Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Etterspørselen etter kjøtt, fjørfe og egg blir som de fleste ikke-varige forbruksgoder bestemt hovedsaklig av utviklingen i priser og inntekter. Når prisen på en kjøttvare går ned i forhold til andre varer som konsumentene ser på som alternativer, vil etterspørselen etter denne kjøttvaren øke. Når konsumentenes inntekter går opp, vil det totale private konsumet gå opp, og dermed vil normalt etterspørselen etter kjøtt, fjørfe og egg stige. I dette prosjektet er to systemer av etterspørselsfunksjoner estimert og koblet sammen. På øverste nivå er etterspørselen etter kjøtt, drikkevarer, andre matvarer samt andre ikke-varige forbruksgoder modellert. På nivået under er etterspørselen etter storfekjøtt, svin, sau/lam og kylling modellert. Egg er modellert for seg selv. Betingede pris- og inntektselastisiteter for de to nivåene er estimert. Så er systemene bundet sammen for å finne de ubetingede elastisitetene man trenger for å lage prognoser. Elastisitetene er kalibrert for å tilpasses salgstallene i den nærmeste fortid. Ut fra de kalibrerte elastisitetene er det konstruert en prognosemodell på tertialnivå som er programmert som en Visual Basic applikasjon i Excel. Prognosemodellen er enkel å bruke. En bruker av modellen må legge inn anslåtte verdier for en del variabler i hvert tertial i prognoseperioden. Disse variablene er engrospriser for de ulike varene, totalt privat konsum, konsumprisindeks, sats for merverdiavgift og innbyggertall samt periodelengde. Programmet henter så opp de ulike variablene i prognoseperioden og lager prognoser eller simuleringer ut fra hvilke varegrupper som har blitt valgt. I utskriften får man også partielle effekter på prognosert kvantum av de ulike variablene. Modellen skal brukes i Landbrukssamvirkets prognoseutvalg. Prognoseutvalget for kjøtt og prognoseutvalget for egg- og fjørfe utarbeider korttidsprognoser for produksjon og salg av storfe, svin, sau/lam, kylling og egg. Disse prognosene blir brukt av Budsjettnemnda for jordbruket i forbindelse med jordbruksforhandlingene, og av Gilde Norsk Kjøtt og Prior Norge i forbindelse med markedsregulering og salgsarbeide. I forbindelse med prognosearbeidet er det også interessant å finne ut i hvilken grad endringer i engrosprisen på ulike varer har gjennomslag i konsumprisene. Dette er også gjort i prosjektet. Resultatene viser at engrosprisene ikke har fullt gjennomslag i konsumprisene. Og for storfe, svin og egg er det dessuten forskjell på hvor sterkt endringen i engrospriser slår gjennom i konsumprisene når endringen er positiv og når den er negativ. For storfe vil en negativ endring i engrosprisen ha større gjennomslag i konsumprisen enn en positiv endring. Dette kan indikere høy konkurranse i detaljistmarkedet for storfe. For svin og egg er det motsatt. For disse varene vil en økning i engrosprisene slå sterkere ut i konsumprisene enn en nedgang i engrosprisene. Dette kan indikere liten konkurranse i detaljistmarkedet for svin og egg. For lam og kylling var det ingen signifikant forskjellig effekt mellom positive og negative endringer i engrosprisene. Ingen av engrosprisene hadde fullt gjennomslag i konsumprisene i samme periode.
