Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Viil Søyland Nils Øyvind Bergset Klaus MittenzweiSammendrag
I avtalen om subsidier og utjevningsavgifter i WTO heter det at en subsidie foreligger dersom staten eller de offentlige myndighetene bidrar økonomisk ved: direkte pengeoverføringer, at innbetalinger frafalles, bidrag til varer og utover generell infrastruktur, innbetalinger til finansieringsordninger, eller at det gis en inntekts- eller prisstøtte og at det derved gis en. Generelt kan man si at et produkt er gjenstand for eksportstøtte dersom det eksporteres til en lavere pris enn den innenlandske engrosprisen, og myndighetene på en eller annen måte bidrar til at man får denne eksporten. I Norge har vi to ulike typer eksportstøtte: direkte eksportstøtte og produsentfinansiert eksportstøtte. Fordelingen mellom de to var i 2001 37 mill. kr i direkte eksportstøtte og 252,5 mill. kr i produsentfinansiert eksportstøtte. Målet i de pågående WTO-forhandlingene er å fase ut alle former for eksporstøtte. Notatet tar for seg de faktorene som har betydning for næringsmiddelindustriens konkurransekraft knyttet til avviklingen av eksportstøtte. […]
Forfattere
Jon Magne HoltenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Takseringsmetoden ”overvåkingstakst” ble benyttet på halvøya mellom Utskarpen og Straumbotn i Rana kommune våren 2006 for å kartlegge områdets verdi som vinterbeiter for elgen og få en oversikt over elgens vinterbeiteuttak. Elgbeitetakseringen viste at elgens prioriterte vinterdiett stort sett består av rogn, osp, selje, vier og bjørk. På den sør-vestlige delen av haløya, ut mot Ranfjorden, ble det også registrert betydelige beiteskader på granplantene. Takseringen viser at beitingen på artene rogn, osp og selje har vært så hard at det går utover den årlige produksjonen. Kvistuttaket av bjørk fører ikke til redusert produksjon på lang sikt. Kvistuttaket av vier kan føre til redusert beiteproduksjon på lang sikt. Størrelsen på elgstammen er ikke forenelig med kvalitetsproduksjon av granskog i de mest beitede områdene. Dersom en ønsker å opprettholde produksjonen av vinterbeiteplanter for elgen på lang sikt, bør størrelsen på vinterstammen av elg reduseres noe. I vintre med vanskelige snøforhold bør tiltak som krattrydding og tynning av lauvtrær med over 4 meters høyde kunne øke tilgangen produksjonen av vinterbeite for elgen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KværnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KværnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kristine Søvik Bjørn Kløve Kaisa Haikkinen J. Augustin Jari Huttunen J.M. Necki Satu Karjalainen Anu Liikanen Ülo Mander Markku Puustinen S. Teiter P. WachniewSammendrag
The potential atmospheric impact of constructed wetlands (CWs) should be examined as there is a worldwide increase in the development of these systems. Fluxes of N2O, CH4, and CO2 have been measured from CWs in Estonia, Finland, Norway, and Poland during winter and summer in horizontal and vertical subsurface flow (HSSF and VSSF), free surface water (FSW), and overland and groundwater flow (OGF) wetlands. The fluxes of N2O-N, CH4-C, and CO2-C ranged from "2.1 to 1000, "32 to 38 000, and "840 to 93 000 mg m"2 d"1, respectively. Emissions of N2O and CH4 were significantly higher during summer than during winter. The VSSF wetlands had the highest fluxes of N2O during both summer and winter. Methane emissions were highest from the FSW wetlands during wintertime. In the HSSF wetlands, the emissions of N2O and CH4 were in general highest in the inlet section. The vegetated ponds in the FSW wetlands released more N2O than the non-vegetated ponds. The global warming potential (GWP), summarizing the mean N2O and CH4 emissions, ranged from 5700 to 26000 and 830 to 5100 mg CO2-equivalents m"2 d"1 for the four CW types in summer and winter, respectively. The wintertime GWP was 8.5-89.5% of the corresponding summertime GWP, which highlights the importance of the cold season in the annual greenhouse gas release from north temperate and boreal CWs. However, due to their generally small area North European CWs were suggested to represent only a minor source for atmospheric N2O and CH4.
Redaktører
Gro HylenSammendrag
The Intergovernmental Panel on Climate Change under the UN finalised in 2004 the report “Good Practice Guidance for Estimating and Reporting of Emissions and Removals from Land Use, Land-use Change and Forestry”. The present report describes the data material and the methods used to provide estimates for Norway for the period from 1990 to 2004 in accordance with the good practice guidance. Land-use changes cause changes in carbon storage, thus indirectly emissions and removals of CO2. Removals of CO2 in Norway due to land-use change are relatively insignificant compared to sequestration in existing forest. For 2004, the net sequestration of CO2 from this sector has been estimated at 26 million tonnes, which correspond to about 48% of the total anthropogenic greenhouse gas emissions in Norway. The net sequestration increased by approximately 81 per cent from 1990 to 2004.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag