Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Fusarium head blight (FHB) or scab, seedling blight and foot rot are widespread and destructive diseases of small grain cereals (wheat, barley, oats, rye and triticale) throughout the world. The main causal agents are Fusarium culmorum, F. graminearum, F. avenaceum, F. poae, F. sporotrichioides and Microdochium nivale. More recently also F. langsethiae, previously described as "powdery F. poae", seems to be widespread at least in Scandinavian countries, especially in oats. In addition to causing yield losses, FHB is of great concern because of the potential of these Fusarium species, except M. nivale, to produce a range of secondary metabolites known as mycotoxins in the grain. Mycotoxins cause a potential health risk when contaminated grain is consumed in human and animal food products. The development of FHB is, to a large extent, determined by climatic conditions. It is generally agreed that plants are most susceptible to FHB at anthesis and moist conditions during the anthesis period are important for infection. In hotter regions, F. graminearum is generally regarded as the most important species. In cooler areas, such as Northwest Europe, F. culmorum, F. poae, F. langsethiae and M. nivale has been of greater importance. However, recent investigations indicate that the incidence of F. graminearum has increased considerably in usually cooler regions, including Scandinavian countries. In Norway, a more aggressive and fast growing F. graminearum type was observed in 2004 in the oat cultivar Bessin. A number of seed lots of this cultivar showed severely reduced germination capacity, which was due to a large proportion of infected seed. Mycotoxin analyses of some of the lots showed very high contents of DON (e.g. 25-30 000 ppb). This "new" F. graminearum is now recorded from several areas and also in barley and wheat seed, however, mostly in low frequencies. Nevertheless some serious mycotoxin occurrences have been reported particularly in oats. Research is being carried out to determine if this strain is really new, and if it is likely that it was introduced into Norway by importing infected seeds. Seed health testing of wheat seed in Norway is routinely carried out on agar plates (PDA) and M. nivale and Fusarium spp. are recorded separately. A survey of infection frequencies in Norwegian spring wheat seeds harvested during the years 2000 " 2007 showed that the proportion of M. nivale has decreased whereas Fusarium spp. has increased. In general, the increased occurrence of FHB is believed to be caused by changed cultivation practice, i.e. cereal growing in monoculture over large areas in combination with conservation tillage, which leaves large amount of inoculum on the ground. Possible reasons for the increased occurrences of F. graminearum in cooler regions are the adaptation of the pathogen to cooler conditions and that cooler regions may have gradually become warmer due to possible climate change. Increased FHB is also connected to increased production of maize. Incidence and severity of FHB are often significantly greater when wheat follows maize than when wheat follows other crops. The species responsible for FHB can also cause seedling blight and foot rot. However, the epidemiological relationship between these three diseases is not clear. There is little evidence that seed infection leads to the production of significant quantities of primary inoculum for head blights. More research in this area is needed to understand the role of seed infection in spread and development of FHB. Will it be possible to reduce FHB and the mycotoxin threat with the use of healthy seed? If yes, how is it possible to produce seed without Fusarium?
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
Prisen på økologisk kraftfôr er for tiden høy på grunn av for lite norske råvarer og høy pris på økologisk importvare. Det er store kostnader å spare ved å dyrke kraftfôret selv.
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Ut fra økonomiske hensyn og politiske føringer dyrkes korn i store sammenhengende jordbruksområder med liten grad av vekstskifte, og etterhvert med til dels lite jordarbeiding av hensyn til miljø og vannkvalitet. En slik dyrkningsstrategi kan medføre høyere risiko for utvikling av mykotoksiner (soppgifter) i kornet i tillegg til å øke behovet for bruk av kjemiske plantevernmidler mot ugras og kornsjukdommer.
Sammendrag
Clonal plants of Leuzea charthamoides and Rhodiola rosea, and plants from a seed population of Serratula coronata, were grown in a phytotrone under controlled conditions at 9"C, 15"C, 21"C day/9"C night and 21"C. All these treatments had 24 hours of light (long day). In addition there was one treatment at 21"C with only 12 hours light (short day). Each treatment had 28, 36 and 40 individuals of Rhodiola, Leuzea and Serratula respectively. Plants were harvested after 4 months and plant height and number of leaves were recorded. Leaves of Serratula and roots of Leuzea and Rhodiola were dried and analyzed for adaptogenic compounds. Number of shoots and dry weight of roots of Rhodiola increased from 9"C to 15"C. Differentiated day and night temperature with a temperature sum of 15"C further increased the growth. The highest temperature, 21"C, produced the lowest number of shoots and the lowest dry weight of roots. The results indicate that the concentration of most of the analyzed adaptogenic compounds was not effected by temperature, while the levels of total rosavins were highest at 9"C. The temperature effect of plant height and dry weight of roots of Leuzea was comparable to the results of Rhodiola, but with a slightly better growth at 21"C. On the contrary, Serratula seems to prefer warmer temperatures and produced most leaves at 21"C. At 21"C, all three species preferred long days (24 h light) compared to short days (12 h light). The results of this experiment indicate that it might be an advantage to grow Rhodiola and Leuzea at low average temperatures, while Serratula should be grown at slightly warmer places, however, it must be remembered that the experiment is limited to certain clones of each species.
