Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget. Problemstillingene er belyst gjennom fire delprosjekt utført i årene 2005-2007. Få frø spirte frem fra de lagrede massene. Individene var imidlertid livskraftige og ville snart kunne ”overta” et større område om ikke tiltak ble igangsatt. Det er derfor viktig med fortsatt fokus på fremspiring av kjempebjørnekjeks etter tilbakeføring av masser som kan være infisert av kjempebjørnekjeksfrø. Plantene er lettest å bekjempe på et tidlig stadium og det vil derfor være viktig å sette inn tiltak allerede i spiringsåret. Rapporten foreligger også som Rapport fra Statens vegvesen, april 2008.
Forfattere
Helge Sjursen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget. Problemstillingene er belyst gjennom fire delprosjekt utført i årene 2005-2007. Få frø spirte frem fra de lagrede massene. Individene var imidlertid livskraftige og ville snart kunne "overta" et større område om ikke tiltak ble igangsatt. Det er derfor viktig med fortsatt fokus på fremspiring av kjempebjørnekjeks etter tilbakeføring av masser som kan være infisert av kjempebjørnekjeksfrø. Plantene er lettest å bekjempe på et tidlig stadium og det vil derfor være viktig å sette inn tiltak allerede i spiringsåret. Rapporten foreligger også som Rapport fra Statens vegvesen, april 2008.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
En ny formulering av Hussar er prøvd med tanke på bekjemping av grasugrasene markrapp, knereverumpe og tunrapp i frøeng av timotei, engrapp, rødsvingel, sauesvingel og i bladfaks.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Kjølberg KnudsenSammendrag
Rognebærmøll Argyresthia conjugella har siden slutten av 1890 årene vært det alvorligste skadeinsektet på eple i Norden. Eneste effektive beskyttelse har vært ved bruk av sprøytemidler. Sprøytemidler er stadig til vurdering i forhold til giftighet for miljø og brukere. Konsekvensen blir færre tilgjengelige midler. Det skaper et stort behov for ny kunnskap om skadegjørerne slik at nye metoder for bekjemping kan utvikles. I bekjempingen av rognebærmøll utvikles nå nye metoder som utnytter insektenes eksepsjonelle luktesans. Denne artikkelen tar for seg historien, biologien og bekjempingen av rognebærmøll siden første opptreden som skadedyr og frem til i dag.
Sammendrag
Bekjemping av ugras ved frøavl av engsvingel med ikke-kjemiske og kjemiske metoder presenteres. Dette er en del av en ugrasserie med problemugras ved frørensing og hvordan disse bekjempes i frøeng av ulike gras- og kløverarter.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Overview over the Bemisia tabaci situation in Norway.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild SpissøySammendrag
Dette er ei undersøking av korleis publikum og utstillare oppfatta profilen av Bergen matfestival 2007 og kva appell festivalen hadde. Undersøkinga er gjort på oppdrag frå landbruksavdelinga hos fylkesmannen i Hordaland. Bergen matfestival 2007 var ei samanslåing av tre arrangement, «Bønder i byd’n», «Stocca fisso», og «Sjømat for alle». Arrangørane har tidlegare lagt opp til ein noko ulik profil – «Stocca fisso» har vore ei informasjonsmesse om den historiske tørrfiskeksporten frå Noreg til Europa, med høve for å få smaksprøvar på kva tørrfisk kan verta nytta til i Italia; for «Sjømat for alle» har opplysningsaspektet vore viktigast, ein ønskjer fremje sjømat som eit sunt alternativ; mens «Bønder i byd’n» har framstått i hovudsak som ei salsmesse av landbruksprodukt frå Hordaland og Sogn og Fjordane, med innslag av informasjonsbuer og aktivitetar. «Bønder i byd’n – Bergen matfest» har tidlegare år vore det klart største arrangementet av dei tre. I 2006 gjorde NILF ein studie av «Bønder i Byd’n» som konkluderte med at det var ein var godt institusjonalisert festival som både publikum og utstillarar likte svært godt. Korleis ville publikum og utstillarane oppfatta den nye, utvida festivalen? Korleis ville appellen vera i forhold til tidlegare utgåver av «Bønder i byd'n»? Det var dei sentrale spørsmåla vi ønskte å få svar på gjennom denne undersøkinga. Vi intervjua 72 vitjande og mottok 32 svar frå utstillarar i etterkant av festivalen. […]