Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Utvalg av trær i grøntanlegg
Sammendrag
Utvalg av trær i grøntanlegg
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Arne Grønlund Per Anker PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Et NFR-prosjekt (2002-2005) har blant annet som mål å forbedre eksisterende sprøyteutstyr i jordbær. Væskefordeling, avsatt mengde og dråpedekkevne er estimert visuelt ved bruk av et overflatefluoriserende stoff, Lumogen. I tillegg er det brukt et fluorescerende stoff, Fluorescein, for måling av væskekonsentrasjon og mengdeanalyse ved hjelp av et fluorometer. Væskemengden økte i løpet av sesongen tilnærmet proporsjonalt med bladmassen. Det ble brukt tre dyser per rad ved første og andre sprøytetidspunkt og fem dyser per rad ved siste tidspunkt. Den eksisterende LTI-bommen viste bedre resultater i 2004 enn i 2003, mens Klip Klap sprøyten viste noe under gjennomsnittet. Dyser med en toppvinkel på 65 og 80° ved 0,5 MPa og 100 til 200 mm avstand til de nærmeste bladene viste gjennomgående gode resultater, spesielt med tanke på analysert avsatt mengde. Bruk av AI (Air Injection)- og DG (Drift Guard) dyser gav et gjennomsnittlig visuelt resultat, men en lavere analysert avsetning. Slike dyser kan likevel være aktuelle å kombinere, der en er ekstra utsatt for avdrift av væske. Prosjektet fortsetter ut 2005.
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Arne Grønlund Ellen ZakariassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gustav Fystro Siri Abrahamsen Tor LunnanSammendrag
Eit godt program for gjødslingsplanlegging for økologisk drift vil gje eit bidrag til ei auka forståing for dei viktige grunnleggande biologiske prosessane. Eit mål vil og vera å auka avlingsstabiliteten på den einskilde gard gjennom betre grunnlag for rett val av vekstar og gjødsling. Det nye programmet er basert på prinsippet om næringsbalanse. Ei vekstkurve ut frå avling og næringskrav er utvikla. Eit nytt system for vurdering av belgvektar og biologisk N-fiksering er inkludert. Ein modell for nedbryting og utnytting av organisk materiale er lagt inn. Det er også innarbeidd eit nytt system for næringsutnytting. Den nye modellen tek i sterkare grad meteorologiske data i bruk. Viktige næringstap blir dessutan synleggjort.
Forfattere
Kåre Rapp Ivar Schjelderup Gunnlaug RøtheSammendrag
I forbindelse med bygging av kraftverk, gruvedrift, militær og industriell aktivitet og veibygging er det tidligere gjort lite for å reparere skader på planter og jord. Behovet for egnet plantemateriale til reparasjon av slike skader er påtrengende. I den senere tid har også motorisert ferdsel på bar mark forvoldt skade, blant annet på Finnmarksvidda. Kommersielle sorter for fôrproduksjon og plen er ikke egnet for revegetering under vanskelige naturlige vilkår i utmark. I 1995 startet derfor Planteforsk Holt et prosjekt for å utvikle plantemateriale til revegetering. Det ble samlet inn viltvoksende arter i høyereliggende strøk av Troms og Finnmark med det mål å utvikle sorter av gras, urter og treaktige vekster med god evne til etablering og formering, god overvintring og god frøsetting ved kommersiell frøavl. Sortene må dessuten opptre som "pionertyper" på ulike jordarter, ha god beitekvalitet for rein og vilt, og de treaktige vekstene må gi levirkning. Resultatene fra seleksjons- og testingsarbeidet ved Holt, Tromsø, ved Biedjuvagge gruver, Kautokeino og ved Flaten, Alta gir grunnlag for å tilrå kommersiell frøproduksjon av lokale graspopulasjoner og småplanteproduksjon av treaktige vekster som dvergbjørk og grønnvier. Det er besluttet å søke om sortsgodkjenning for 7 arter for bruk ved revegetering i klimaharde områder.
Sammendrag
Søtkirsebærproduksjonen i Sør-Afrika er prega av pioner-ånd. Dyrkarane satsar stort, men har mange utfordingar slik som klimatiske avgrensingar, redusert tilgang på rett plantemateriale og plantevern-rådgjerder, og dei manglar både offentleg støtta forskings- og utviklingsprogram og rådgjeving. Økonomisk er dette likevel interessant, sidan det vert betalt gode prisar for søtkirsebær i ein periode med lite utbod av denne vara.