Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Dei driftstekniske forsøksresultata frå kystskogbruket, kyst- og fjordfylka frå Vest- Agder i sør til Finnmark i nord omfattar mange artiklar og rapportar, og noko har til dels ikkje vore publisert. I dette dokumentet har vi samla gamle og nyare prestasjonstal vi meiner kan ha interesse for det praktiske skogbruket - særlig når ein skal investere, planlegge drifter eller gjere økonomiske berekningar. Der undersøkingar frå kyst- og fjordstroka manglar, er det teke med nokre resultat frå andre strok av landet samt gjennomsnittstal for kostnader frå kystfylker og kommunar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ugrasmidlet Primus (florasulam) er skånsomt mot timotei, men effektivt mot balderbrå. I motsetning til enkelte andre ugrasmidler, spesielt Hussar, har bruk av dette ugrasmidlet liten betydning for valg av vekstreguleringstrategi i timoteifrøenga. Selv om Primus kan virke bra mot balderbrå også ved litt forsinka sprøyting, bør vi av hensyn til vekstreguleringseffekten unngå tankblandinger av Primus med CCC eller Moddus. I stedet bør vi bruke Primus kort tid etter vekststart, og CCC eller Moddus ved begynnende strekningsvekst to til fire uker seinere.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Principles of pesticide resistance and resistance management
Sammendrag
Systemet med etterkontroll og etterregning er basert på Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk av 12.12.03 som ble endret 13.06.06 med ikrafttredelse 01.07.06 og det er forskriften slik den lød fra denne datoen som er grunnlaget for denne etterkontrollen. Beregningene i etterkontrollen er gjennomført i henhold til Retningslinjer for beregning av råvareverdier i prisutjevningsordningen for melk fra SLF fastsatt 12.12.03 og på de prinsipper for etterkontroll som er utviklet gjennom NILFs foregående etterkontroller. Kontrollen av prisutjevningen har som formål å undersøke om markedsregulators faktiske (gjennomsnittlige) råvareverdiuttak er i samsvar med de forutsetninger som er satt i Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk. For å ivareta dette formålet er det nødvendig å gjøre beregninger for hele varespekteret inndelt etter de respektive grupper i utjevningen. For å kunne få informasjon om utviklingen i råvareverdi på enkelte sentrale produkter, har SLF bedt om at NILF utarbeider en detaljert kontroll som omfatter i alt 31 enkeltprodukter. Vi har nå et system med én målpris på all melk. Målprisen kombinert med avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen skal være utgangspunktet for markedsregulators prissetting i markedet og industriens faktiske råvarekostnader. For å kunne gjennomføre en etterkontroll for halvåret som forskriften foreskriver, har vi lagt sammen veid noteringspris og satsene for avgifter og tilskudd i de ulike gruppene. Med bakgrunn i disse råvarekostnadene er NILF bedt om å regne gjennomsnittlige faktiske råvareverdier for andre halvår 2006. Markedsregulator registrerer noteringsprisen ukentlig, og for andre halvår 2006 var den veide noteringsprisen 3, 838 kroner. […]
Forfattere
Eivind Vangdal Lars SekseSammendrag
Boka inneheld i alt 68 artiklar som vart presenterte under det 8. Internasjonale Plomme- og Sviske-symposiet skipa til i Ullensvang, Noreg 5.-9. september 2004. Artiklane er grupperte i kapitla Genetiske ressursar og genetikk, Foredling, Sjarka-virus, Grunnstammer, Sortar, Fruktkvalitet og Økonomi. I tillegg inneheld boka opningstalane som vart framførte i starten på symposiet.
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bringebær (Rubus idaeus) og molte (R. chamaemorus) er nære slektninger i Rubus familien. Rød bringebær er et økonomisk viktig bærslag, og det finnes mange ulike sorter. Av molte finnes det derimot bare fire kommersielt tilgjengelige sorter. Disse sortene er kloner selektert fra frøpopulasjoner. Det er en økende interesse for bær i dagens marked. Bær inneholder store mengder antioksidanter og anbefales som en del av den daglige dietten. Sorter av bær foredlet med hensyn på økt kvalitet er derfor av stor interesse.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
For Jordbærproduksjonen i Valldal finnst det sikre tal for avling og modnigstid gjennom snart 40 år. Dette kan saman med klimadata brukast i reknemodellar for å prognosere avling og modningstid. Lange tidsrekker og sikre data gir sikre prognoser som kan vere eit godt hjelpemiddel for både jordbærdyrkar og omsetning.
Forfattere
Espen HauglandSammendrag
Foredraget gir en innføring i arbeidet med FoU-programmet for arktisk landbruk og naturbruk. Programmet er et samarbeid mellom landbruksnæring, samvirkeorgansisasjoner, forvaltning og forskningsinstitusjoner med mål om å utvikle landbruk og naturbruk under nordlige betingelser.