Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Anders Nordlund Nils Øyvind Bergset Ann-Christin SørensenSammendrag
Formålet med notatet er å sette opp en del suksesskriterier ut fra de målsettinger som er satt for landbrukspolitikken, slik at en senere kan evaluere hvilke effekter landbrukspolitikken har for aktører i verdikjeden for mat. Nasjonale og ikke minst internasjonale utviklingstrekk peker i retning av stadig større utfordringer for norsk jordbruksproduksjon og næringsmiddelindustri. Maktforholdene i verdikjeden og den pågående runden med forhandlinger i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) er prosesser som setter norsk jordbruksproduksjon og næringsmiddelindustri under et betydelig konkurransepress. Det er for tidlig å si noe sikkert om et eventuelt resultat at WTO-forhandlingene på landbruk og dermed konsekvensene for jordbruket og industrien, men ut fra det vi vet så langt vil Doha-runden føre til betydelig liberalisering av handelen med mat og endrede rammebetingelser for nasjonal næringsstøtte til jordbruket. Hovedutfordringene for jordbruket og næringsmiddelindustrien blir på den ene siden å klare å omstille og effektivisere virksomhetene for å opprettholde konkurransekraft i første rekke nasjonalt. Samtidig skal denne verdikjeden på den andre siden bidra til oppfyllelse av flere mål og produksjon av fellesgoder for samfunnet for å rettferdiggjøre overføringene til jordbruket. Målene for landbrukspolitikken er trukket opp i St.meld. nr. 19 (1999–2000) og innebærer at landbruket i tråd med samfunnets behov skal; • Produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet med bakgrunn i forbrukernes preferanser. • Produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser. • Produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder, og sikre en langsiktig matforsyning. […]
Forfattere
Eivind Vangdal Rune SlimestadSammendrag
Antocyanin og totalt fenolinnhald og antioksidativ verknad vart målt i 9 søtkirsebærkultivarar og 9 plommekultivarar. I søtkirsebær var gjennomsnittleg 35 mg / 100 g friskvekt (FV), totalt fenolinnhald varierte frå 23 til 168 mg / 100 g FV, og antioksidativ verknad (FRAP) varierte mellom 0,44 og 2,67 mmol / 100 g FV. I plommekultivarane var antocyanininnhaldet frå 0,7 til 10,8 mg / 100 g FV med eit gjennomsnitt på 3,5 mg / 100 g FV, totalt fenolinnhald varierte frå 27 til 54 mg / 100 g FV, og antioksidativ verknad varierte mellom 0,61 til 1,28 mmol / 100 g FV. Det var sterke korrelasjonar mellom antioksidative verknader (FRAP) og antocyanininnhald, og mellom antioksidativ verknad og totalt fenolinnhald. Antioksidativ verknad er ein viktig kvalitetsfaktor i frukt. Men målemetodane varierer og gjev av og til motstridande resultat. Dei store avvika skuldast truleg korleis prøvene er laga til og ekstrahert før måling.
Sammendrag
Gåsebeiting på innmark har økt de siste tiårene. Som en følge av dette er erstatning for tapt avling en av flere mulige virkemidler for å hindre konflikt mellom landbruksdrift og gåsebeiting. En god og rettferdig erstatningsordning krever imidlertid at man har gode metoder for å måle avlingstap. Flere undersøkelser viser at slike målinger er svært usikre.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
En oversikt over ulike typer mørkfargingsskader på potet og mekanismer som påvirker dette.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Vekstregulering med Moddus gir mindre legde ved blomstring slik at forholdene under pollinering/ frøsetting bedres, samtidig som problemene med gjennomgroing av bunngras reduseres. I middel for fem ulike gjødselledd og fire felt var avlingsnivået 21 prosent høyere på ruter behandlet med 60 ml Moddus/daa ved begynnende strekningsvekst enn på ubehandla ruter. Når frøenga behandles med Moddus er det ikke nødvendig å porsjonere ut gjødsla om våren i flere omganger. I middel for fire felt ble de høyeste frøavlingen oppnådd på ruter hvor all gjødsla (9 kg N/daa) var tilført ved vekststart (dagens praksis). Delt vårgjødsling kan være positivt når frøenga ikke sprøytes med Moddus. I middel for fire felt ble det på usprøyta ruter oppnådd 13 prosent høyere avling når en total N-mengde på 9 kg/daa ble fordelt med like mye ved vekststart, Z 31 og Z 52, enn når alt nitrogen ble tilført ved vekststart.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – N-gjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
Lars T. Havstad
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Undersøkelser viser at tynne timoteigjenlegg kan ha behov for høstgjødsling i gjenleggsåret. Om våren i første engår er delt gjødsling, med hovedgjødslinga ved vekststart, den beste strategien.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Tynne timoteigjenlegg (
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
På friland bruker gjerne salatkulturen kun en måned fra planting til høsting. Behovet for tilstrekkelig og jevn næringsforsyning er av største viktighet for god vekst/kvalitet. Men det viser seg at i enkelte spesialsalatkulturer er det ofte små forskjeller mellom tilstrekkelig og for sterk gjødsling, noe som kan resultere i både bladrandskader og høyt nitratinnhold i salaten. Forsøk viser ellers at en kan måle til dels ekstremt høyt innhold av mineralisert nitrogen i jorda etter høsting, spesielt der en planter på sort plast.