FFR. Blad-N ble tilført til begge bladoverflatene i en 1% (w/v) urealøsning, ved å bruke urea beriket med 9.883 atomisk % 15N. Målinger og analyser ble utført 5 dager etter tilførsel. Ved FFR ble det tilført blad-N til planter der jorden var gjødslet med 0, 55 og 110 kg N ha-1. Det var effekt av bladalder på hvor mye urealøsning bladene absorberte, og gamle blader absorberte mer enn unge blader. Bladopptaket av N var lavere ved anthesis enn ved FFR da et gjennomsnitt på 99% av tilført N ble tatt opp. Dette skyldtes først og fremst en forskjell i bladadsorpsjon av urealøsningen mellom de to periodene, med mulighet for en mindre effekt av litt større bladareal ved FFR enn ved anthesis, forårsaket av forskjeller i akkumulert jord-N tilførsel, henholdsvis 55 kg ha-1 og 19 kg ha-1. Ved FFR, hadde ikke jord-N tilførsel noen innvirkning på bladenes evne til å absorbere blad-N. Nitrogen som ble absorbert av bladene ved FFR ble fordelt med størst mengde til fruktene, mens signifikante mengder ble igjen i bladene ved anthesis. Konklusjonen er at bladgjødsling med urea representerer en teknikk som kan brukes til å øke innholdet av N i jordbær i den korte perioden som er raportert her. Det høye opptaket av N indikerer at dette er en effektiv måte å gjødsle jordbærplanten på som et alternativ til jordtilførsel.
Sammendrag
Fondazione Minoprio
Redaktører
Kåre HobbelstadSammendrag
SNS-meeting 2004 in Nordic Forest Inventory was held at Sjusjøen, Norway, September 6-8, 2004. This publication is a collection of all the subjects dealt with at the meeting. The articles are written by the speakers on the meeting. The subjects were country and team reports, lidar measurements in forest inventory, national forest inventory, remote sensing studies, forest planning and current topics in forest modelling.
Forfattere
Anssi Niskanen Anders LunnanSammendrag
Entrepreneurship can be defined as the process of transformation of new economic opportunities into values in the markets. It has become the engine of economic and social development throughout the world. Rural areas have some fundamental disadvantages for enterprises and entrepreneurship: they provide less skilled labor, less non-traded inputs to industry and at a higher cost, and finally but perhaps most importantly, rural areas are less attractive in terms of access to knowledge and information than concentrations of industries and population.Often the actions for new entrepreneurship in rural areas are targeted to the production and use of natural resources e.g. in agriculture, fishery, forestry, processing and nature-based tourism. Rural areas also have some fundamental advantages for enterprises and entrepreneurship as they provide cheap location for the enterprises, good quality of life for the employees and reliable unskilled labor.Entrepreneurship policies can be divided into policies that support the demand or supply for entrepreneurial activities.The (i) demand side policies aim to elaborate the opportunities to engage actors in entrepreneurial activity. They include, for example, deregulation of entry in the markets, privatization of public services and promotion of firm linkages or clustering. The (ii) supply side policies focus on promoting the capabilities of individuals and firms and facilitating access to resources, for example, via education and training, incubators, micro-credits and other financial incentives and various promo-campaigns. Entrepreneurship policy can also (iii) change the risk-reward profile of an entrepreneur by shaping taxes, subsidies, labor market rules and bankruptcy regulations. The aim of this paper is to consolidate the knowledge on the applied entrepreneurship policies (i-iii) in forestry in Finland, Norway, Japan, Australia, the Philippines and the United States. Aside this, the paper aims for identifying research needs and gaps of knowledge on forest sector entrepreneurship to suggest approaches for future research.