Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Gustav Fystro Siri Abrahamsen Tor LunnanSammendrag
Eit godt program for gjødslingsplanlegging for økologisk drift vil gje eit bidrag til ei auka forståing for dei viktige grunnleggande biologiske prosessane. Eit mål vil og vera å auka avlingsstabiliteten på den einskilde gard gjennom betre grunnlag for rett val av vekstar og gjødsling. Det nye programmet er basert på prinsippet om næringsbalanse. Ei vekstkurve ut frå avling og næringskrav er utvikla. Eit nytt system for vurdering av belgvektar og biologisk N-fiksering er inkludert. Ein modell for nedbryting og utnytting av organisk materiale er lagt inn. Det er også innarbeidd eit nytt system for næringsutnytting. Den nye modellen tek i sterkare grad meteorologiske data i bruk. Viktige næringstap blir dessutan synleggjort.
Forfattere
Kåre Rapp Ivar Schjelderup Gunnlaug RøtheSammendrag
I forbindelse med bygging av kraftverk, gruvedrift, militær og industriell aktivitet og veibygging er det tidligere gjort lite for å reparere skader på planter og jord. Behovet for egnet plantemateriale til reparasjon av slike skader er påtrengende. I den senere tid har også motorisert ferdsel på bar mark forvoldt skade, blant annet på Finnmarksvidda. Kommersielle sorter for fôrproduksjon og plen er ikke egnet for revegetering under vanskelige naturlige vilkår i utmark. I 1995 startet derfor Planteforsk Holt et prosjekt for å utvikle plantemateriale til revegetering. Det ble samlet inn viltvoksende arter i høyereliggende strøk av Troms og Finnmark med det mål å utvikle sorter av gras, urter og treaktige vekster med god evne til etablering og formering, god overvintring og god frøsetting ved kommersiell frøavl. Sortene må dessuten opptre som "pionertyper" på ulike jordarter, ha god beitekvalitet for rein og vilt, og de treaktige vekstene må gi levirkning. Resultatene fra seleksjons- og testingsarbeidet ved Holt, Tromsø, ved Biedjuvagge gruver, Kautokeino og ved Flaten, Alta gir grunnlag for å tilrå kommersiell frøproduksjon av lokale graspopulasjoner og småplanteproduksjon av treaktige vekster som dvergbjørk og grønnvier. Det er besluttet å søke om sortsgodkjenning for 7 arter for bruk ved revegetering i klimaharde områder.
Sammendrag
Søtkirsebærproduksjonen i Sør-Afrika er prega av pioner-ånd. Dyrkarane satsar stort, men har mange utfordingar slik som klimatiske avgrensingar, redusert tilgang på rett plantemateriale og plantevern-rådgjerder, og dei manglar både offentleg støtta forskings- og utviklingsprogram og rådgjeving. Økonomisk er dette likevel interessant, sidan det vert betalt gode prisar for søtkirsebær i ein periode med lite utbod av denne vara.
Sammendrag
Denne artiklen gjer greie for resultat frå feltforsøk med fire grunnstammer og seks plommesortar ved Planteforsk Ullensvang. Dette gjeld grunnstammene Pixy, Wangenheim og Marianna med St. Julien A som målestokk og sortane Edda, Avalon, Excalibur, Victoria, Reeves og Jubileum.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Om bakgrunnen for å plante valbjørk i Spind Lauvskogpark
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rosario Mosello Monica Amoriello Tiziana Amoriello Silvia Arisci Andrea Carcano Nicholas Clarke John Derome Kirsti Derome Nils Konig Gabriele Tartari Erwin UlrichSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti BakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonen til Planteforsk Landvik i Grimstad gir artikkelen en oversikt over været i 2004. Målingene viste at årsmiddeltemperaturen for 2003 var 8,0oC. Dette er 1,1oC over normalen på 6.9oC, og dermed det femte varmeste året siden målingene starta på Landvik i 1957. Bare månedene juni og juli hadde middeltemperatur under normalen. De resterende ti månedene var varmere enn normalt. I løpet av året 2004 kom det totalt 1529 mm nedbør. Dette er om lag 20 prosent mer enn årsnormalen på 1230 mm.