Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Uttesting av Ecomotive A01 renseanlegg for gråvann for fritidsbolig i henhold til norm for uttesting av gråvannsrenseanlegg for fritidsboliger, utarbeidet av Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Bioforsk. Testen er gjennomført i laboratorium på UMB over 68 dager. Nominell belastning har vært 600 liter per døgn. Det er utstedt sertifikat som viser hovedresultater fra testen.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Uttesting av Klargester renseanlegg for gråvann, GW 001, for fritidsbolig i henhold til norm for uttesting av gråvannsrenseanlegg for fritidsboliger, utarbeidet av Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Bioforsk. Testen er gjennomført i laboratorium på UMB over 68 dager. Nominell belastning har vært 400 liter per døgn. Det er utstedt sertifikat som viser hovedresultater fra testen.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Nedlagt deponi ved Åmodt i Vestby kommune. Fylkesmannen har satt krav til overvåkning. Bioforsk Jord og miljø har på oppdrag fra Vestby kommune gjennomført overvåkningsprogram for å følge opp sigevannspåvirket vann og resipienten Åmodtbekken. Det er gjennomført to befaringer med prøvetaking i 2007, samt en periode med logging av sigevannspåvirket utløpsvann. Ut fra undersøkelser i 2007 er det ikke påvist at dagens utslipp av sigevann reduserer vannkvaliteten i Åmodtbekken vesentlig.
Sammendrag
Det er planlagt etablering av ny barnehage i Skar leir. I første omgang opptil 160 barnehageplasser i administrasjonsbygningen i leiren. Bioforsk Jord og miljø har i den anledning utarbeidet søknad om utslippstillatelse, samt gjennomført prosjektering av gråvannsrenseanlegg for avløpsvann fra planlagt barnehagedrift.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Økologiske griser bør rusle rundt på ei frodig, grønn eng, og spise mest mulig plantemateriale og minst mulig kraftfôr. De må gjerne grave seg en søledam, men de bør ikke traske rundt i søle til langt opp på skinkene. Driftsopplegget skal selvsagt være miljøvennlig, og ikke forsyne nærliggende vassdrag med næringsstoffer som kan bli algemat.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Prosjektet "Frafallet blant norske økobønder ? hva er årsakene?" (2007-08) har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bønder som meldte seg ut av den økologiske sertifiseringsordningen og dermed ut av Debio mellom 2004 og 2007. Spørreskjemaet ble også sendt til en kontrollgruppe med bønder som drev økologisk i 2006. Alle bøndene i undersøkelsen hadde et driftsomfang som gjorde at de var kvalifisert til å motta produksjonstilskudd. Resultatene ble sammenstilt med opplysninger fra Statens landbruksforvaltning om arealer og dyretall. Et urovekkende resultat er at 25% av dagens økobønder planlegger å melde seg ut av Debio-ordningen i løpet av 5-10 år. Av dem som vil slutte er det 20% som vil legge ned drifta, 40% som vil gå over til konvensjonell drift, og hele 40% som vil drive etter økologiske retningslinjer, men uten Debiogodkjenning. Når det gjelder dem som har meldt seg ut, er det 55% av disse som nå driver konvensjonelt. 10% har startet opp igjen som Debiobønder,16% har lagt ned drifta, og 18% hevder at de driver etter økologiske retningslinjer uten sertifisering. Siden Debio-sertifisering er en forutsetning for å motta tilskudd til økologisk produksjon er det overraskende at så mange bønder er interessert i økologisk landbruk, men ikke godkjenningsordningen. For mye byråkrati med Debiosertifisering og ?kontroll ble da også oppgitt som den klart viktigste årsaken til utmelding av dem som hevder å drive etter retningslinjene, men uten Debio-inspeksjoner. For dårlig lønnsomhet og usikkerhet rundt landbrukspolitikken var også viktige årsaker til utmelding, mens sosiale forhold som manglende støtte fra familie og naboer var av liten betydning. Resultatene blir nå analysert statistisk, og bearbeidet ved hjelp av en teoretisk beslutningsmodell.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Prosjektet "Frafallet blant norske økobønder ? hva er årsakene?" (2007-08) har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bønder som meldte seg ut av den økologiske sertifiseringsordningen og dermed ut av Debio mellom 2004 og 2007. Spørreskjemaet ble også sendt til en kontrollgruppe med bønder som drev økologisk i 2006. Alle bøndene i undersøkelsen hadde et driftsomfang som gjorde at de var kvalifisert til å motta produksjonstilskudd. Resultatene ble sammenstilt med opplysninger fra Statens landbruksforvaltning om arealer og dyretall. Et urovekkende resultat er at 25% av dagens økobønder planlegger å melde seg ut av Debio-ordningen i løpet av 5-10 år. Av dem som vil slutte er det 20% som vil legge ned drifta, 40% som vil gå over til konvensjonell drift, og hele 40% som vil drive etter økologiske retningslinjer, men uten Debiogodkjenning. Når det gjelder dem som har meldt seg ut, er det 55% av disse som nå driver konvensjonelt. 10% har startet opp igjen som Debiobønder,16% har lagt ned drifta, og 18% hevder at de driver etter økologiske retningslinjer uten sertifisering. Siden Debio-sertifisering er en forutsetning for å motta tilskudd til økologisk produksjon er det overraskende at så mange bønder er interessert i økologisk landbruk, men ikke godkjenningsordningen. For mye byråkrati med Debiosertifisering og ?kontroll ble da også oppgitt som den klart viktigste årsaken til utmelding av dem som hevder å drive etter retningslinjene, men uten Debio-inspeksjoner. For dårlig lønnsomhet og usikkerhet rundt landbrukspolitikken var også viktige årsaker til utmelding, mens sosiale forhold som manglende støtte fra familie og naboer var av liten betydning. Resultatene blir nå analysert statistisk, og bearbeidet ved hjelp av en teoretisk beslutningsmodell.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
For å øke forbruket av økologisk mat på lengre sikt, er det viktig å nå unge konsumenter. Bioforsk leder et europeisk forskningsprosjekt om mattilbud i skolen. Deltakerlandene har svært ulike ordninger, og andelen økomat varierer mye. Hva kan vi lære av hverandre for å finne innovative strategier til økt bruk av økologiske matvarer, i skolen og på andre arenaer?
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Undersøkelse av 470 separate avløpsanlegg i Nes kommune sommer-høst 2008. Tilstandsvurdering og registrering i WebGIS avløp. Oppsummering og beregning av renseeffekt og forurensningsbelastning.
Forfattere
Anne-Kristin Løes Benjamin Nölting Niels Heine Kristensen Roberto Spigarolo Carola Strassner Gun Roos Minna Mikkola Bent Egberg MikkelsenSammendrag
For å øke forbruket av økologisk mat på lengre sikt, er det viktig å nå unge konsumenter. Bioforsk leder et europeisk forskningsprosjekt om mattilbud i skolen. Deltakerlandene har svært ulike ordninger, og andelen økomat varierer mye. Hva kan vi lære av hverandre for å finne innovative strategier til økt bruk av økologiske matvarer, i skolen og på andre arenaer?