Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

Up to ca. 1960, the forest sector was the largest export sector in Norway. Since then its importance has decreased, until in 2003 the export value totalled only 2,5 % of the export sector. The import of forest products constituted a relatively higher share of the total import value than the export (about 3,3%). Pulp and paper, mainly newsprint, is the most important export product. The annual cut has declined 30 per cent over the last decade and in 2003 totalled about 7.5 million cubic metres. The reasons for this decline are not fully understood, but changes in ownership structure, low unemployment rates and good job opportunities outside of the forest sector and the abolition of cost-share programs are certainly some of the explanation. Private non industrial owners own 78,5 % of the forest area and the average size of a forest property is 57 hectares. Almost all fellings are certified, and there is an intensive ongoing debate on the need for protection of a larger forest area. There is a large potential for developing non-wood products and services, and the forest owners association have companies and organisations dealing with this. There is a demand from both domestic and foreign customers for non-wood products and services but the cooperation with the domestic tourist industry still has to be improved to coordinate this effectively. There is a weak entrepreneurship culture in the forest products industry, with a few regional exceptions. The culture is mainly production oriented and market competence and international orientation is needed. Compared with other industries in Norway the level of education is low in the forest products industry. A large public program was started in 2002 to stimulate innovation and competence building activities in the forest products sector.

Sammendrag

Planteforsk Kise leder prosjektet "Studier av remonterende jordbærsorter for utvidet sesong og økte avlinger". Prosjektet startet i 2004 og skal avsluttes i 2007. Planteforsk er ansvarlig for prosjektet, med Universitetet for miljø- og biovitenskap som samarbeidspartner. Hensikten er å frembringe ny og grunnleggende kunnskap om bruk av remonterende (flergangsbærende) jordbærsorter hos oss, og å utvikle dyrkingsteknikker som forventes å gi grunnlag for en økt og mer forutsigbar produksjon av kvalitetsbær fra mai til september.

Sammendrag

Utviklere av beslutningsstøttesystemer for landbruket i de nordiske landene; Danmark, Norge og Sverige har, sammen med kolleger i Japan og på New Zealand, blitt enige om å lage et felles data-fil-format for utveksling av landbruksmeteorologiske data i form av et XML-skjema. Hovedintensjonen med den standarden som foreslås, er til bruk i databaserte varslingssystemer for planteskadegjørere, både i tjener- og klient-applikasjoner. De nordiske landene ønsker også å dele ressurser med hensyn til beregningsoppgaver, eksempelvis benytte hverandres kontroll- og rekonstruksjons-rutiner for værdata og forsterke samarbeidet generelt. Drivkraften bak dette arbeidet er ønsket om øket kvalitet på beslutningsstøttesystemer såvel som deling av kostnader.

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over storskalaforsøk som er anlagt høsten 2005 i prosjektet " Kutting og tilbakeføring av halm". Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Norsk frøavlerlags forskningsfond. I tilsammen ni storskalaforsøk, anlagt rundt om i landet høsten 2005, blir lovende metoder for behandling av både dekkvekst- og frøhalm prøvd ut i praktisk dyrking hos aktive frøavlere av timotei, engsvingel og rødkløver.

Sammendrag

Inngjerding av jordbærfelt med to meter høyt insektnett, for å hindre jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) i å invadere nyetablerte felt, er utført gjennom to sesonger i Stange i Hedmark. I 2003 ble det registrert en del snutebiller på innsiden av gjerdet, og det ble konkludert med at dette skyldtes at billene haddee kravlet under nettingduken, som bare var belastet med sandsekker ned mot bakken. I 2004 ble duken gravd ned i bakken, og det ble registrert svært få eller ingen biller i de tre gjentakene. I sprøytede og usprøytede forsøksledd utenfor gjerdet ble det påvist flere biller og avbitte knopper. Metoden ser lovende ut, men ytterligere utprøving i større skala er nødvendig før vi vet sikkert om den er praktisk gjennomførbar for dyrkerne.