Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Kari Bysveen Åsmund Langeland Åge Susort Anne Steensohn Ove Hetland Åsmund ErøySammendrag
Konklusjon Forsøksserien er ikke avsluttet, og vi trenger flere felt for å trekke endelige konklusjoner. Sammenlikna med frøavl i både første og andre engår ble det imidlertid, i middel for tre timoteifelt, oppnådd en usikker økning på 16 % i frøavlinga i andre engår ved å utnytte førsteårsenga til grønngjødsling eller fôrproduksjon med avpussing / fôrslått ca.15.juni og ca. 5.aug. I middel for to engsvingelfelt utgjorde tilsvarende avlingsøkning 26 %, og dette utslaget var statistisk sikkert. Fjerning eller ikke fjerning av det avpussa materialet, med delvis kompensasjon i form av husdyrgjødsel, hadde liten betydning for frøavlinga i andre engår, men data fra ett timoteifelt tyder på at tilbakeføring av materialet er nødvendig for å oppnå større frøavling også i tredje engår. Uansett avlingsnivå vil forekomsten av ugras være avgjørende for hvordan økologisk førsteårseng skal utnyttes. Der balderbrå forekommer i store mengder bør terskelen for å ta førsteårsenga til fôrproduksjon eller grønngjødsling være liten. Forekomsten av kvitkløver eller andre ugras kan øke ved grønngjødsling / fôrproduksjon i første engår, men faren for dette er betydelig mindre ved to tidlige slåtter enn ved to forsinka slåtter (ca 25.juli og 25.aug) eller tre slåtter (10.juni, 5.aug og 25.sept).
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Bernt Hoel Hans TandsætherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Jord- og Plantekultur er utgitt en gang i året i en årrekke. Denne boka er den 16. i rekken. Til tross for økt bruk av nye informasjonskanaler, velger vi også i år å videreformidle de nyeste forsøksresultatene i bokform. Denne publikasjonen inneholder forsøksresultater innen korn-, grasfrø-, potet- og økologisk dyrking fra årets og de siste års forsøk. Jord- og Plantekultur er den 2. publikasjonen i volum 3 i Bioforsk sin serie FOKUS.
Forfattere
Stefano Bocchi Roberto Spigarolo Natale Marcomini Valerio SartiSammendrag
Political organisation and policies about school catering and public organic procurement in Italy. The report is produced within the project ―innovative Public Organic food Procurement for Youth‖, iPOPY, and will be updated and revised during the project period (2007-2010).
Forfattere
Minna MikkolaSammendrag
Public catering in Finland has strong historical roots from the 19th century, connected with the rise of the national state, industrialisation, democracy and modern times in general. The school meal system developed hand in hand with work place meal services, and inherently the aim was to offer lateral support for workers' and pupils' activities by healthy and wholesome nutrition. The public catering had initially a strong label of welfare services and implied economical use of ingredients. Later on, the character of public service of the welfare state was emphasised, as public catering was perceived as a way to promote equality between citizens. The public meal system, and school meal system as part of it, represented not a self-evident and 'natural' developmental path, but can be seen as a result of extensive political, economic and organisational efforts, even fights. Further on, the nutritional and cultural orientations were strengthened when the public school meal system was made a statutory free service for all pupils, first in basic education, and later in secondary education. Today the Finnish welfare state meets the challenge of greying societies and decreasing labour force, and the school meal system, as all public provision systems, in confronted with the trend for increased efficiency and economical operations, including food procurement. Even within these restrictive organisational environments, there is interest in environmentally friendly food and sustainable development by public caterers, municipal officials and politicians of all parties. While the conventional meal system is the prevailing one, there are also movements towards sustainable catering in hundreds of schools around Finland, connected to Education for Sustainable Development (ESD) program. The report is produced within the project “innovative Public Organic food Procurement for Youth”, iPOPY, and will be updated and revised during the project period (2007-2010).
Forfattere
Espen GovasmarkSammendrag
Denne rapporten belyser mulige løsninger for å redusere pH i jord for dermed å øke tilgjengeligheten av mikronæringsstoff i organiske gjødselkilder ved dyrking av økologiske grønnsaker på friland i jord med høy pH. Rapporten vurderer ikke tilgjengeligheten av mikronæringsstoff i ulike organiske gjødselkilder eller hvilken effekt de har på avlingen.
Forfattere
Sølvi Svendsen Siv Fagertun RembergSammendrag
I dagens villahager og parker er det en helt annen sammensetning av planter enn for bare noen tiår siden. I villahagen på 60-tallet var det vanlig å dyrke bær for safting og sylting og frukt for lagring eller konservering til vinterbruk. Utvalget av sommerblomster, stauder, busker og trær har økt, og vi planter andre arter og sorter enn vi gjorde før. I dag velger vi flere arter av trær og busker som ikke er stedegne for Norge, men importert materiale. Det vil si planter som betraktes som eksotiske og annerledes enn det som vokser rundt oss til vanlig. Vi velger kanskje også flere planter for pryd og ikke så mye for nytte lenger, fordi utvalget av grønnsaker, frukt og bær i matbutikkene er stort og alle arter er tilgjengelig hele året. Vi lever et ”hurtigere” liv med mindre tid til å konservere det vi kan høste av naturen. Tidligere hadde konservering av hagens frukt, bær og grønnsaker et økonomisk motiv. Nå er denne typen arbeid noe man gjør for å lage et spesielt produkt eller til en spesiell anledning.