Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Huldrestry er en epifyttisk lavart som står på den norske rødlista som sterkt truet (EN). Arten synes å være i sterk tilbakegang i mange av de kjente lokalitetene i hele Norge. Det er mangelfull kunnskap om artens økologiske krav og toleranse for hogst. En av flere grunner til tilbakegangen antas å være at skogen i noen lokaliteter er blitt for tett. Mjøsen Skog har en betydelig andel av huldrestryforekomstene i landet i sitt område og har dermed et ansvar for å bidra til å ivareta lavarten. Mjøsen har derfor gjennom prosjektet tatt initiativ til å skaffe fram et bedre grunnlag for å forvalte arten. Prosjektet har gått over 3 år, 2005 – 2007. Huldrestryforekomstene i Lillehammer ble registrert under kartlegging av biologisk viktige områder (MiSregistreringer) i 2003. Huldrestry er her mest tallrik i hogstmoden granskog i produktive skoglier. Historisk utvikling Forskere ved Norsk institutt for skog og landskap har gjennomført undersøkelser av huldrestry og skoghistorie. I forsøksområdet, Saksumdalen og Korsåsen i Lillehammer, ble tidligere tiders plukkhogst erstattet av flatehogst og kulturskogbruk fra 1950tallet. Den eldre skogen i dag framstår som rester etter de gamle hogstene...
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Tolvtannet barkbille er den største arten av i alt ca. 45 arter i slekten på verdensbasis. Den kan bli opptil 8,5 mm lang med 6 tenner bak på hver dekkvinge. Til sammenligning blir granbarkbillen maksimalt 5,5 mm med bare 4 tenner på hver dekkvinge.
Forfattere
Kari StensgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Et `multifunksjonelt` jordbruk produserer, i tillegg til mat, en rekke fellesgoder slik som landskap som er tilgjengelige og attraktive for turisme, reiseliv, rekreasjon og friluftsliv. Jordbruk kan også være viktig for det biologiske mangfoldet og Direktoratet for naturforvaltning rapporterer at vel 30 % av artene på den såkalte `Rødlista` (arter som anses å være truet eller sårbare) er knyttet til jordbrukslandskap. Å ivareta mange ulike funksjoner innenfor ett areal krever i beste fall en balansegang, i verste fall skapes det dyptgripende konflikter. Et viktig spørsmål i den forbindelse er om disse funksjonene best kan ivaretas gjennom bruk eller vern av jordbrukslandskapet.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Svarthjorten kan regnes til de artene som kalles urskogsarter. De krever ikke urskog i strengeste forstand, men at skogen har noen av de samme egenskapene. Gamle grove graner som kan ligge og brytes ned over lang tid er en viktig faktor for denne sjeldne billen.
Sammendrag
Mange skadeinsekter har liten betydning som skadegjørere ute i skogen. Noen av disse kan imidlertid gjøre stor skade når de opptrer på nyplantede trær i parker og alléer. I mange treplantinger brukes litt større trær, og jo større de er, jo høyere er risikoen for at de blir angrepet av skadeinsekter allerede i planteskolen. Planteskolene og mottakskontrollen bør derfor være svært nøye med å undersøke trærne før utplanting. Dette er særlig viktig ved import.
Sammendrag
Mange problemer kan oppstå når trær blir plantet i grøntanlegg langs veier. Nye eller mer ukjente skader kan oppstå, men også gamle, velkjente skadegjørere kan blomstre opp.I en bjørkeallé i Spydeberg plantet høsten 2004 har en praktbille [Agrilus viridis (Linnaeus, 1758)] forårsaket store skader.
Forfattere
Wenche E. Dramstad Frauke HofmeisterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Over the last decades the forestry sciences have been opened for new topics and methods. In addition to traditional forestry topics they have participated in environmental and ecosystem research. So far this type of research has been perceived as “applied”. From the modelling perspective there has been a misunderstanding among the participating disciplines of the character of knowledge being applied. Here we introduce two types of models of forest utilization and discuss their possibilities and limits for forestry sciences. The first perspective of forests is the one dominating in modelling today and in forestry sciences. It has been adopted from physics. The second perspective of forests has implicitly been adopted in the past for pragmatic reasons.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
In recent years several forest insects have been recorded as newcomers or as more abundant than before towards northern latitudes and higher elevations in Norway. Such observations are from different groups of forest insect, including herbivorous geometrids, phloeophagous bark beetles and insects in cone seed .......