Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
C Rahn K Zhang R Lillywhite C Ramos J de Paz J Doltra Hugh Riley M Fink C Nendel K Thorup-Kristensen A Pedersen F Piro A Venezia C Firth U Schmutz F RaynsSammendrag
The production of fresh vegetables within Europe relies on intensive rotations, supported by large inputs of nitrogen from fertiliser and organic sources which is required to maintain the yield and quality of produce demanded by the multiple retailers and their customers. Most field vegetable crops use nitrogen inefficiently and often leave large residues of nitrogen (either as unused fertiliser or crop debris) in the soil after harvest, which can potentially cause damage to soil, water and aerial environments. Funding from the EU Commission has enabled the development of a new computer model, EU-Rotate_N, which can be used to investigate the fate of nitrogen supplied to rotations of field vegetable crops. EU-Rotate_N was used to examine the effects of applying existing codes of Good Agricultural Practice (GAP) on the economic and environmental performance of several case study rotations in Europe. In some cases, following GAP, led to significant reductions in N losses without affecting the farmer"s gross margin but in others reduced gross margin without reducing N losses significantly. This paper will briefly describe the development of the model and will present the results of several case studies to show the effects of applying GAP on the performance of horticultural rotations.
Sammendrag
In the last few decades, it has been noted that the epiphytic lichen Usnea longissima appears to be declining in numbers throughout its previous distribution range in Scandinavia. Up until now, clearcutting forestry has been considered the main threat to its persistence. Suspecting that other threats also may be at work, we studied the fate of 20 U. longissima localities in undisturbed forest stands, surveyed in 1994–95 and subsequently in 2003–04, in the Nordmarka region, north of Oslo, Norway. Yearly λ was calculated to be 0.94 (95% CI = 0.91-0.97), both with respect to number of trees bearing the lichen and total number of thalli per locality. This corresponds to a 10-year decline of 46%, or a half-life of 11 years. No new establishments were recorded. Now being listed as Endangered (EN) in the revised Norwegian Redlist of 2006, all known localities will be protected from major forestry operations. However, without knowledge of additional threat sources, its future possibility for survival looks bleak. Possible negative factors are discussed, including air pollution, increasing tree canopy closure, inter-specific competition, and genetic depauperation.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Utfordringen plantesjukdommer og produksjon av kvalitetsløk
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
Foredraget gir en oversikt over hva som har skjedd på verdensmarkedet for korn og utviklingen på korn i Norge, spesielt når det gjelder hvete. Langvarige og kontinuerlige undersøkelser som er i gang må videreføres. De største utfordringene for FoU blir omtalt. Dokumentasjon av kvalitet i utvidet forstand og hvordan de ulike komponentene varierer med ulike sorter og under ulike dyrkningsforhold blir meget viktig. Dette må videre utnyttes ved riktig logistikk, sortering, lagring og bruk. Ny teknologi, sensorer og modeller for korndyrking på større enheter og varierte dyrkningsforhold må utvikles og tas i bruk.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Grenda Rygnestad er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. I grenda er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Grenda Åraksbø er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. I grenda er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Utmarksbeite er eit viktig grunnlag for norsk landbruk. I alt blir 2 millionar sau, 230 000 storfe og 60 000 geit sleppt i utmark. Til saman blir det hausta fôr til ein verdi av nesten 1 milliard kroner kvart år. Om lag 40 prosent av norske gardsbruk i drift slepper dyr i utmark. Bruk av utmarka er utnytting av lokale, fornybare ressursar, det gjev høve til produksjon av lokalt særeigne produkt og det er ein dyrevenleg måte å produsere kjøt på. For å få mest muleg att for beitebruken i utmark er det viktig å ha kunnskap om ressursgrunnlaget.
Sammendrag
I Norge er det i enkelte utredninger sett på hvorfor bønder har sluttet med økologisk produksjon (for eksempel Thomlevold et al., 2007). Det er så langt ikke gjort noen vitenskapelige studier på området. Vi vet f.eks. ikke om de som har sluttet har vendt tilbake til konvensjonell drift, om de har avviklet gardsdrifta, eller om de fortsatt driver tilnærmet økologisk, men ønsker å stå utenfor Debio-ordningen. Mer kunnskap om emnet vil gjøre det lettere å utarbeide strategier, virkemidler og tiltak for å motivere flere bønder til å fortsette med økologisk drift. Hovedmålet i prosjektet er å undersøke årsaker til at noen bønder slutter med Debio-godkjent økologisk produksjon mens andre fortsetter. I dette notatet vil vi gjennomgå alle resultater fra spørreundersøkelsen om utfordringer ved økologisk gardsdrift. Skjemaet ble sendt både til gardbrukere som har sluttet med Debio-godkjent økologisk drift, og til et utvalg av de som fortsatt driver økologisk. Vi beskriver først datainnsamlingen, bruksutvalget, gruppeinndelinger og statistiske analysemetoder. Deretter presenteres resultater fra spørreundersøkelsen, i hovedsak spørsmål for spørsmål. Til slutt presenteres opplysninger om arealer og dyretall på brukene på grunnlag av produksjonstilskuddsdatabasen til SLF (Statens landbruksforvaltning).