Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Authors
Ingrid Hedum Anne Kjersti UhlenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Unni AbrahamsenAbstract
Utfordringene ved dyrkinga av åkerbønne er først og fremst knyttet til tidlighet og til sjukdomsproblematikk. Tidlig såing er dermed svært viktig. Når det gjelder sjukdommene, mangler en fortsatt mye kunnskap. For produsenten er det derfor viktig å følge med på de råd som blir gitt.
Abstract
Siden 2001 har det så langt blitt utført miljøregistreringer i forbindelse med skogbruksplanlegging på ca. 65 prosent av alt produktivt skogareal i Norge. Registreringene gjøres etter en metodikk som ble utviklet i prosjektet ”Miljøregistrering i Skog”. Miljøregistreringene gir kartfestet informasjon om forekomst av ulike viktige livsmiljøer i produktiv skog. Bak den praktiske metodikken ligger utarbeidelsen av en generell modell for registrering av biologisk viktige områder. Denne modellen er nå publisert internasjonalt og de viktigste prinsippene er beskrevet her.
Abstract
Stølsdrifta er i sterk endring, frå svært sterk bruk på av skog og beite tidlegare, til svak utnytting i dag. I samband med utviding av Ormtjernkampen Nasjonalpark er det aktuelt å verne eit større stølsdriftområde for å ta vare på stølsdrifta, kulturlandskapsverdiane og landskapsbiletet som tidlegare bruk av fjellet har skapt. Rapporten viser den historiske bruken av fjellet, der ein og har forsøkt å trekkje opp utviklingstrekk framover og korleis verneverdiane er truga av eit landskap i rask endring. Rapporten tek også opp spørsmål kring dei mange lover og ulike verkemiddel som styrer arealbruken og stølsdrifta, aktuelle forvaltingsregime knytt til vern og bruk, og vilkår og tiltak som er aktuelle for å sikre stølsdrifta framover.
Authors
Thomas Holm CarlsenAbstract
Sundsfjordfjellet er et unikt område rent geologisk og landskapsmessig (Uttakleiv 2008). Det rike og mangfoldige karstlandskapet gir et godt grunnlag for høye biologiske verdier, både med tanke på botanikk og zoologi. Sundsfjordfjellet, spesielt kjerneområdet i og ved SFS-magasinet (Sundvatnet-Fiskvatnet-Seglvatnet), er et viktig leveområde for flere fuglearter av lommer, andefugler, vadere, rovfugler og spurvefugler. Flere av disse artene er oppført på den norske rødlista som bergand, fjellvåk, bergirisk, jaktfalk, storlom og steinskvett. De mange små og mellomstore vannene i området blir benyttet av både storlom og smålom som beite- og/eller hekkeområder. Noen av disse, bl.a. Svalvatnet, blir benyttet som rasteområde under høsttrekket for flere gåsearter, ender og vadere. Dette er et naturlig stoppested før fuglene trekker videre sørover gjennom Vesterdalen som deler Svartisplatået i to hoveddeler.
Abstract
Prosjektets mål er å bidra til at vannkraft som energibærer forvaltes bedre og mer balansert enn tilfellet er i dag når fremtidig norsk kraftproduksjon vurderes og vannressursforvaltningen optimaliseres.
Authors
Kjell VadlaAbstract
Forsøksmaterialet kommer fra 15 ulike steder, fra Saltdalen i sør til Alta i nord. Høyden over havet varierte fra ca. 10 (Saltdalen) til ca. 175 m (Skånland). Furu (naturlig forynget), gran, lerk (sibirsk), luzigran og sitkagran har fått benevnelsen hovedtreslag. Enkelte steder ble det også samlet inn materiale av fjelledelgran, sembrafuru og sibirsk edelgran. Disse, sammen med plantet furu (Nordreisa), naturlig forynget gran (Pasvik) og luzigran fra Vannøya, er benevnt som andre treslag....
Authors
Kjell VadlaAbstract
Undersøkelsen omfatter sitkagran som har vokst langs kysten fra og med Rogaland til og med Nordland nord for Saltfjellet, et stort geografisk område som spenner over mer enn 9 bredde- og lengdegrader. Hensikten med denne undersøkelsen har vært å dokumentere sentrale virkesegenskaper hos norskvokst sitkagran, først og fremst egenskaper som har betydning for masse- og papirproduksjon. For å utnytte materialet best mulig, er også noen andre egenskaper (avsmaling, barkmengde, barkdensitet) tatt med. For de fleste lokaliteter var alderen (ved rotavskjær) rundt 50 år. Aldersvariasjonen var fra ca. 35 (Hordaland) til 65 år (Nordland - N). Alle lokaliteter var i lavereliggende strøk, under 100 m over havet. Materialet besto av i alt 48 trær, 6 trær fra hver lokalitet med lik fordeling mellom herskende-, medherskende- og undertrykte trær.....
Abstract
Behandling med Proline reduserte innholdet av DON i havre og hvete, men ikke innholdet av T-2 og HT-2 toksin
Abstract
Sprøyting med Proline under blomstring reduserte DON-innhold i hvete oa havre, men ikke innholdet av T-2 og HT-2.