Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv SolemdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Kjølberg Knudsen Hans Ragnar NorliSammendrag
Rognebærmøll Argyresthia conjugella benytter rogn (Sorbus aucuparia) som vertsplante der larven lever i bærene av frø og fruktkjøtt. Hvert andre til fjerde år har rogn så lite bær at møllen er tvunget til å finne en annen vert. Den går derfor til angrep på eple hvor den gjør stor skade for epledyrkere. Tradisjonelle plantevernmidler som azinfosmetyl er nå trukket tilbake og nye bekjempningsmetoder som er basert på at hunner tiltrekkes av plantelukter for å lokalisere eggleggingsplasser, kan redusere antall egg som legges. Luktstoffer fra rogn og eple oppkonsentreres med dynamisk headspace på en adsorbent og elueres med heksan. Heksanekstraktet fortynnes i etanol som sprøytes ut i en vindtunnel ved hjelp av en ultrasonisk dyse. Adferden observeres som tiltrekning/ikke tiltrekning mot vindretningen. I tillegg analyseres heksanekstraktet med GC-MS. Ved Bioforsk Plantehelse har vi bygget opp en database med massespektra av luktstoffer og tilhørende Kovats retensjonsindekser. Siden luktprøver inneholder svært mange komponenter som kan overlappe hverandre, benyttes AMDIS (Automatic Mass spectral Deconvolution and Identification System) for å "rense" overlappende massespektra. Metoden benyttes til screening og kvantifisering av luktprøver og gir relativt rask informasjon om innholdet i prøven. Ved kobling av informasjon om adferd, kjemiske analyser og elektrofysiologi, kan man finne ut hvilke luktstoffer som enten virker tiltrekkende, frastøtende eller er irrelevante. Potesialet for massefangst av rognebærmøll kan undersøkes med syntetiske luktblandinger i vindtunnel og i felt med dispensere/feller.
Forfattere
Kristin SørheimSammendrag
Det er stor førekomst av flått og høg infeksjonsrate av Anaplasma phagocytophilum (sjodoggbakterien) i alle dei undersøkte områda. Våre undersøkingar viser størst forekomst av flått og høgast antal smitta flått i siste del av sommarbeitesesongen. Om lag 30 % av flåtten er infisert i august-september, medan 10.15 % er infisert i mai og juli. Det synest ikkje å vere særleg skilnad verken når gjeld mengde flått eller mengde infisert flått på beiteområde for sau og område der det ikkje beitar sau, men kanskje er det funne litt meir flått og litt høgare infeksjonsrate områda der det ikkje beitar sau. Det er prøvd ut ein metode for kartlegging av flått (Lxodes ricinus) og flåttboren smitte, og konklusjonen er at metoden truleg kan utviklast til eit verkty for risikovurdering av beiteområde. Det er prøvd ut ulike tiltak for å forebyggje tap pga flåttboren sjukdom, og det kan gjevast nokre tilrådingar på besetningsnivå som kan sjå ut til å ha både direkte og indirekte tapsreduserande effekt. Slike tiltak er desinfeksjon av navlestrengen ved fødsel, tidleg slepp av lamma, regelmessig overvaking av lamma første fire veker og nøye vurdering av bruken av flåttmiddel. Vaksinasjon av søyer og eventuelt lam bør undersøkast nærmare. Når det gjeld å finne årsaken til sjukdommen alveld, er dei fremste hypotesane at enkelte blågrønnbakteriar kan vere utløysande faktor, og at førekomsten av desse kan auke sterkt i t.d. myrdammar og på beiteplanter under spesielle forhold. Bruk av radiobjeller har letta tilsynsarbeidet og gjeve verdifull informasjon om beitevaner, men har ikkje vore til hjelp for å finne sjuke og daude dyr.
