Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Sverre Kobro Geir Kjølberg KnudsenSammendrag
Det hender at det er mark i eplene. Markene er larver av en liten sommerfugl. Den heter rognebærmøll fordi den normalt utvikler seg i bærene på rogn. I enkelte år er det for lite bær på rogna, bare da kan møllet angripe eple.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Foredrag med fokus på plantevern i integrert og økologisk dyrking, ugras og ugraskontroll
Forfattere
Per Y. SteinsholtSammendrag
Presentasjon av nye og gamle chipssorter, dyrkingsteknikk for disse, samt drøfting av sesongens utfordringer i trønderske potetåkrer.
Forfattere
Per Y. SteinsholtSammendrag
Presentasjon av nye og gamle sorter til pommes frites og sous vide.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Johanne KjuusSammendrag
Det var høy aktivitetsvekst i norsk økonomi i 2005, der bruttoinvesteringer sam-men med husholdningenes konsum og boliginvesteringene trakk veksten opp. Sam-let sett økte bruttonasjonalproduktet (BNP) med 3,5 % i 2005, dvs. om lag det sam-me som i 2004. Det er forventet at høykonjunkturen i norsk økonomi i store trekk vil fortsette i 2006, men at veksten vil avta noe sammenlignet med de to foregående åre-ne, og med bakgrunn i dette anslås BNP-veksten til 2,4 % i 2006. Prisveksten anslås videre til 2,0 % i 2006 mot 1,6 % i 2005. Sysselsettingsveksten forventes å tilta, samti-dig som arbeidsledigheten antas å bli redusert.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Fosfor er en begrenset ressurs og økonomsk drivverdige forekomster ventes å være oppbrukt innen 100 år. Ca 90 % av fosfor brukes i matproduksjon, men mindre enn 20 % av dette blir konsumert av mennesker. Det produseres årlig ca 500 tusen tonn matavfall i Norge, som utgjør ca 1/6 av matkonsumet. Plantenæringsstoffer i matavfallet har en gjødselverdi 30 " 40 mill kr og kan dekke gjødselbehovet til 200 " 300 tusen dekar, forutsatt kildesortering. Biogass fra matavfall gir størst gjenvinning. I tillegg til energi vil det gi en biorest med lettere tilgjengelige plantenæringsstoffer. Norge ligger langt etter Sverige i gjenvinning av næringsstoffer fra avfall og avløp.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Presentasjon av prosjektet Stabil og riktig norsk mathvetekvalitet - styrket konkurranseevne i et åpnere marked
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag