Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Foredraget omhandlet i all hovedsak høymole, biologi og aktuelle ikke-kjemiske tiltak.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Kurs om ugras i engfrøavlen med følgende innlegg: -Fenomenet frøhvile: Hvor mye ugrasfrø og kulturfrø har du i frøbanken? -Historikk, oversikt og gruppering av ugrasmidler (til bruk i frøavlen) -Systemet for godkjenning og off-label-godkjenning i Norge -Resultater fra ugrasforsøk i frøeng av timotei og engsvingel -Resultater fra ugrasforsøk i kløverfrøeng
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gir en oversikt over de siste års forsøksresultater med ugrasbekjempelse ved frøavl av de tre artene.
Foredrag – Ugrasbekjemping ved frøavl av engrapp og kunsten å lage et falskt såbed.
Trygve S. Aamlid
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gir råd om bekjemping av problemugrasa tunrapp, knerevehale og markrapp ved frøavl av engrapp. Størst vekt legges på bruk av falskt såbed, med eller uten i kombinasjon med ugrasmidlet jodsulfuron (Hussar).
Sammendrag
Ugrasharving før kornets oppspiring eller på kornets 1-bladstadium vil i de aller fleste tilfellene redusere ugrasmengden. Ytterligere reduksjon får en ved å harve på nytt ved 3-4 bladstadiet. Som oftest vil harving rundt kornets oppspiring gi avlingsøkning sammenlignet med ubehandlet. Ny harving på 3-4-bladstadiet kan gi avlingsøkning, avhengig av ugrasmengden.
Forfattere
Jan NetlandSammendrag
Ramrod går ut som ugrasmiddel i Norge og produksjonen av matkålrot blir dyrarer og meir krevande. Dette gjelder særleg kårot produsert under insektsnett. Noen middel er under utprøving.
Forfattere
Steffen Adler Åshild T. RandbySammendrag
Økologisk eng ble høstet (første slått) når timoteiaksene kunne kjennes i stengelen (S1) og når hele timoteiaks var synlig (S2) og ensilert i rundballer i Bodø i 2004. De to surfôrtypene ble sammenlignet i et kontinuerlig produksjonsforsøk med 32 melkekyr. Før kalving ble dyrene delt inn i 2 grupper med en årlig kraftfôrtildeling tilsvarende henholdsvis 40% (H) og 10% (L) i fôrrasjonen (regnet på energibasis). Første slått ved utviklingstrinn 1 ga lavere avlinger enn ved utviklingstrinn 2 (217 vs. 466 kg TS/daa). Ved bruk av S1 kunne kraftfôrmengden reduseres med over 3 kg TS per dag uten å redusere melkeytelsen nevneverdig sammenlikna med S2 og høy kraftfôrmengde, og samtidig økte proteininnholdet. I den grad reduserte engavlinger ikke er en begrensende faktor på gården anbefales høsting av økologisk gras-kløvereng ved første slått når timoteiaksene kan kjennes i stengelen.
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge Sjursen Lars Olav Brandsæter Anne-Kristin Løes Trond Henriksen Mette Thomsen Ragnar EltunSammendrag
Tradisjonelt er grønngjødslingseffekten den viktigste årsaken til å benytte kløver underkultur i korn. I flere omfattende forsøk har vi imidlertid nå studert hvordan bruk av underkultur i korn påvirker veksten til både ett- og flerårig ugras.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Tradisjonelt er grønngjødslingseffekten den viktigste årsaken til å benytte kløver underkultur i korn. I flere omfattende forsøk har vi imidlertid nå studert hvordan bruk av underkultur i korn påvirker veksten til både ett- og flerårig ugras.