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Målet i prosjektet som rapporteres her var å få mer kunnskap om fosfor- og nitrogenkonsentrasjonene i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt, og å undersøke om det er noen sammenheng mellom fosforanalysene i toppjorda og konsentrasjonen av fosfor i avrenning. Det er gjennomført 10 prøvetakingsrunder av grøftevann hvor total 21 ulike dreneringsgrøfter har blitt prøvetatt i perioden fra 19.11.2009 til 10.02.2011. Det var stor variasjon i partikkel (SS)-, fosfor- og nitrogenkonsentrasjon både mellom grøfter og mellom prøvetakingstidspunkter. Middel konsentrasjon av totalfosfor (TP) varierte fra 16 til 511 µg P/L mellom enkeltgrøfter. Middel konsentrasjon av løst fosfat varierte fra 1 til 62 µg P/L mellom enkeltgrøfter. Ti av 21 grøfter hadde middelverdier over 100 µg TP/L. Noen av grøftene hadde verdier mye over 100 µg TP/L og kan være en betydelig kilde for fosfor til vassdraget. Middel konsentrasjon av totalnitrogen varierte fra 1 til 30 mg N/L mellom enkeltgrøfter. Noen av grøftene viste veldig høye nitrogenkonsentrasjoner sammenlignet med data fra andre undersøkelser. I dette prøvematerialet var det ingen tydelig sammenheng mellom analyser av P-AL i toppjorda (0-20 cm) og middel konsentrasjon av totalfosfor eller løst fosfat i grøftevannet. Det var heller ingen sammenheng mellom toppjordas P-AL tall og TP/SS forholdet i grøftevannet, men det var en tendens til økende TP/SS forhold med økende konsentrasjon av CaCl2-P (vannløselig fosfor) i toppjorda. Det er mange faktorer som påvirker tapet av næringsstoffer til dreneringsgrøftene, og noen entydig forklaring på den store variasjonen mellom enkeltgrøfter i næringsstoffkonsentrasjoner ble ikke funnet.
Sammendrag
Talleløsninger gjør det mulig å bygge enklere og billigere driftsbygninger til husdyr. Halm er det vanligste tallematerialet i dag, men kan være vanskelig tilgjengelig og kostbart i Nord-Norge. Målet med dette prosjektet var å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert, grov flis til storfé å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov flis til storfé og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd. Forsøkene viste at det er utfordrende og arbeidskrevende å få til en velfungerende flisbasert talle til storfé. Flisstørrelse og innblanding av torv i flistallen hadde ikke signifikant effekt på verken liggeatferd eller reinhetsgrad hos kjøttfé. Det ble imidlertid ikke oppnådd varmgang i tallen, og tallen ble derfor forholdsvis kald og våt. På tråkkbelastede arealer, som ved fôrhekken, ble tallekvaliteten etter hvert så dårlig at den gikk på bekostning av god dyrevelferd. Flere av problemene som oppstod hadde med forsøksbetingelsene å gjøre. Med høyere tørrstoffinnhold i råflis og fôr, separat eteareal og god drenering, mener vi at vi kunne oppnådd en tørrere talle, mer optimale miljøforhold for mikrobene og bedre dyrevelferd. Feltforsøket i melkekubesetninger viste at det generelt er mulig å oppnå god produksjon og dyrevelferd også hos melkekyr på flisbasert talle. Dette forutsetter imidlertid at det investeres mye tid og flis til drifting av tallen. Økonomiske beregninger viser at treflis er billigere en halm, men at produksjon av flis og driften av tallen innebærer et betydelig merarbeid for bonden. Anbefalinger for etablering og drifting av flistalle til storfé er gitt.
Forfattere
Camilla Tobiassen Henrik Brøseth Mari Bergsvåg Siv Aarnes Beate Banken Bakke Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Rapporten beskriver DNA-analysen av 1224 prøver (899 ekskrementprøver, 314 hårprøver og 10 vevsprøver og 1 blodprøve) fra brunbjørn (Ursus arctos) samla inn i Norge i 2010 gjennom det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt. Året 2010 er det andre året på rad hvor en landsdekkende innsamling blir gjennomført. Prøvene ble DNA-analysert med 8 ulike STR-markører og en kjønnsspesifikk test. Av de 1224 prøvene var 831 (68 %) prøver positive for brunbjørn, noe som er en økning i forhold til 2009 (63 %). Fra disse prøvene ble det identifisert 166 individer av brunbjørn (53 hunnbjørn og 113 hannbjørn), der 106 individer (64 %) var tidligere påvist i Norge. Resultatene våre viser at antallet bjørn (166) og kjønnsfordelingen (32 % hunner) er omtrent det samme som 2009 (164 individer og 30 % hunner). Det ble som tidligere påvist flest bjørn i fylkene Hedmark, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark. Prosentandelen gjenfunn varierte i de ulike fylkene og i forhold til 2009, med en høy andel gjenfunn i Nord-Trøndelag og Troms (ca. 70 %), mens Finnmark hadde en relativt lav andel gjenfunn i 2010 (53 %). Nytt av året 2010 er at det også er påvist en hunnbjørn i hvert av fylkene Nordland og Sør-Trøndelag, og at det ble påvist en hannbjørn i hvert av fylkene Akershus og Sogn og Fjordane. Basert på antallet hunnbjørn (n=53) har vi også estimert antallet ynglinger i Norge i 2010 til å ha vært 6,2. I tillegg viste utvida DNA-analyser at mitokondrie- DNA fra en annen art kunne påvises i ca. halvparten av de brunbjørn-negative ekskrement prøvene. DNA, brunbjørn, Ursus arctos, STR, mtDNA, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, STR, mtDNA, monitoring, Norway
Forfattere
Oddvar Ottesen Jim Treasurer Richard FitzGerald Jack D´Arcy Julie Maguire David O´Neill Céline Rebours Evgenia DunavyeskaSammendrag
One approach to sea lice treatment is to stock fish such as ballan wrasse into sea cages. However, the wild capture of large numbers of wrasse has come under scrutiny by environmentalists, while salmon farmers prefer reared disease-free wrasse to wild ones. The domestic production and use of ballan wrasse may therefore be a sustainable and innovative alternative to wild capture. This concept is the main focus of EcoFish – a 3-year transnational project financed by the European Regional Development Fund, the Northern Periphery Programme, and both private and governmental grants. The partners involved include the Faculty of Biosciences and Aquaculture at the University of Nordland, Bioforsk Nord, Ardtoe Marine Laboratory, the Carna Research Station, and the Indigo Rock Marine Research Centre. Associate partners are the Scottish Salmon Producers’ Organisation (SSPO), The Scottish Salmon Company Ltd, Bord Iascaigh Mhara, Daithi O’Muruchu Marine Research, Fjord Industrial Research Station Ltd, Kvarøy Fish Farm Ltd, and the Murmansk Marine Biological Institute. Several technical and biological obstacles must be overcome before wrasse hatchery techniques are fully developed and farmed juveniles can be stocked into salmon cages. Broodstock management, egg production and larval rearing are currently being examined. This paper presents the techniques delopped during the project for the maintenance of productive ballan wrasse broodstocks, capable of providing year-round supplies of eggs, and to use these eggs to develop commercially applicable methods for the continuous production of post-larvae for ongrowing. There is also a focus on the rearing of wrasse from weaning to sizes suitable for transfer to sea cages, so they are developing procedures for rearing wrasse in the hatchery to ensure maximum survival and rapid growth to enable wrasse to be stocked after a short ongrowing period. Lastly the field application and testing of ballan wrasse for lice control in salmon is being tested, and this includes trials to assess their effectiveness under working conditions in aquaculture environments.
Forfattere
Britt Henriksen Oscar Hovde BerntsenSammendrag
Denne rapporten er frå dei første kontrollerte utprøvingane på dyr av NoFence elektroniske gjerdesystem, prototype1, utvikla av Oscar Hovde Berntsen. NoFence er eit elektronisk gjerdesystem som skal fungere som eit usynleg gjerde ved at dyra får ei korrigering ved kryssing av ei satt grense. Grensa blir satt ved bruk av GPS-signal. Når dyra nærmar seg den usynlege grensa vil dei få eit lydsignal som varsel, som aukar i styrke proporsjonalt med kalkulert avstand frå grensa, før dei til slutt vil få eit straumstøyt om dei ikkje snur. NoFence-prototype1 vart prøvd ut på seks villsauer, seks geiter og tre fjordårslam av rase Norsk kvit og krysning spæl/trøndersau, i løpet av beitesesongen 2010 og 2011. Utprøvinga viste at både sau og geit kan lære systemet med å snu på lyd utan å få straumstøyt. Det trengs derimot gode GPS-forhold ved opplæring av NoFence-systemet. Det var individuell forskjell hos både sau og geit i kor sterk reaksjonen var på straumstøyt, og det såg ut til at ulike individ opplevde ubehaget frå straumstøytet ulikt. Det var viktig for både sau og geit å følgje flokken, og om eitt dyr gikk ut trossa dei andre ubehaget ved straumstøyt og følgde etter. NoFence-prototype1 såg heller ikkje ut til å halde dyra inne om dei hadde stor motivasjon til å gå ut av beitet. Geita såg ut til å stresse meir ved bruk av NoFence, enn ved normalåtferd og ved tilvenning av systemet mot fysisk gjerde. Det er derimot usikkert om mykje handtering og vêrforhold kan ha virka inn. Det såg ikkje ut til at sauene stressa ved bruk av NoFence, men det trengs vidare utprøving i forhold til stress over lengre tid både hos sau og geit. NoFence-systemet må utviklast vidare da prototype1 ikkje var driftssikker nok. Til sist i rapporten er det sett opp planer for vidare utbetring og utvikling av klave, og vidare utprøving i forhold til dyras velferd.