Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Steffen Adler Åshild T. RandbySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er aktuelt å dyrke korn til kraftfôr for økologiske melkeprodusenter i Nord-Norge. For å få høyt nok proteininnhold i totalrasjonen må kornet vanligvis suppleres med proteinrikt kraftfôr for eksempel fiskemel eller erter.
Sammendrag
Når en skal etablere ny vegetasjon etter terrenginngrep eller ved etablering av grøntanlegg, er det svært viktig at jordas egenskaper blir tilpasset vegetasjonen som skal etableres. For å etablere et plantesamfunn som kalkeng trengs annen jord enn når en skal etablere parkvegetasjon med store løvfellende trær. For å etablere vegetasjon i veiskråninger er det viktig at massene har liten erosjonsrisiko, og gir rask etablering av gras. Mange av eksemplene som nyttes i denne artikkelen er fra Fornebu, der det siden 2000 er etablert store områder med grøntanlegg. På Fornebu er noen arealer dominert av engsamfunn, grasbakker og skog med naturlikt preg, andre arealer gir et mer parkmessig inntrykk.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Betydning av struktur ved kompostering, måling av FAS, dokumentering og prøvetaking.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Det er dokumenter at krekling har høyt innhold av antioksidanter som kan ha gunstig helsemessig effekt. For å få høyest mulig innhold av antioksidanter i bærene er det viktig å høste ved riktig tidspunkt. For videre foredling til produkter er prosesseringsmetode viktig for å bevare det gunstige innholdet av antioksidanter. Det er store ressurser av krekling i Norge som kan utnyttes til ulike produkter for mat og helse.
Forfattere
Britt I.F. HenriksenSammendrag
Økologisk Ku-Komfort er eit rådgjevingsopplegg utvikla for å sikre god dyrevelferd i økologisk mjølkeproduksjon. Det er eit rådgjevingsopplegg som skal stimulere til samtale og diskusjon om dyras velferd på garden, og ikkje berre ein statusrapport. Dermed får gardbrukaren hjelp til å forbetre eller oppretthalde dyras velferd på garden. Rådgjevingsopplegget er førebels bruka i prosjektsamanheng, men i samarbeid med Helsetenesten for storfe blir det jobba for å få til eit forenkla tilbod.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Kulturlandskapet på Neshalvøya har mange og store kvaliteter som er lett tilgjengelig for almenheten og danner grunnlag for verdiskapning i reiselivssammenheng. Hele halvøya er i større eller mindre grad preget av tradisjonell landsbruksdrift og utgjør et godt ivaretatt jordbrukslandskap som ikke har vært utsatt for skjemmende «moderne» inngrep. Neshalvøyas kulturlandskap gir et helhetlig inntrykk både visuelt og ved at de funksjonelle sammenhengene mellom tun, innmark og utmark fortsatt er meget tydlige. Driftskontinuitet og spor fra ulike tidsperioder gir landskapet tidsdybde. Det er dokumentert at bosettingshistorien går tilbake til eldre jernalder. Mest tydelig er preget av jordbruksvirksomhet ved de for Vestlandet typiske gardstunene med flere velstelte bygninger fra 1700- og1800-tallet, dyrka mark og ulike gamle kulturmarker. Mange av bygningene har særpreg, stor grad av autentisitet og dermed stor bevaringsverdi. Også småbruks-, husmanns- og naustmiljøene bidrar med natur- og kulturhistoriske verdier som er viktige for helheten i Neshalvøyas kulturlandskap. Driftstilpasninger og forekomst av flere forskjellige gamle kulturmarker og landskapselementer gjør at Neshalvøyas kulturlandskap har stor betydning for det biologiske mangfoldet både på landskaps-, naturtype- og artsnivå. Rundt Nesvatnet har landskapet mosaikkpreg med ulike kulturmarkstyper, dyrka mark, mer eller mindre trekledde koller, åser og åkerholmer samt randsoner langs vannet, bekken, veien og skogen. Frukthagen på Nestunet og jordnøttengen på Sydnes er to spesielt velutviklete, artsrike og i dag sjeldne kulturmarker. De er i god hevd og derfor særlig viktige å bevare. Flere gamle beitemarker og styvingstrær på Nestunet har blitt restaurert i senere tid, noe som også bidrar til opprettholdelse av det biologiske mangfoldet. Tydelige spor etter dyrking, beiting, styving, setring og uttak av tønneband finnes også på de gamle husmannsbrukene, i utmarka og på Flatesvik- og Nernæsholmen. Hansvågen hører til et større beitet utmarksområde og har fortsatt et tydelig beitepreg med en karakteristisk lyselskende flora. Hansvågen representerer også kulturhistoriske verdier knyttet til den tidligere bruken som tørkeplass for nøter og til steinalderfunn like i nærheten. Det er aktiv landbruksdrift på tre bruk på Neshalvøya med melkeproduksjon, sauehold og skogsdrift. Melkeproduksjonen har nylig blitt lagt ned på et av de tre brukene, men landbruksproduksjonen på de to andre har i stedet blitt utvidet med kjøp av melkekvote og ulike typer reiselivstilbud. De kulturhistoriske og biologiske verdiene på Neshalvøya er i stor grad tilrettelagt for turister og besøkende, spesielt på Nestunet. Denne allsidige utviklingen av kulturbasert turisme og arbeidet for å ivareta kulturlandskapsverdiene på Nestunet har blitt belønnet med både Hordalands kulturlandskapspris, Kvam herads kulturpris og Stiftelsen Norsk Kulturarvs Olavsrose. […]