Sammendrag
Six cropping systems, ranging from conventional arable without livestock to organic livestock farming with few arable crops, have been compared since 1989 on a loam soil. Soil structure indicators measured initially included organic matter levels, pore size distribution and air permeability. These parameters were re-measured after 15 years, when the size distribution and stability of aggregates was also measured. A decline in soil structure quality was found in the system with conventional autumn ploughing with no rotational grass. This system had higher bulk density and mean aggregate size than other systems, and lower levels of plant available water and aggregate stability. Opposite trends were related to the proportion of grass leys in the other systems and to their levels of soil organic matter. The latter declined markedly over 15 years in the conventional arable system, and there were smaller declines in most other systems. In an arable system without ploughing, organic matter was maintained and high structural stability was found. This system had high bulk density, but the proportion of small aggregates equalled that found in the systems with ley. Satisfactory soil structure was maintained in systems with 50% leys in the rotation, in agreement with Norwegian long-term studies of the effect of crop rotation type on soil organic matter. Though the deterioration of soil structure in the all-arable system was not extreme, as the soil had good structure initially, the results have serious implications for the sustainability of stockless arable systems on soils with a less favourable starting point.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tormod BriseidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Olav Arne Bævre Øystein Lund Bø Svein GrimstadSammendrag
Den norske veksthusnæringen bruker anslagsvis vel 1 000 GWh per år. Den primære energikilden er i dag elektrisitet fulgt av naturgass/propan. Elektrisk energi er både fleksibel (lys, varme) og enkel i bruk, mens olje er i dag mest å betrakte som ren "back-up"-løsning. Bruk av naturgass er imidelrtid økende i områder hvor den er tilgjengelig. I Rogaland er nå 103 gartnerier knyttet til Lyses gassnettverk, og veksthusnæringen bruker naturgass tilsvarende ca. 180 GWh per år. Det utgjør nesten 50 % av rør-transmitert naturgass i regionen. I artikkelen drøftes mulighetene for bruk av naturgass som energibærer og CO2-kilde, og en bedre utnyttelse av energi generelt.
Sammendrag
Norsk gartnerinæring bruker anslagsvis 1 000 GWh per år. Planteproduksjon i veksthus her i landet har stort behov for elektrisk energi og avhengig av kultur og produksjonsopplegg varierer andelen elektrisk energi fra 50-80 %.. Naturgass er blitt et supplement til elektrisk energi i Rogaland de siste årene. I arbeidet med å sikre veksthusnæringen tilgang på elektrisk kraft kan kraft/varme-anlegg være et alternativ, ettersom plantene kan nyttiggjøre seg CO2 i avgassen. I utredningen er det skissert et forsøksanlegg for testing av energiløsninger for veksthus basert på naturgass og aktuelt utstyr for produksjon og oppsamling av energi for senere bruk.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Foredrag om ugras, biologi og ugraskontroll i frøeng
Forfattere
Bjørn Molteberg Bernt Olav HoelSammendrag
Tilgjenglighet: Begrenset
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
The use of entomopathogenic nematodes against the vine weevil Otiorynchus sulcatus was studied under field conditions. A number of field trials were conducted using two commercial products of EPN, Nemasys H (Heterorhabditis megidis) and Nemasys L (Steinernema kraussei). The results from these trials indicate that low temperature is still a limiting factor for the successful use of EPN against O. sulcatus in Northern Europe. Furthermore it was observed that application methods of EPN in field grown strawberries requires improvement.
Sammendrag
Agricultural policy has in the last 50 years taken much of the risk and the initiative away from Norwegian farm forest owners. Subsidies in agriculture have guaranteed an acceptable income and there has been neither need nor incentives for starting up new activities at the farms. This situation is now gradually changing. The income both from agriculture and forestry is decreasing and farm forest owners have either to move, to find job opportunities outside the farm or to start up new activity at the farm using the farm's resources. Entrepreneurship theory is used to study the question why some farm forest owners choose to start up some new activity based on the forest resources they have. We identify two main elements of entrepreneurship; the ability to recognise business opportunities and the ability to take calculated risk. In a survey to 500 forest owners in southern Norway (response rate 45%), we included questions about opportunity recognition and risk aversion. From the answers, we were able to split the forest owners in two groups, those with entrepreneurial attitudes and those without. Using logistic regression we found a significantly higher probability for start-up of new activities in the group with entrepreneurial attitudes. This result has very interesting policy implications. Many studies show that entrepreneurial attitudes to a large degree can be learnt. The first way of learning about entrepreneurship is through the education system and through courses and training of forest owners. The other way is 'learning by doing', which is most probably the most efficient way to learn about entrepreneurship. Public policy should stimulate more owners to 'do', by that they will 'learn' and that will again lead to more entrepreneurial activities at the holdings. (c) 2005 Elsevier B.V. All rights reserved.