Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Kompost frå våtorganisk avfall omdanna i reaktor har vorte prøvd i ulike mengder og modningsgrader i feltforsøk med eple og jordbær ved Planteforsk Ullensvang. Fersk kompost vart lagt i trerekkja i ei stripe på 1 m under epletre i 5, 10 og 15 cm tjukt lag som svarar til om lag 5, 10 og 15 tonn kompost pr. daa. Året etter vart forsøksrutene delte i to og ein halvparten fekk same handsaminga som året føre med ny tilføring av kompost. Eit dekke med 10 cm fersk kompost i frukttrerekkja hemma oppspiring av frøugras i ein vekstsesong. Komposten frigav lite av dei lettløyseleg minerala kalium, fosfor, magnesium og kalsium til jorda første vekstsesongen. Men nitrogenet vart frigjort og teke opp i trea proporsjonalt med mengda av kompost tilført. Ny tilføring av kompost andre året førte til markert auke i jordreaksjonen og dei lettløyselege næringsemna i jorda, men ikkje til auka opptak i plantene. I eit nytt feltforsøk vart ei mengd på 2,8 og 8 tonn kompost pr. daa av både fersk og mogen kompost lagt ut i planterekkja til etablerte epletre av sorten Gravenstein. Fersk kompost verka mest spirehemmande på ugraset første året. Tilføring av ulike kompostmengder påverka lite fruktkvaliteten. Tilføring av størst mengd med kompost frigav lettløyseleg kalium, kalsium og fosfor til jorda og heva pH andre året. Det vart frigjeve lite nitrogen til jorda. Opptaket av ulike næringsemna i trea var lite påverka av ulike mogningsgrader og mengder. I eit feltforsøk med jordbærsorten Korona vart det tilført 5, 10 og 15 tonn pr. daa med fersk og mogen kompost føre planting. Store kompostmengder iblanda i jorda hjå jordbær hemma planteveksten etter planting og jordoverflata og planter vart dekte med soppvekst. Verknad var størst av den ferske og dei største mengdene med kompost. Ulike mengder med fersk og mogen kompost reduserte jordbæravlinga første avlingsåret, men ikkje det andre då avlinga var generelt høg. Bærstorleiken var lite påverka første året, men var større i dei komposthandsama rutene året etter. Begge åra var roteprosenten for høg og då særleg der det var kompost. Det vart ikkje påvist auka opptak av ulike tungmetall i bær som vaks i kompostblanda jord første avlingsåret. Komposten heva pH i jorda og innhaldet av lettløyseleg kalsium, kalium og fosfor i jorda, men lite av magnesium. Nitrogeninnhaldet i jorda var lite påverka verken av modningsgrad og mengder av kompost. Kompost iblanda i jorda førte til at jordbærplantene auka opptaket av nitrogen og kalium, men mindre med fosfor, kalsium og magnesium. Opptaket var proporsjonalt med tilført kompostmengd.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Angrep av bitterrote på eple etter ei tid på kjølelager er ikkje uvanleg og synest kanskje å vera meir vanleg no enn det var før. Dette kan skuldast endringar i fungicidbruk eller at sortane me dyrkar no er meir mottakelege for denne sjukdomen. Biologien til sjukdomen er ikkje undersøkt under norske tilhøve, men denne artikkelen gjev eit kort oversyn over kunnskap frå andre land. Bitterròtesoppen likar varme og fuktige tilhøve ved infisering og smitten vert spreidd med vassdropar. Hovudsmittekjeldene i andre land er kreftsår og mumifiserte eple. Tilrådde tiltak er fjerning av smittekjelder og sprøyting med fungicid heile sesongen. Sidan bitterròte-soppen er varmekjær vil slike sprøytingar i Noreg vera mest aktuelle frå bløming og fram mot hausting.
Forfattere
Anne Langerud Randi WikdahlSammendrag
Ved vinterproduksjon av agurk kan det i perioder med låge utetemperaturer være nødvendig å gi kontinuerlig belysning for å holde den ønskede temperaturen inne i huset. Slik kontinuerlig belysning i flere døgn har vist seg å gi klorose og nekrose på bladverk, samt abortering av frukt. På Planteforsk Kvithamar ønsket vi å finne ut under hvilke betingelser slike skader oppstår og forløpet av dem. Har lysnivået og lufttemperaturen betydning? Er det unge eller eldre planter som er mest utsatt for skade?
Sammendrag
Bomullsmellus (Bremisia tabaci) kan gjøre stor skade i mange veksthuskulturer. I tillegg kan den være vektor for flere plantevirus som kan føre til omfattende skade. Bomullsmellus som kommer fra land utenfor Europa, regnes som karanteneskadegjører.
Sammendrag
Julestjerne dyrkes ved temperaturer ned til 15ºC, noe som kan være et problem ved bruk av nytteorganismer. Vi har utført forsøk for å undersøke effekten av forskjellige utslippsmetoder av snyltevepsen Encarsia formosa og rovtegen Macrolophus caliginosus ved vanlig klimaprogram i julestjerne. Resultater viser at snylteveps og rovteger er effektive mot bomullsmellus dersom de slippes ut tidlig og det brukes relativt høye doser. Bomullsmellusa må bekjempes i løpet av de første ukene etter innpotting, før temperaturen senkes til 18ºC, for da er ikke nytteorganismene lenger så effektive.
Sammendrag
Øyene i Oslofjorden hadde før krigen en spredt bosetting med jordbruksdrift, og de fleste av øyene ble beitet. I dag preges svært mange av øyene av gjengroing. Dette er også tilfellet på Vasskalven der gårdsdriften og beitebruken opphørte i 1956. Det meste av øya er i en sen gjengroingsfase med tett og ugjennomtrengelig lauvskog/kratt, men med noen åpninger med den opprinnelige engvegetasjonen. Grunneier vurderer nå å få åpnet deler av området igjen, og ta vare på den opprinnelige engvegetasjonen i området. Planteregistreringer ble utført i 2005 og det er laget en skjøtselsplan som beskriver konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak som bør gjøres i området for å gjenåpne det og bevare biologisk mangfold.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Harald og Anders Smaadal i Aremark driver økologisk melkeproduksjon. I 2002 bestemte de seg for å prøve økologisk frøavl og sådde 50 daa Grindstad timotei. Førsteårsenga inneholdt mye balderbrå og ble derfor lagt i silo, tre slåtter pr år. Samtidig ble det tilført ca 5 tonn husdyrgjødsel. I andre engår har denne engra gitt 52 kg ferdig rensa timoteifrø pr daa, som var et av landets beste øko-resultater for timotei i 2004.
Forfattere
Roar Linjordet Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Trond HenriksenSammendrag
· Gras som fangvekster i bygg, gjerne sådd i blanding med kornet om våren, gir oftest en sikker og god etablering og en moderat avlingsnedgang. · Det er enklest å etablere og få et godt fangvekstbestand i hvete og bygg og vanskeligst i havre. · En bør bruke konkurransesterke grasarter (italiensk raigras) som fangvekster i havre, mens en må være forsiktig med disse i vårhvete og 2-radsbygg. Fangvekster egner seg spesielt godt i tidlige 6-radssorter av bygg. · Fangvekstene bør såes samtidig med kornet for å sikre best mulig etablering og potensiale for vekst utover høsten. · Såmengden må tilpasses forventet avlingsnivå, jordart, såtidspunkt, såmetode og jordfuktighet. For raigras anbefales det en såmengde på 0,5-1,0 kg frø pr daa. Bruk laveste mengde i vårhvete og høyeste i havre. Hvis fangvekstene skal brukes til høstbeite kan en øke såmengdene noe (0,2 kg/daa). · For å hindre at fangveksten blir til et ugrasproblem det påfølgende året må en være svært nøye med pløyingen og eventuelt bruke glyfosat før jordarbeiding.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Sammenligning av produksjonsresultater hos søyer og lam der fôring før, under og etter lamming var enten økologisk innkjøpt kraftfôr eller krossa korn og fiskespon. Det ble ikke funnet noen forskjeller mellom grupper