Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Scott Laidlaw Lars Nesheim John Frame Juan PineiroSammendrag
Climatic zones in Europe range from semi-arid in the Mediterranean basin to polar and so intensity of seasonality in forage production differs widely, influenced mainly by temperature and soil moisture. Management systems which overcome seasonal limitations vary. Forage may be conserved at times of excess supply, whether of grass or crops, for feeding stock in times of undersupply, principally as silage and hay. Seasonal forage growth curves can be manipulated by the use of fertilizer (mainly nitrogen), by irrigation, by selection of appropriate species and varieties, including development of secondary grasses and legumes, and by grazing management. Alternative forages or feeds such as maize, cereals, brassicas, a range of crop byproducts, and fodder trees and shrubs (in some regions) are valuable complements to grassland forage. Management systems including adjustment of stocking rates to reflect more closely grass growth and forage supply and their efficient integration, or changing stock reproduction cycles contribute to overcoming seasonality. The additional constraint of minimizing adverse environmental impact in any strategy to overcome seasonality is acknowledged and some possible means of utilizing the feed resources to minimize nitrogen and phosphorus losses are considered. It is concluded that while decision support systems are useful in aiding farmers to make decisions to deal with seasonality problems, more information is required on the true costs of producing grassland forage and complementary feed alternatives to ensure options can be intelligently chosen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Kontraktarealet av konvensjonelt og økologisk dyrka frø meldt inn til høsting i 2005 var totalt 33922 daa, som er en økning på 32% sammenlignet med tilsvarende areal i 2004. Størst var økningen for engsvingel (85%), men også for rødkløver, timotei og engrapp var økningen betydelig (20-56%). For engsvingel må det legges til at arealet i 2004 var det laveste på mange år. Timotei la beslag på 57% av det totale frøavlsarealet, og er fortsatt den dominerende arten innen norsk frøavl. Totalt ble det avlet frø av til sammen 30 sorter av 15 ulike gras- og kløverarter i 2005. Det ble i 2005 høsta 57 frøavlsforsøk, noe som er en nedgang på om lag 10% sammenlignet med foregående år. Nedgangen skyldes først og fremst mindre forsøksaktivitet innenfor økologiske frøavl
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over ulike overvintringsskader, effekter av såtider, forgrøder, soppbekjempelse m.m., samt en vurdering av tiltak i åkre av ulik frodighet
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Resultatene fra en undersøkelse av lokale tilførsler av fosfor til vestre Vansjø har klarlagt at disse har større betydning enn tidligere antatt. Som konsekvens av dette har myndighetene økt fokus på gamle og nye tiltak mot avrenning av fosfor fra jordbruket.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevannet ved Esval ble i 2005 overvåket ved å ta blandprøver før og etter rensing, samt stikkprøver for utvidet analyseprogram. Rapporten omfatter også resultatene av en undersøkelse av lekkasje fra dreneringen, samt stikkprøve tatt i februar 2006 for vurdering av renseanlegget. Rensingen av sigevann fra Esval har vært svært god i 2005, med rensegrad for alle konsesjonsparametrene >99%. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 263 kg KOF, 316 kg NH4-N og 4,6 kg Fe. Analyser av miljøgifter i 2005 omfatter tungemetaller og organiske miljøgifter som fenoler, metylfenoler, alkylfenoler og -etoksilater, tinnorganiske forbindelser og BTEX. Innholdet av miljøgifter i renset sigevann er lavt.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevannet ved HRA ble i 2005 overvåket ved å ta stikkprøver før og etter rensing. I tillegg ble det tatt prøver av grunnvannet i 4 brønner. Rensingen av sigevann har vært moderat i 2005, med følgende rensegrader for de ulike konsesjonsparametrene; 51 for KOF, 45 for Tot-N, 64 % for NH4-N og 57 % for Fe. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 10,2 t KOF, 7,4 t Tot-N og 100 kg Fe. Organiske miljøgifter analysert i 2005 omfatter fenoler, metylfenoler, klorfenoler og BTEX. Innholdet i renset sigevann er lavt.
Forfattere
Rune EriksenSammendrag
NIJOS har etablert et prosjekt som har til formål å gjennomføre treslagsinventeringer på Landskogtakseringens permanente prøveflater. For å fange opp de sjeldne treslagene er arealet av prøveflata utvidet til 2 daa. Registreringene kan gi et bilde av 11 utvalgte arters utbredelse, foryngelse og reproduksjon. De 11 artene er; Barlind, eik, bøk, ask, alm, lind, spisslønn, asal, villeple, søtkirsebær og kristtorn. Undersøkelsen omfatter de 5 fylkene; Vestfold, Telemark, Aust- Agder, Vest-Agder og Hordaland. Denne rapporten gir en oversikt over resultatene fra registreringene som ble gjort i 2005. Det ble undersøkt 419 prøveflater, og ett eller flere av de aktuelle treslagene ble funnet på 133 av disse. Eik er det desidert vanligste av treslagene og ble funnet på 26,5% av flatene. Barlind, Asal, villeple og søtkirsebær er de som ble funnet på færrest flater med 1-3 funn av hvert av disse treslagene.