Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Kontraktarealet av konvensjonelt og økologisk dyrka frø som var meldt inn til høsting i 2007 var totalt 30205 daa. Dette er en nedgang på om lag 3,5 prosent sammenlignet med tilsvarende areal i 2006. Nedgangen skyldtes først og fremst mindre høsteareal av Grindstad timotei. Dette har igjen sammenheng med at om lag 1000 daa andreårseng i Vestfold ble tatt ut av produksjon og høsta som høyensilasje i stedet. Timotei, engsvingel, rødkløver og engrapp dominerte den norske frøavlen i 2007, med henholdsvis 44, 22, 15 og 6 % av det totale arealet. Av timoteiarealet utgjorde de tre sortene Grindstad, Vega og Noreng henholdsvis 66, 27 og 7 %, mens Norild, Fure og Stella ble frøavlet på henholdsvis 37, 56 og 7 % av det totale engsvingelarealet. Av rødkløver ble det dyrket mest frø av Lea (54%), Bjursele (35%), Nordi (6%) og Reipo (5%) Av de "mindre artene" var det økning i arealet av bladfaks, strandrør, krypkvein, flerårig raigras og hybridraigras, mens arealet av engkvein, hvitkløver og rødsvingel ble redusert i 2007 sammenlignet med året før. Det ble i 2007 høsta 43 frøavlsforsøk. Forsøka ble gjennomført på Bioforsk Øst Landvik (16 felt) og i regi av Vestfold forsøksring (7 felt), Buskerud forsøksring (5 felt), Hedmark forsøksring (3 felt), Telemark forsøksring (5 felt), Forsøksringen SørØst (2 felt), Forsøksringen FABIO (2 felt), Trøndelag forsøksring (2 felt) og Romerike forsøksring (1 felt).
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene, ser det ut til at flere sorter av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Bjarne og Zebra. Om lag 30% reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2% for bygg og 3% for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er nå mulig å søke etter artikler i Norsk frøavlsnytt på internett. Søkefeltet finner du på frøavlssida til Bioforsk Landvik med adressen: http://www.bioforsk.no/froavl. Dette er samme side hvor du også finner oppdaterte dyrkingsveiledninger til alle gras- og kløverarter som frøavles i Norge. Både dyrkingsveiledningene og artiklene i Norsk frøavlsnytt er lagt ut i PDF-format. I databasen kan du til sammen søke etter om lag 400 artikler i fra perioden 1996 og fram til i dag. Du kan for eksempel søke etter aktuelle artikler ved å skrive inn emneord som gjødsling, etablering, ugras, sopp, vekstregulering, økonomi, økologisk etc i søkefeltet, og gjerne kombinere søket med engvekst eller forfatter, årstall etc. En søkekombinasjon kan for eksempel være: ugras timotei.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det har vært en økende forekomst av bladflekksjukdommer i timotei, spesielt i den nordnorske sorten Vega, de siste åra. I 2007 ble det utført forsøk for å undersøke om innblanding av soppmiddel ved vekstregulering av frøenga kan ha en positiv innvirkning på avlingsnivået. I middel av to felt på Østlandet var det avlingsgevinst når soppmidlet ble blandet med Cycocel 750, men ikke med Moddus. På bakgrunn av disse resultatene, samt tidligere års forsøk, har Norsk frøavlerlag søkt om off-label godkjenning for bruk av soppmidlene Acanto Prima og Stereo i timoteifrøeng for vekstsesongen 2008.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det har de to siste åra blitt godkjent fire nye engvekstsorter. Disse sortene, som alle eies av Graminor AS, er Litago hvitkløver, Lidar timotei og Figgjo og Fjaler flerårig raigras. I artikkelen er det sett nærmere på sortenes egenskaper, og det er tatt med betraktninger som frøfirmaene har for de nye sortene i tida framover.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Intervju med engvekstforedleren Petter Marum i planteforedlingsselskapet Graminor. Marum har i 30 år arbeidet med å forbedre egenskapene til norske gras- og kløversorter, både med hensyn til overvintringsevne, fôrkvalitet og frøavlsegenskaper, til beste for det norske landbruket. Leif bladfaks, Lara strandrør, Leirin engkvein og Lea rødkløver er noen av sortene som han i årenes løp har vært med å foredle fram.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De meteorologiske målingene på værstasjonen til Bioforsk Landvik i Grimstad viste en årsmiddeltemperatur for 2007 på 8,1 °C, som er 1,2 °C over normalen på 6,9 °C. Året 2007 ble dermed det femte varmeste siden målingene starta i 1957. Selv om væråret særlig vil bli husket for vinterens snøkaos og en regnfull sommer var den totalen nedbørsmengden gjennom hele året, 1308 mm, ikke så langt unna årsnormalen på 1230 mm.
Sammendrag
Norge deltok i EU-prosjektet Blight-MOP i perioden 2001-2005 med mål å redusere tørråte i økologisk potetproduksjon uten bruk av kobberpreparat. Sluttrapporten ble ferdigstillt i 2007 og denne publikasjon er en oppsummering. Prosjektet har sett på tørråteproblemet fra flere hold og i et bredt systemperspektiv.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meteorologiske målingene på værstasjonen til Bioforsk Øst Landvik i Grimstad gir artikkelen en oversikt over været i 2007: Med en årsmiddeltemperatur på 8,0 °C, d.v.s. 1,1 °C over normalen på 6,9 °C, ble 2007 det femte varmeste året siden målingene starta i 1957. Nedbørsmessig ble 2007 et relativt normalt år. Total nedbørsmengde var på 1230 mm, dvs. om lag 20 prosent mer enn årsnormalen på 1230 mm.
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag