Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Ann Norderhaug J.B. Jordal A. Lundberg O. StabbetorpSammendrag
Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Rogaland.
Forfattere
Astrid Johansen Jørgen TodnemSammendrag
Fôropptak og utnytting av italiensk raigras sådd i blanding med havre, hausta og konservert til vinterfôr (rundballar) for bruk i tida omkring lamming er undersøkt i to fôringsforsøk våren 2007. Forsøka vart gjennomført ved Bioforsk Øst Sæter, Kvikne i Nord-Østerdal, på oppdrag frå Gilde Nortura som ei oppfølgjing og dels etterprøving av resultat oppnådd i forsøk gjennomført same stad eitt år tidlegare. I dei to forsøka vart høvesvis trilling- og tvillingsøyer fôra etter appetitt med blandingssurfôr av italiensk raigras (70%) og havre (30%) frå seks veker før til tre veker etter lamming. Trillingsøyene fekk raigras/havresurfôr som einaste grovfôr. Tvillingsøyene fekk halvt om halvt med surfôr av raigras+havre og vanleg rundballesurfôr av timotei. Timoteisurfôret var dessutan kontrollfôr i begge forsøk. I trillingforsøket vart både fôropptaket hjå søyene og endringar i vekt (søyer og lam) og hald (søyer) frå forsøksstart til fjellsending registrert . I tvillingforsøket vart det berre gjort vekt- og haldregistreringar. Det vart registrert haustvekt på alle lam frå forsøka som kom heim frå fjellet. Trillingsøyene hadde eit gjennomsnittleg fôropptak på 1,5 kg TS for heile forsøksperioden sett under eitt. Det var svært liten forskjell i fôropptaket i tida før og etter lamming. Dette samsvarte dårleg med det høge fôropptaket som vart oppnådd i forsøket året i førevegen (2,0 kg TS før lamming og 2,2 kg TS etter lamming i gjennomsnitt for tvilling- og trillingsøyer). Forskjellen i oppnådd resultat mellom dei to åra kunne ikkje forklarast ut frå den kjemiske samansetjinga eller gjæringskvaliteten av fôret ettersom det her var svært små forskjellar mellom åra. Derimot var andelen havre høgare i fôrblandinga som vart brukt i 2007 (30%) samanlikna med ho som vart brukt i 2006 (20%) og dette kan ha ført til noko dårlegare smak. Opptaket av timoteisurfôr var nær det same som opptaket av surfôr av raigras+havre før lamming i dette forsøket. Svært høgt tørrstoffinnhald i timoteisurfôret kan være med på å forklare at opptaket var 2,0 kg etter lamming og såleis høgare enn for raigrassurfôret. På den andre sida kan opptaket av kontrollfôr etter lamming vere overestimert på grunn av fôrsøl. Lågare fôropptak i trillingforsøket i 2007 samanlikna med forsøket i 2006 kan vere ei muleg forklaring på at det ikkje vart registrert daudfødslar. Likevel vart det oppnådd positivt respons av å gje raigrassurfôr samanlikna med timoteisurfôr med omsyn til fødselsvekt på lamma. Forklaringa ligg truleg i høgare næringsverdi i raigrassurfôret samanlikna med timoteisurfôret. Dette kan også vere med på å forklare at raigrassurfôr resulterte i minst like høg tilvekst på lamma, lågare TS-opptak i tida etter lamming til trass. Sjølv om utslaga var mindre tydelege, støtter resultata frå dei nye forsøka oppunder konklusjonen frå forsøket i 2006 om at ein ved å produsere og bruke høgkvalitetssurfôr av italiensk raigras+havre kan oppnå positiv effekt av dette på viktige resultatmål i sauehaldet.
Forfattere
Christer Magnusson Karl Thunes Hans Nyeggen Hans Overgaard Trond Rafoss Solveig Haukeland May Bente Brurberg K. A. Strandenæs Bjørn Økland Bonsak HammeraasSammendrag
The detection in 1999 of the pine wood nematode (PWN), Bursaphelenchus xylophilus, in Portugal triggered survey activities in many European countries. With the assumption that PWN would reach frequency 10 times lower than the native B. mucronatus and the requirement of a 95 % confidence limit suggested 2 995 samples to be required for a safe statement on the absence of PWN from the territory surveyed. Samples were taken from 10 circular areas with 50 km diameter erected from a point of import of risk materials. In the period 2000-2006 3 165 wood samples, 2 880 from Pinus sylvestris, 279 from Picea abies and 6 from unknown wood, were collected from 446 logging sites, in 84 municipalities and 13 counties. Of the total material 85 % of the samples came from cutting wastes, timber or lying trees. Wood showing signs of insect activity (incl. Monochamus) formed 73 % of the total material. Nematodes were recorded in 85 % of the samples. The order Rhabditida was most frequent, followed by the orders Aphelenchida, Tylenchida and Dorylaimida. Rhabditid nematodes were equally frequent in pine and spruce, while Aphelenchida (Aphelenchus, Aphelenchoides, Cryptaphelenchus, Seinura and Bursaphelenchus) and Tylenchida (Filenchus, Lelenchus, Ditylenchus, Deladenus and Nothotylenchus) tended to be more common in pinewood. Aphelenchoides was the most common genus. The genus Bursaphelenchus occurred in 1 % of the samples. B. mucronatus was detected in 0,3 % of the samples and most often in cutting waste of pine. The pine wood nematode (PWN), B. xylophilus, was not detected in this survey. The unexpected low natural occurrence of B. mucronatus indicates that the number of potential niches for PWN also is lower than expected, and hence it will be necessary to continue this surveillance program to reach 10 000 samples. The present zone sites in central and south-eastern Norway will be supplemented with 1-2 zone sites in southwestern region of the country. In the future these zone sites will function as permanent observation areas. Care will also be taken to collect all samples from detached wood with signs of Monochamus activity.
Forfattere
Sissel Hansen Marina Azzaroli Bleken Anne-Kristin Løes Espen Govasmark Anne Falk Øgaard Tor Arvid BrelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sissel Hansen Marina Azzaroli Bleken Anne-Kristin Løes Espen Govasmark Anne Falk Øgaard Tor Arvid BrelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter D. JenssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inge Stupak Antti Asikainen M Jonsell E Karltun Anders Lunnan Nicholas ClarkeSammendrag
The substitution of fossil fuels by biomass in energy consumption is a measure to decrease the emission of greenhouse gases and thereby mitigate global warming. An increased use of wood-based biomass for energy can also, if well managed, enhance the socioeconomic benefits from forests, particularly for small forest owners substituting purchased energy resources with their own wood fuels. At both European and national levels, political plans exist for an increased use of forest biomass for energy. However, the potential negative impact on the forest ecosystem and the surrounding environment due to an increased utilisation of wood-based biomass for energy needs also to be considered. The increased use of wood-based biomass must be fully in accordance with the principles of sustainable forest management, for example as outlined by the pan-European Ministerial Conference on the Protection of Forests in Europe.
Sammendrag
The substitution of biomass for fossil fuels in energy consumption is a measure to mitigate global warming, as well as having other advantages. Political action plans for increased use exist at both European and national levels. This paper briefly reviews the contents of recommendations, guidelines, and other synthesis publications on sustainable use of forest biomass for energy. Topics are listed and an overview of advantages, disadvantages, and trade-offs between them is given, from the viewpoint of society in general and the forestry and energy sectors in particular. For the Nordic and Baltic countries, the paper also identifies the extent to which wood for energy is included in forest legislation and forest certification standards under the ?Programme for the Endorsement of Forest Certification? (PEFC) and the ?Forest Stewardship Council? (FSC) schemes. Energy and forest policies at EU and national levels, and European PEFC forest standards are analysed. With respect to energy policies, the utilisation of wood for energy is generally supported in forest policies, but forest legislation is seldom used as a direct tool to encourage the utilisation of wood for energy. Regulations sometimes restrict use for environmental reasons. Forest certification standards include indicators directly related to the utilisation of wood for energy under several criteria, with most occurrences found under environmental criteria. Roles and problems in relation to policy, legislation, certification standards, recommendations and guidelines, and science are discussed.
Forfattere
Inge Stupak Antti Asikainen M. Jonsell Erik Karltun Anders Lunnan D. Mizaraite K. Pasanen H. Pärn Karsten Raulund-Rasmussen Dominik Röser M. Schröder I. Varnagiryte L. Vilkriste Ingeborg Callesen Nicholas Clarke Talis Gaitnieks Morten Ingerslev M. Mandre R. Ozolincius Anna Saarsalmi Kestutis Armolaitis Heljä-Sisko Helmisaari A. Indriksons L. Kairiukstis K. Katzensteiner Mikko Kukkola K. Ots Hans Peter Ravn Pekka TamminenSammendrag
The substitution of biomass for fossils fuels in energy consumption is a measure to mitigate global warming, as well as having other advantages. Political action plans for increased use exist at both European and national levels. This paper briefly reviews the contents of recommendations, guidelines and other synthesis publications on sustainable use of forest biomass for energy. Topics are listed and an overview of advantages, disadvantages and trade-offs between them is given, from the viewpoint of society in general and the forestry and energy sectors in particular. For the Nordic and Baltic countries, the paper also identifies the extent to which wood for energy is included in forest legislation and forest certification standards under the “Programme for the Endorsement of Forest Certification” (PEFC) and the “Forest Stewardship Council” (FSC) schemes. Energy and forest policies at EU and national levels, and European PEFC forest standards are analysed. With respect to energy policies, the utilisation of wood for energy is generally supported in forest policies, but forest legislation is seldom used as a direct tool to encourage the utilisation of wood for energy. Regulations sometimes restrict use for environmental reasons. Forest certification standards include indicators directly related to the utilisation of wood for energy under several criteria, with most occurrences found under environmental criteria. Roles and problems in relation to policy, legislation, certification standards, recommendations and guidelines, and science are discussed.
Forfattere
Mekjell Meland Magne Eivind MoeSammendrag
Viktige eigenskapar til ei grunnstamme er å regulera veksten og gje store og jamnte avlingar av kvalitetsfrukt. Gjennom eit stort foredlingsarbeid i fleire land i Europa dei siste 10-åra, har det lukkast å foredla fram ei rad grunnstammer med moderat vekst, tidleg bering og god bereevne. Denne rapporten omtalar resultat av utprøving av 27 ulike grunnstammer med redusert vekst til søtkirsebærsorten Lapins gjennomført ved Bioforsk Ullensvang i åra frå 1999-2006. Dette er del av eit europisk samarbeidsprosjekt der 11 land er med.