Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Terje Birkeland Erlend Nybakk Knut FinstadSammendrag
Den Store Apteringsboka omhandler verdi- og fordelingsaptering i hogstmaskiner, og forhold som påvirker apteringa og mulighetene vi har til å påvirke tømmerutfallet.Boka er skrevet i det brukerstyrte FoU-prosjektet `Kundestyrte tømmerleveranser (KUL2)`.
Forfattere
Silje Wærp Per Otto Flæte Jarle SvanæsSammendrag
Denne rapporten viser nåværende kunnskapsstatus om miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter over livsløpet. Med utgangspunkt i tilgjengelig litteratur på området, erfaring fra pågående og avsluttede prosjekter, er det gjort en vurdering av: Tilgjengelig miljødata gjennom tre- og trebaserte produkters livsløp; fra frø og sagbruk til ferdig produkt og inn i bruksfasen. CO2-binding Gjennomføring av og resultater fra livsløpsvurderinger (LCA) av tre og trebaserte produkter, samt hele bygg Levetid, trebeskyttelse, holdbarhet og overflatebehandling Avfall og muligheter for gjenvinning
Forfattere
Even BratbergSammendrag
Potetdyrkingen i Norge hadde en enorm økning utover på 1800-tallet. Produksjonen nådde et høydepunkt under første verdenskrig med ca 900 000 tonn. En ny økning kom under og straks etter annen verdenskrig med topp i 1948 på 1,45 mill. tonn. I dag dyrker vi ca 350 000 tonn per år.Plakat laget til Potetåret 2008.
Forfattere
Even BratbergSammendrag
Potetindustrien er den eldste landbruksindustrien i Norge. I dag tar den hånd om 35 % av potetproduksjonen. Halvparten går til stivelse, en fjerdedel til spritproduksjon og en fjerdedel til diverse andre potetprodukter.Plakat laget til Potetåret 2008.
Sammendrag
Huldrestry er en epifyttisk lavart som står på den norske rødlista som sterkt truet (EN). Arten synes å være i sterk tilbakegang i mange av de kjente lokalitetene i hele Norge. Det er mangelfull kunnskap om artens økologiske krav og toleranse for hogst. En av flere grunner til tilbakegangen antas å være at skogen i noen lokaliteter er blitt for tett. Mjøsen Skog har en betydelig andel av huldrestryforekomstene i landet i sitt område og har dermed et ansvar for å bidra til å ivareta lavarten. Mjøsen har derfor gjennom prosjektet tatt initiativ til å skaffe fram et bedre grunnlag for å forvalte arten. Prosjektet har gått over 3 år, 2005 – 2007. Huldrestryforekomstene i Lillehammer ble registrert under kartlegging av biologisk viktige områder (MiSregistreringer) i 2003. Huldrestry er her mest tallrik i hogstmoden granskog i produktive skoglier. Historisk utvikling Forskere ved Norsk institutt for skog og landskap har gjennomført undersøkelser av huldrestry og skoghistorie. I forsøksområdet, Saksumdalen og Korsåsen i Lillehammer, ble tidligere tiders plukkhogst erstattet av flatehogst og kulturskogbruk fra 1950tallet. Den eldre skogen i dag framstår som rester etter de gamle hogstene...
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Tolvtannet barkbille er den største arten av i alt ca. 45 arter i slekten på verdensbasis. Den kan bli opptil 8,5 mm lang med 6 tenner bak på hver dekkvinge. Til sammenligning blir granbarkbillen maksimalt 5,5 mm med bare 4 tenner på hver dekkvinge.
Forfattere
Kari StensgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Et `multifunksjonelt` jordbruk produserer, i tillegg til mat, en rekke fellesgoder slik som landskap som er tilgjengelige og attraktive for turisme, reiseliv, rekreasjon og friluftsliv. Jordbruk kan også være viktig for det biologiske mangfoldet og Direktoratet for naturforvaltning rapporterer at vel 30 % av artene på den såkalte `Rødlista` (arter som anses å være truet eller sårbare) er knyttet til jordbrukslandskap. Å ivareta mange ulike funksjoner innenfor ett areal krever i beste fall en balansegang, i verste fall skapes det dyptgripende konflikter. Et viktig spørsmål i den forbindelse er om disse funksjonene best kan ivaretas gjennom bruk eller vern av jordbrukslandskapet.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Svarthjorten kan regnes til de artene som kalles urskogsarter. De krever ikke urskog i strengeste forstand, men at skogen har noen av de samme egenskapene. Gamle grove graner som kan ligge og brytes ned over lang tid er en viktig faktor for denne sjeldne billen.
Sammendrag
Mange skadeinsekter har liten betydning som skadegjørere ute i skogen. Noen av disse kan imidlertid gjøre stor skade når de opptrer på nyplantede trær i parker og alléer. I mange treplantinger brukes litt større trær, og jo større de er, jo høyere er risikoen for at de blir angrepet av skadeinsekter allerede i planteskolen. Planteskolene og mottakskontrollen bør derfor være svært nøye med å undersøke trærne før utplanting. Dette er særlig viktig ved import.