Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking (Z 31) har i Midt-Norge gitt gode resultat både med hensyn til avlingsmengde og legde. Optimal nitrogenmengde ved delgjødsling vil variere mellom år i forhold til vær og vekstforhold. For å prøve å tilpasse nitrogenmengde gitt ved delgjødsling best mulig til plantenes behov det enkelte år, ble det i 2003 utarbeidet en anbefalingstabell med delgjødslingsråd basert på målinger med N-tester. Tanken var at jo høyere verdier en målte med N-tester like før delgjødsling, dess mindre ville en ha igjen i netto utbytte for delgjødsling. Vekstforholdene etter delgjødsling spiller imidlertid en viktig rolle for i hvilken grad plantene klarer å nyttiggjøre seg den nitrogen-mengden som tilføres. Målinger med N-tester vil derfor aldri kunne gi noe fasit-svar på optimal gjødslingsmengde, men de kan fungere som en pekepinn på plantenes nitrogenbehov ved delgjødsling.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hege Nordheim Viken Harald Volden Gustav Fystro Tor LunnanSammendrag
Resultatene fra dette arbeidet viste at NIRS er en interessant og akseptabel metode for bestemmelse av UNDF i tørkede og ensilerte prøver av gras og kløver.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2004 og 2005 ble det utført en del feltforsøk for å undersøke effekten av to kommersielle preparater av nyttenematoder, Nemasys H og Nemsays L, mot larver av veksthussnutebillen. Resultatene viser at Nemasys H har ingen eller svært dårlig virkning når gjennomsnittstemperaturen i jorda (5-10 cm dybde) faller under 12 grader. For Nemasys L var virkningen ved slik lav temperatur noe bedre, men ikke så god som forventet. Langtidsvirkningen av nematodeutslippetne er ikke undersøkt, men basert på erfaringer fra feltforsøk utført hittil anbefales det å behandle med Nemasys H om høsten eller tidlig på våren når jordtemperaturen er 12 grader eller mer.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åsmund AsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I årene 2004-2005 ble tørket og pelletert/granulert slam fra Arendal, Bekkelaget, Sentralanlegget for Nord-Jæren (SNJ), Gardermoen (kun i 2004), Gjøvik og Larvik (kun i 2004) undersøkt i ulike potte- og feltforsøk på Planteforsk Landvik, Grimstad. Det ble sett nærmere på slammets nedbrytningshastighet, slammets gjødselvirkning (N-effekt) og muligheten for å benytte vanlig spredeutstyr til å spre slammet. Forsøk med innblanding av pelletert/granulert slam i jord (potteforsøk) viste at organisk materiale i slammet ble brutt gradvis ned i løpet av den første vekstsesongen etter slamtilførsel. Sammenlignet med slamkompost fra Norsk Jordforbedring, som var med som kontroll i forsøkene, var nedbrytingshastigheten til granulene/pelletsen fra alle renseanleggene på samme nivå eller raskere både i 2004 og i 2005. Nedbrytingshastigheten var størst i slam fra Arendal og SNJ, som også var de slamtypene som hadde størst pellets. Forsøkene indikerte at nedbrytingen av organisk materiale ikke går saktere i slam som er tørket og granulert/pelletert enn i slam framstilt på andre måter uten tørking. Den fysiske strukturen til slammet ble også gradvis brutt ned i løpet av forsøksperioden. I løpet av 44 uker ble andelen av store pellets/granuler (> 4 mm) fra Arendal, SNJ og Bekkelaget redusert med mellom 40 til 60 %. Det faktum at pellets av tørkets slam kan beholde form og struktur i lang tid ser imidlertid ikke ut til å hemme frigjøring av plantenæring eller plantenes mulighet til å ta opp nitrogen fra slammet. […]
Forfattere
Geir Kjølberg Knudsen Marie Bengtsson Trond Hofsvang Gunnhild Jåstad Sverre Kobro Peter WitzgallSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste 8 år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting; 2. Vokterhunder på inngjerdet beite; 3. Vokterhunder alene med sau i utmarka og 4. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, anbefales kun metode 2 og 4under norske forhold.
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Arne Grønlund Arne Sæbø Per Anker Pedersen Tanaquil EnzensbergerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag