Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Om våren er iveren stor etter å komme i gang med jordarbeidinga. Da kan det være lurt å ha litt is i magen og vente til jorda er «smuldrende» før man starter. Husk at kjøring på for fuktig jord gir mest pakkeskade, og da hjelper det ikke en gang med tvillingdekk. Firehjulstrekk gjør kanskje at du enkelt kommer fram, men jordstrukturen blir ikke mindre skadet av denn grunn.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Andelslandbruk er direkte omsetning og dialog mellom gårdbrukere og forbrukere. Opplegget er at forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon, for en avgrenset periode om gangen, og får så ut sin andel av grønnsaker, frukt og bær utover i sesongen. Det er nå etablert tre andelsgårder i Norge.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
«I flere år har vi ønsket å lage en bestemmelsesnøkkel for meitemark, hvor man slipper å ta markene inn under lupe eller mikroskop for å bestemme dem til art,» sier Christopher Lowe. Han er ansvarlig redaktør for en nettside om britiske meitemarkarter. Siden er også aktuell for norske forhold, siden vi har flere av de samme artene av meitemark. Mer om meitemark på norsk: Bestemmelsesnøkkel for meitemark (Bioforsk temaark) Meitemark gir god jord (Bioforsk temaark) Studer meitemark ved å grave jordprofil (Bioforsk temaark) Meitemark og jordforbedring (Økologisk småskrift) Effekter av ulike dyrkingssystemer på tetthet og biomasse av meitemark (artikkel som pdf)
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Marit Helgheim Jan Netland Joralv Saur Kirsten Tørresen Kjell WærnhusSammendrag
Forsøksresultater fra middelprøving 2008 - luket rapport
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Over 7 % av landbruksarealet i Tsjekkia drives nå økologisk pr 2008. Det utgjør hele 3130 000 dekar med gras, korn, vin og grønnsaksproduksjon. Mange tsjekkiske og andre europeiske matvarekjeder reklamerer med egne økologiske merkevaremerker. Til dette trengs det både råvarer og produktforedling. Til tross for stor etterspørsel, opplever bøndene at markedet enda er for usikkert og dårlig organisert. Tsjekkia har et stort potensial som produsent av økologiske råvarer og foredla produkter, noe som siste års vekst i antall økologiske foretak viser. I 1990 var det 3 (!) økologiske gårder i Tsjekkia, mens man i 2007 altså passerte 1300. I 2005 var det drøyt 800 øko-gårder.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Hva kan man forvente seg når man legger om fra konvensjonell til økologiske melkeproduksjon? Endringer i produksjonen, økonomien på økologiske melkebruk etter omlegging og kunnskap om hva som motiverte bøndene til å legge om er blitt undersøkt av NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning). Regnskapet til 32 økologiske melkebruk fordelt over hele landet og en spørreundersøkelse blant 23 av brukerne ligger til grunn for resultatene. Den gjennomsnittlige økologiske melkebonden er 49 år, mann, gift/samboer og har landbruksutdanning. De fleste la om produksjonen gradvis og har økt det totale arealet med i gjennomsnitt 116 dekar ved å leie jord. Utfordringer bøndene møtte i starten av omlegginga: Praktisk løsning for lufting av dyra o.l Byhets og negative naboer Janteloven Mange regler å sette seg inn i Psykiske hindringer, det vil si egne holdninger Frykt for dårlige avlinger Holdninger fra Tine og kjøttsamvirket Bygningsmessige løsninger Les mer om hele saken på Agropub, og NILF sin hjemmeside hvor også hele notatet kan lastes ned.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
I det danske prosjektet VegQure fant man at forekomsten av naturlige sopper var høyere i økologiske dyrkingssystemer sammenliknet med konvensjonelle. Disse soppene er med på å regulere omfanget av skadedyr i grønnsaker. Prosjektet registrerte også at det var færre overvintrende kålfluepupper i de økologiske systemene.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er mange plantevernmidler som er godkjent mot ugras, men bare noen av dem er tillatt brukt i grøntanlegg. Endringer kan skje fra år til år. Plantevernmidler blir som regel godkjent for en 5 års-peride, før de revurderes av Mattilsynet. Oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg finnes på Plantevernguiden.no. I denne artikkelen gis en oversikt over ugrasmidler som er godkjente for bruk i 2008
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Familien Podstavek driver økologisk mjølk- og kornproduksjon nær Praha. Gården drives allsidig og med stor egeninnsats. Det var optimisme og gjestfrihet som møtte oss da vi besøkte dem i februar 2008. Les mer i vedlagte fil...
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Liv NilsenSammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) er en av de fremmede plantene som i dag er i sterk ekspansjon på sandstrender, sanddyner og tangvoller, og som bidrar til å utkonkurrere hjemlige arter. Også mange verneområder har stor invasjon av rynkerose. I arbeidet med Norsk svarteliste 2007 (Gederaas m fl 2007) var rynkerose en av de 25 planteartene som risikovurdert og arten ble vurdert til å utgjøre høy risiko for stedegent biologisk mangfold.