Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Populærvitenskapelig – Angreb af Phytophthora-arter
Venche Talgø, Arne Stensvand, Maria Herrero, ...
Sammendrag
Svampeslægten Phytophthora er et problem i juletræsdyrkningen i USA, og den er også fundet på Abies-arter i Norge. Hidtil er den ikke konstateret på arealer med juletræer eller klippegrønt i Danmark. Bekæmpelse er vanskelig.
Forfattere
Terje BirkelandSammendrag
Etterspørselen etter ferdige brukervennlige trelastlengder øker. Ved å tilpasse lengdene allerede i skogen vil råstoffutnyttelsen øke. Lønnsomheten ved aptering av gran i faste lengder er derfor sammenligna med tradisjonell aptering i to forsøk. Faste lengder ga 1,2 % høgere lønnsomhet enn tradisjonell aptering (prima/sekunda) på grovt, pent tømmer, først og fremst pga. høgere sentrumsutbytte og stammeutnyttelse, samt lite svekka trelastkvalitet ved faste lengder. På normaltømmeret (mindre dim, lågere kvalitet) regna vi med lågere trelastkvalitet og lønnsomhet for faste lengder. Resultatet blei derimot at trelastkvaliteten ikke blei negativt påvirka av faste lengder. Samtidig ga faste lengder langt bedre stammeutnyttelse enn prima/sekunda volummessig, og produserte dessuten verdifull trelast også av et betydelig volum som forsvant til massevirke ved tradisjonell aptering. På normaltømmeret ga faste lengder 12,2 % høgere lønnsomhet enn prima/sekunda.
Sammendrag
AR5 er et nasjonalt klassifikasjonssystem og kartdatasett som beskriver arealressursene, med vekt på egnethet for plantedyrking og naturlig planteproduksjon. Datasettet skal primært dekke behov innen arealplanlegging, landbruksforvaltning og landbruksnæringer. Klassifikasjonen gir en inndeling av landarealet i polygoner som kan beskrives med samme verdier for egenskapene arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Hovedinndelinga er arealtype basert på kriterier for vegetasjon, naturlig drenering og kulturpåvirkning. Minste polygonstørrelse er generelt 2 dekar. Første versjon av datasettet er avleda fra digitalt markslagskart (DMK), og klassifiserte arealer finnes bare i de områdene som omfattes av Økonomisk kartverk. For marginale områder er det definert en enkel utgave av AR5 der kun egenskapen arealtype er påkrevd å registrere. AR5 vil erstatte DMK i Felles KartdataBase (FKB) og forvaltes innen de samme organisatoriske ordningene som andre detaljerte kartdata. Datasettet skal holdes løpende à jour basert på opplysninger fra saksbehandling, synfaring eller bilder.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
AR18×18 is an area frame survey of land resources in Norway, methodologically linked to the Lucas survey carried out by Eurostat. The method has been adapted to Norwegian conditions. Data accessible through existing mapping systems and public registers are not collected. On the other hand, the survey is strengthened with a land cover mapping component. The purpose of the survey is to establish an unbiased and accurate land cover and land use statistic providing a description of the state of land resources in Norway. The study will also provide a baseline for future reports regarding changes in land resources
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Artikkel om kystlyngheiane og gjengroing. Artikkelen tek opp at over 80 % av det opphavlege kystlyngheiarealet har forsvunne, og at ein del av kulturarven vår gror att.
Forfattere
Espen HauglandSammendrag
Presentasjon av prosjektet arktisk lammekjøtt - konkurransefortrinn i nasjonale og internasjonale markeder, planer og framdrift
Forfattere
Ragnar Eltun Thor Johannes Rogneby Hanne HombSammendrag
Fôrvikker og havre er aktuelle vekster i grønngjødslingsblandinger for å gi rask dekking og god konkurranse mot ugraset. Perserkløver og legesteinskløver ser ikke ut til å ha spesielle fordeler framfor rødkløver. Raigras fanger opp en del nitrogen om høsten, men det ble ikke funnet noen langtidseffekt av dette. Grønngjødslingsveksten gav god avling av etterfølgende korn, men artssammensetningen var ikke avgjørende for forgrødeeffekten. Forsøkene gav således ikke noe klart svar på hvilke blandinger som gir best forgrødeeffekt, men ut fra en helhetsvurdering kan en anbefale følgende vekster i en grønngjødselblanding til korn: havre, fôrvikker, rødkløver og raigras.
Forfattere
Tor Lunnan Jørgen TodnemSammendrag
Naturenger kan ha stor artsrikdom og den botaniske samansetnaden rettar seg etter klima, jordsmonn og drift. Fjellbygdene på Austlandet har ein god del natureng knytt til stølsdrift i fjellet. Mange stader er denne engtypen truga, først og fremst på grunn av manglande drift og attgroing, men også pløying og sterkare gjødsling kan føre til redusert artsrikdom.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag