Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkerstemorsblom tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras, men kan i milde vintre også opptre som vinterettårig. Den voksne planten er 10-30 cm høy med tynn pålerot. Stengelen er mer eller mindre liggende, sjelden opprett, oftest noe greinet, kantet, glatt eller svakt håret. Bladene er bredt eggeformete med små innskjæringer i bladranden. Blomstene er små og lyse, med gule, ofte nesten hvite kronblad, de to øvre av og til fiolette. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring fra mai til september. Forekommer i åker, veikanter og på avfallsplasser. Vokser på de fleste jordtyper, unntatt vassjuk jord. Opptrer som ugras i hager, parker og alle typer åkerkulturer, særlig i åpne radkulturer. Forebyggende tiltak og mekaniske tiltak som for andre sommerettårige ugras, for eksempel meldestokk. Motstandsdyktig (resistent) mot mange kjemiske ugrasmidler, særlig sulfonylureapreparater.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkersennep tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en kort og kraftig pålerot, og kan bli 30-60 cm høy. Stengelen er greinet øverst og stivhåret. Bladene er ruhårete og omvendt eggformet med ujevne tagger, eller er buktfinnet. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på dyrket mark, avfallsplasser og veikanter. Foretrekker næringsrik og kalkrik leirjord, og vokser dårlig på sur jord. Opptrer som ugras i alle slags vårsådde kulturer, spesielt vårkorn, men finnes også i høstkorn og første års eng, men er på tilbakegang. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkerreddik tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en kort og kraftig pålerot, og kan bli 30-60 cm høy. Stengelen er greinet og nederst stivhåret. Bladene på nedre del av stengelen er finnet med stor endefinne. Øvre blad er mindre, avlange, hele eller fjærformet fliket eller tagget. Alle blad er grasgrønne og ruhåret. Planten har de bleikgule eller kvite blomstene i enden av stengel og greiner. Kronbladene har tydelige årer. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på dyrket mark, veikanter, avfallsplasser og grusstrand, mest på kalkfattig grunn. Er på tilbakegang. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men særlig i vårkorn. Leddskulpene brytes lett av i leddene, og "smånøttene" er vanskelig å rense fra korn. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
I de fleste tilfeller er det unødvendig å gjødsle høstkornet om høsten
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkerkål tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en tykk pålerot, og kan bli 30-80 cm høy. Stengelen er greinet. Nedre blad er grønne og hårete, og buktfinnete med stor endelapp. Midtre og øvre blad er hele, glatte og blådogget, sittende med stengelomfattende bladører. Planten har sterkt gule blomster i enden av stengel og greiner. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer i dyrket mark og på avfallsplasser, på rå til noe vassjuk jord. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men er på tilbakegang. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Høstgjødsling til høstkorn kan i de fleste tilfeller droppes uten at det får negative konsekvenser.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
En gangs delgjødsling til høsthvete er utvilsomt et meget interessant alternativ til det tradisjonelle opplegget med to gangers delgjødsling. Særlig gjelder dette sorter med svak proteinkvalitet.
Forfattere
M Vaarst C Leeb C Nicholas S Roderick G Smolders M Walkenhorst J Brinkman E Ströger C Winkler C Winkler E Gratzer E Gratzer V Lund Britt I.F. Henriksen Inger Hansen M NealeSammendrag
Livestock farming is an important part of organic farming systems, and it is an explicit goal of organic farming to ensure high levels of animal health and welfare (AHW) through proactive and appropriate management of breeding, feeding, housing and species specific husbandry. A goal in organic livestock farming is to minimise the use of veterinary medicines to improve food quality and protect the environment, and to do this by improving livestock living conditions rather than using alternative medical treatments. Key values influencing organic livestock production are naturalness, harmony at all levels of production, use and recirculation of local resources and adoption of the precautionary principle. The concepts of "positive health and welfare" are incorporated in EU Regulation 2092/91 on organic production. The farmer must ensure that farm animals can perform natural behaviours and live natural lives, but at the same time he/she must intervene when necessary and at first signs of disharmony in the herd. Based on various project experiences and results and research questions from different European countries, a research project entitled `Minimising medicine use in organic dairy herds through animal health and welfare planning" was initiated in mid-2007 with the aim as indicated in the title. This paper introduces the project. The first project meeting and workshop was held in Hellevad in Denmark on the 9th-12th October 2007. A summary of the outputs from the workshop is provided here. The anticipated project activities are also outlined. The project will adopt the name ANIPLAN.
Forfattere
Bernt Olav Hoel Hans Jostein TandsætherSammendrag
Oppsummert viste forsøkene at en gangs delgjødsling til høsthvete er et meget interessant alternativ til det tradisjonelle opplegget med to ganger delgjødsling. Med dagens prisbetingelser gjelder denne konklusjonen i alle fall sorter med svak proteinkvalitet.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Stemorsblom tilhører den biologiske gruppen vinterettårige ugras, men noen former kan også være sommerettårig, toårig eller kortvarig flerårig. Den voksne planten er 15-35 cm høy med sterkt greinet pålerot. Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, vanligvis kantet, tydelig furet og greinet. Bladene er stilkete, breitt lansettformet til eggformet, og grovt, men sparsomt tannet, for det meste snaue. Dominerende blomsterfarge: hvit, gul og fiolett. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring i mai-september. Forekommer i grasmark, åpen åker, på avfallsplasser og langs veikanter. Liker lett, sur til nøytral jord. Opptrer som ugras i hager, parker, naturlig eng og alle slags åkerkulturer. Som ugras er likevel åkerstemorsblom viktigere. Forebyggende tiltak: Forhindre frøspredning, kalking. Kjemiske tiltak: Motstandsdyktig (resistent) mot mange kjemiske ugrasmidler, særlig sulfonylureapreparater.