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
For eng som ble gjødslet med husdyrgjødsel viste beregningene at tilført mengde P var til dels betydelig over anbefalt P til oppnådd avling. Fosfor i husdyrgjødsla ble ikke fullt ut tatt hensyn til ved tilførsel av supplerende mineralgjødsel. Gårdens spredeareal blir ikke utnyttet optimalt i forhold til en best mulig utnyttelse av P ressursene i husdyrgjødsla
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
A 3.3 ha field experiment with tile-drained plots was established in 1988/89 at the Research Centre of the Arable Crops Division in central southeast Norway (60°42"N, 10°51"E, altitude 250 m). Six cropping systems, each with 2 replicates, are practiced on twelve 1.8 ha blocks, arranged in a randomised complete block design. During the first 10 years, the experiment provided data for many studies covering a wide range of topics. Some adjustments were made to the experimental treatments in 2000. The experiment now comprises three arable systems ("old-fashioned" and "modern" conventional arable cropping, and organic arable cropping with green manure as its only nutrient input) and three mixed dairy systems ("modern" conventional production of both arable and forage crops with 50% grass-clover ley, and organic production of both arable and forage crops with either 50 or 75% grass-clover ley in the rotation, all with farmyard manure). In this study, yields and N leaching/runoff losses are presented for the six agrohydrological years (May-April) 2001-2006. Results are discussed in relation to N use efficiency and sustainability of the systems.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over jordas P-AL status i dyrka jord på kommunenivå og i de enkelte delnedbørfeltene i Akershus. Hurdal kommune og kommunene i Follo og region Vest har generelt høyere P-AL nivå i dyrka jord enn de øvrige kommunene. For Follo og region Vest er årsaken sannsynligvis høyere andel grønnsaks- og bærdyrking. I Hurdal kommune er en forholdsvis stor andel av bruk med husdyr årsak til et relativt høyt middel P-AL nivå. Ved sammenligning av P-AL tallene fra perioden 1988-95 med perioden 2000-06 ser det ut til at det har vært en nedgang i jordas P-AL nivå på Øvre Romerike. I de øvrige regionene ser det ikke ut til at det har vært noen endring av betydning.
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel er undersøkt i fire av feltene i det nasjonale Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Tilført mengde fosfor til eng og bygg var til dels betydelig over anbefalt mengde der det ble tilført husdyrgjødsel, mens middel tilførsel var nær anbefalt mengde der kun mineralgjødsel ble tilført. Overdoseringen var størst der det ble brukt fosforrik husdyrgjødsel som grisegjødsel og hønsegjødsel. 94 % av skiftene i Kolstad og 72 % av skiftene i Time som fikk tilført fosforrik husdyrgjødsel ble tilført mengder i løpet av et år som ga >3,5 kg P/daa. Ved tilførsel av storfegjødsel ble 40 %, 54 %, 8 % og 11 % av skiftene i henholdsvis Kolstad, Time, Volbu og Naurstad tilført mengder i løpet av et år som ga >3,5 kg P/daa. Ved tilførsel av husdyrgjødsel ble fosfortilførslen med mineralgjødsel redusert, men i middel var reduksjonen betydelig mindre enn fosformengden som ble tilført med husdyrgjødsel. Middel fosforbalanse (tilført fosfor - fosfor fjernet med avling) for skifter som ble tilført husdyrgjødsel var positiv. Bare i ett av nedbørfeltene ble det i middel gjødslet med mer nitrogen til eng enn anbefalt. Overdoseringen med nitrogen var størst der det ble brukt husdyrgjødsel. I middel for perioden 2000-06 ble 58 %, 82 %, 88 % og 86 % av husdyrgjødsla spredd i vekstsesongen i henholdsvis Kolstad, Naurstad, Time og Volbu.