Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Per Y. SteinsholtSammendrag
Det økologiske markedet vil kreve at poteteten skal tilfredsstille alle generelle kvalitetskrav i tillegg til å være økologisk dyrket. Tørråtesoppen er største utfordring. Her ble framlagt resultater fra et økologisk prosjekt på Hveem Forsøksgard, Østre Toten, med fokus på sorter, og tiltak mot tørråte, sikader og ugras.
Forfattere
Per Y. SteinsholtSammendrag
Det økologiske markedet vil i framtida kreve at potetene skal tilfredsstille alle generell e krav til kvalitet for konvensjonelt dyrkede poteter, og i tillegg være dyrket og lagret økologisk. Utfordringene er i første rekke angrep av tørråtesoppen, som i mer enn 150 år har vært potetdyrkerens verste fiende i Europa. Her legges fram resultater fra et økologisk prosjekt på Hveem Forsøksgard, Østre Toten, med fokus på sorter og tiltak mot tørråte, sikader og ugras.
Sammendrag
I den seine norske plommesesongen saknar ein gode kvalitetssortar. Mildare vêr i siste halvdel av september og fyrst i oktober i seinare år, gjer at sortar som modnar sist i september er meir aktuelle og dyrka enn før. Den kanadiske plommesorten Valor har vorte dyrka i grannelanda våre i dei siste åra og er kjenneteikna med tidleg og stor avling og med mørkeblå, store frukter av høg kvalitet. Innleiande prøvedyrking av denne plommesorten ved Bioforsk Ullensvang stadfester desse eigenskapane.
Sammendrag
Vann i anlegg og drift (vanndirektivet, etc) Anleggsfase: Krav til utslepp frå anleggsområder. Søknad om utslepp. Aktuelle problem (olje, partiklar, ammonium, etc). Korleis få krav inn i kontrakten, oppfølging. Praktiske løysingar. Fylling i vassdrag, forhold til strandsoner, Driftsfase: Krav til overvatn frå veg og tunnelar. Behandling av vaskevatn frå tunnel. Rensedammar/fordrøyningsbasseng. Korleis få krav inn i kontrakten, oppfølging. Praktiske løysingar.
Sammendrag
I forbindelse med Statoils oppfølging og erfaringsoverføring vedrørende sammensetning og håndtering av vannbasert boreavfall fra Barentshavet, er det ønskelig å sammenstille informasjon om sammensetning av boreavfall tatt på borerigg og avfall som mottas ved avfallsdeponi (i containere) og som er gjenstand for verifikasjonstesting. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra Uranus (letebrønn 7227/11-1S og 1A) og Snøhvit (brønn 7121/7-N 3H) karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". Innholdet av vannløselige salter (målt som klorid) og løst organisk karbon (DOC) i eluater fra ristetester av borekaks med vedheng fra Snøhvit- og Uranus er i de fleste prøver høyere enn grensene som er satt for deponering på deponier for farlig avfall (ifølge vedlegg II i avfallsforskriftens kap.9 "Deponering av avfall"). Innholdet av salt og løst organisk karbon må reduseres derom vannbasert borekaks med vedheng skal deponeres på land. Oppslemming av boreavfallet med ferskvann fjerner effektivt salt og løst organisk materiale. Innholdet av metaller, totalt organisk karbon, hydrokarboner og PAH er lavt og tilfredsstiller kravene satt til deponier for inert avfall eller ordinært avfall. Lav hydraulisk ledningsevne i borekaks med vedheng gjør at den etter vasking trolig kan brukes som tettende masser på deponi. Undersøkelser av dette planlegges utført høsten 2006.
Sammendrag
Håndbok i vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegutbygging
Forfattere
Morten GuntherSammendrag
I denne rapporten gis en presentasjon av resultatene fra vannfuglregistreringer i Pasvik naturreservat og de omkringliggende våtmarksområder årene 2004 og 2005. I tillegg presenteres en del tilfeldige observasjoner fra våtmarksområdene i Pasvikdalen.
Forfattere
Morten GüntherSammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra de faste vannfugltellingene i Pasvik naturreservat i 2004 og 2005.
Forfattere
Steinar Dragland Rune BlomhoffSammendrag
Det er tidligere publisert undersøkelser av antioksidanter i norske planteprodukt (Halvorsen et al. 2002, Dragland et al. 2003), men det har ikke tidligere blitt utført analyser på samme planteart hentet fra ulike distrikt i Norge. Formålet med denne undersøkelsen var å klarlegge hvor stor variasjon en kan forvente innenfor samme planteart. Ved å høste viltvoksende planter vil en både få variasjon som skyldes vekstforholdene og variasjon som skyldes arvelige egenskaper. Ved å høste plantene fra 25 steder fordelt fra sør til nord, kunne en forvente at dersom daglengden/lysfor-holdene hadde betydning for konsentrasjonen av antioksidanter, så ville det føre til en trend i resultatene.
Forfattere
Steinar Dragland Rune BlomhoffSammendrag
Det er tidligere publisert undersøkelser av antioksidanter i norske planteprodukt (Halvorsen et al. 2002, Dragland et al. 2003), men det har ikke tidligere blitt utført analyser på samme planteart hentet fra ulike distrikt i Norge. Formålet med denne undersøkelsen var å klarlegge hvor stor variasjon en kan forvente innenfor samme planteart. Ved å høste viltvoksende planter vil en både få variasjon som skyldes vekstforholdene og variasjon som skyldes arvelige egenskaper. Ved å høste plantene fra 25 steder fordelt fra sør til nord, kunne en forvente at dersom daglengden/lysfor-holdene hadde betydning for konsentrasjonen av antioksidanter, så ville det føre til en trend i resultatene.