Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Dormancy and flowering responses of the strawberry cultivars Korona and Elsanta have been studied in controlled environments. After short day (SD) floral induction for 5 weeks at temperatures ranging from 9 to 27°C, long photoperiods only were required for optimal leaf and inflorescence growth and development at 18°C, with no additional effect of chilling. However, with extended SD treatment for 10 or 15 weeks at 15°C the plants entered the usual semi-dormant state typical for strawberry plants in late autumn, and subsequent long day (LD) conditions could not fully reverse the restrained growth habit. Extended SD treatment at 6°C did not bring about this dormant state, indicating that the dormancy-inducing effect of SD is continuously nullified by such low temperature. When SD induced plants were forced under continued SD conditions, leaf and inflorescence growth were strongly restrained even in plants that had been chilled for up to 6 weeks. The restrained plant growth habit attained in SD, proved not to be a reliable indicator of the dormant state of the plants as it occurred also at low temperature. Floral induction in `Korona" and `Elsanta" was shown to have an obligatory SD requirement at temperatures ranging from 9 to 21°C, while SD floral induction was marginal at 27°C. The floral inducing effect of SD was also strongly reduced at temperatures below 9°C. Application of these findings for multiple cropping of inherently single-cropping strawberry cultivars in winter season greenhouse production systems is discussed.

Sammendrag

Hovedformålet med driftsgranskingene er å presentere årlige resultater, og mer langsiktige utviklingslinjer, for økonomien på gårdsbruk der inntekter fra jordbruket har et vesentlig omfang. Driftsgranskingene bygger på skatteregnskap som er omarbeidet til driftsregnskap. Regnskapene gjelder gårdsbruk som er spredt rundt i hele landet. For regnskapsåret 2005 deltok 928 bruk i driftsgranskingene i jordbruket. Herav var 173 også med i de spesielle driftsgranskingene i skogbruket. Driftsgranskingene omfatter i hovedsak familiebruk med en arbeidsinnsats i jordbruket på mellom 1 800 og 6 000 normerte timer. Et årsverk i jordbruket er definert til å være 1 845 arbeidstimer. Samdrifter i kumelkproduksjonen, og tilleggsnæringer til tradisjonelt landbruk, blir nå viet oppmerksomhet i driftsgranskingene. I tillegg til at de viktigste resultatene tas med her i hovedpublikasjonen, utgis egne notater om disse to emnene. […]

Sammendrag

The aim of this study was to compare two methods for non-destructive strength testing of wood by the use of dynamic modulus of elasticity (MOEdyn). The two methods are based on resonant vibration excitation and ultrasonic pulse excitation. Sound Pinus sylvestris L. sapwood samples treated with two copper-containing wood preservatives and two chitosan solutions were evaluated at two moisture levels. There was a significant correlation between the measurements given by the two MOEdyn test devices. An analysis of variance showed significant differences between the different treatments and between different moisture levels. Potential use of the non-destructive MOEdyn methods in durability testing is discussed.

Sammendrag

I eit prosjektet "Kostar hjorten meir enn han smakar" ved Bioforsk Vest Fureneset har ein sidan 1999 sett på problema som har oppstått i møtet mellom ei veksande hjortestamme og utøving av tradisjonell næringsverksemd innan jord- og skogbruk. Prosjektet har ein brei innfallsvinkel, og tek opp fleire ulike aspekt knytt til den store hjortebestanden. Eit av desse går på engkvalitet og korleis eit høgt beitepress av hjort bidrar til at isådde yterike grasartar går ut tidlegare slik at enga eldes raskare. Frøblandingane ein finn i handelen i dag er samansatt av ulike grasarter og sorter som er tilpassa vekstvilkåra i ulike delar av landet. Sortsvalet er gjort for å sikre høg avling og gi eit smakeleg fôr med god balanse mellom energi- og proteininnhald for å auke opptaket av grovfôr og samtidig gi husdyra ein optimal diett. Vert den botaniske artssamansetjinga i enga endra vil desse parametrane også endrast og dermed kvaliteten på eng og avling. Resultata har synt at sterk beiting endrar den botaniske artssamansetjinga i enga, artar som timotei går ut mens engrapp og engsvingel aukar. Dermed vert også engkvaliteten påverka, ung 1. års eng og attlegg er spesielt utsett.

Sammendrag

Foredraget ga en oversikt over dyrkingsteknikk i erter, valg av sorter, samdyrking m.m.

Sammendrag

Kultivering av ville blåbær, som canadierne kaller "lowbush blueberry", foregår i det østlige Canada i provinsene New Foundland, New Brunswick, Nova Scotia, Prince Edward Island og Quebeck. Den største produksjonen er i Nova Scotia, som produserte 18000 tonn til industrien i 2005, etter å ha startet i det små for mer enn 50 år siden. Vi var tre forskere fra Bioforsk som var så heldige å få midler fra Norges forskningsråd, for å knytte kontakter i Canada og lære om det de har fått til innen forskning og utvikling på ville bær. Vi besøkte i nevnte rekkefølge provinsene New Foundland, Nova Scotia og Quebec, og ble svært godt mottatt.

Sammendrag

Utfordringer i økologisk potetproduksjon. Gjødsling, tørråtekamp og sortsvalg